Bjørnegård (gård i Bærum)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Bjørnegård»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjørnegård
Monet red houses bjornegaard snow norway 1895.jpg
Claude Monets maleri av de røde bygningene i snøen i 1895.
Rydda: Vikingetiden
Utskilt: Jong
Sted: Bjørnegård
Fylke: Viken
Kommune: Bærum
Gnr.: 51
Type: Matrikkelgård
Adresse: Slependveien 1
Postnummer: 1338 Sandvika

Bjørnegård er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 51. Det var en ¾-gård og ble senere en fullgård, som ca. år 1000 ble skilt ut fra Jong. Navnet kommer av mannsnavnet Bjørn.

Historie

Gården var opprinnelig en del av innmarka på Jong. Bjørnegård var senere en del av Nesøygodset, og lå fra 1682 til 1766 under KreftingfamilienBærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte den opp. Bjørnegård hadde 2 teinesteder i Sandvikselva.

I 1828 hadde gården 105 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kyr og 10 sauer. I 1939 hadde gården 105 dekar totalt, hvorav 55,3 var jordbruksareal. Brukeren W. Brynhildsen hadde 2 gamle hester, 2 kyr, og 42 høns. Han dyrket 21 dekar havre, 6 dekar poteter, 1,5 dekar kål, 0,3 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 0,2 dekar purre, 0,3 dekar selleri, 0,3 dekar persille og 0,2 dekar tomater. I frukthagen var det 45 ftukttrær og 56 bærbusker.

Gården var i P. H. Matthiessens eie mot slutten av 1800-tallet, og Abraham Hesselberg-Meyer kjøpte den i 1903, og sønnen Fredrik Hesselberg-Meyer vokste opp her.

Kampebråtan

Utdypende artikkel: Kampebråten Kalkfabrik

Kampebråtan var husmannsplass under Bjørnegård. Den ble solgt fra gården så tidlig som i 1792. Gårdsnr. 51/8. Ble solgt til Caspar Donato Brambani i 1876.

A/S Sandvikens Kalkfabrikk og Teglværk

Utdypende artikkel: Sandviken kalkfabrik og teglverk

Dette var en stor, moderne kalkfabrikk som var i drift til 1899. Fabrikken lå der Brambanigården ligger idag.

Militær eksersisplass

Akers Dragonkompani hadde ekserserplass på Bjørnegård fra 1770 til 1776 før det flyttet til Fusdal i Asker.

Annen drift

Jenny Bjørnson (tidl. gift med Bjørnstjerne Bjørnsons sønn Bjørn) kjøpte Bjørnegård i 1892 og drev pensjonat hvor mange kunstnere bodde, deriblant Claude Monet. Monet malte 28 bilder under sitt 3 måneder lange opphold i 1895.

Frikirken kjøpte gården og drev bibelskole fra 1946 til 1977 og solgte til Stiftelsen Bjørnegård Ettervernshjem i samarbeid med Dikemark sykehus. Siden da har stedet vært brukt for psykiatrisk behandling, fra 1998 av Bærum kommune og er nå kommunalt ettervernshjem, med navnet Bjørnegård psykososiale senter.

Bjørnegårdsjordet er blitt industriområde. Fabrikken Tomten ble i 1906 bygd på parsellen Myrvang som var utskilt før 1903 til Edvard Lillehagen, som var en av Bærums Skiklubs kongepokalvinnere 1889. Fjellrabben Merrahaugen er regulert til kirketomt.

Eksterne lenker


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Bjørnegård (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.89371260023597° N 10.504500637072747° Ø