Borghild Hammerich
Borghild Hammerich f. Schmidt (født 2. mars 1901 i Bergen, død 8. september 1978 i Oslo) var organisasjonsmenneske og filantrop. Hun er per 2016 den siste som ble gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Hun er særlig kjent for sin innsats med å organisere Danskehjelpen under andre verdenskrig.
Slekt og familie
Hun var datter av vognfabrikant Lauritz Peter Schmidt (1873–1946) og Petra Marie Mortensen (1873–1958).
Den 15. januar 1921 ble hun gift med kaptein og senere kontreadmiral i den danske marine Carl Hammerich (1885–1945), som var sønn av grosserer Louis Hammerich og Eleonora Liisberg.
Nesten fire år etter at hun ble enke, den 1. februar 1949, ble hun gift med pianist og senere professor Robert Dankwart Leo Riefling (1911-1988).
Liv
Borghild Schmidt vokste opp i Bergen. Faren drev da hun ble født med produksjon av vogner, og senere gikk han over til å lage bilkarosserier. Etter skolegang i Bergen gikk hun videre på skole på Lillehammer. Deretter fulgte et opphold på en klosterskole i Paris. Tjue år gammel gifta hun seg med Carl Hammerich og bosatte seg i København. Hun kom raskt i kontakt med den norske kolonien i Kongens stad, og ble et sentralt medlem der.
Da både Norge og Danmark ble angrepet av Tyskland i april 1940 var hennes mann sjef for admiralstabel og avdelingssjef i marineministeriet. For Danmarks del ble det en umiddelbar kapitulasjon. Kampene i Norge ble mer langvarige, og bildene av utbomba byer og gårder i brann gjorde et sterkt inntrykk på danskene i København. Borghild Hammerich tok initiativ til å samle inn klær til nødlidende i Norge. Den første sendinga gikk av sted høsten 1940, og ble mottatt av Norges Røde Kors i Oslo. Fra sommeren 1941 fikk de ikke lenger utførselstillatelse for klespakkene, men det viste seg at det var mulig å sende mat i stedet. Det var da blitt enda mer prekært, for rasjoneringa var betydelig strengere i Norge enn i Danmark. Spesielt i byene, hvor det var dårligere tilgang på grønnsaker og melk enn på landet, var det klart at barn kom til å trenge tilskudd av ernæringsrik kost.
Hjelpearbeidet ble offisielt organisert av Den norske Damekomité, men etter hvert ble det et utvida begrep. Blant annet var Carl Hammerich sterkt engasjert i arbeidet. Man holdt likevel på navnet på hjelpeorganisasjonen, ettersom det var mindre problematisk å få aksept fra tyskerne på den måten. Pakkene ble en tid sendt til privatadresser, som man fikk tak i gjennom venner og kjente, gjennom tilreisende og gjennom korrespondanse med folk i Norge.
Det ble etter hvert klart at dette ikke var nok. I mars 1942 tok Carl Hammerich inititativet til å stifte Hjælpefonden av 1942. Han tok seg av pengeinnsamling og innkjøp, mens Borgild Hammerich og Damekomiteen leda arbeided med å sende pakkene og å utvide kontaktnettet i Norge. Folk over hele Danmark var med på å lage pakkene, som så ble sendt i sekker og kasser med båt til Oslo eller med tog gjennom Sverige. Operasjonen økte voldsomt i omfang: I 1941 ble det sendt 510 pakker, og i 1945 ble det sendt 183 881.
På nyåret 1942 reiste Borghild Hammerich til Norge for å knytte kontakter. Hun besøkte suppestasjoner, sykehus og fengsler, og kunne se at maten fra Danmark ble godt tatt imot. I begynnelsen var mottaket basert kun på frivillighet, men etter hvert som omfanget økte, kom også menighetspleien og kommunale myndigheter med i arbeidet. Utdeling av suppe til skolebarn starta i 1943, og flere skoleleger konstaterte at dette var livsviktig for barn og ungdom. Totalt ble det sendt 32 700 tonn varer til en verdi av 51,5 millioner kroner.
Mot slutten av 1944 var Carl Hammerich engasjert i arbeidet med å planlegge en redningsaksjon for skandinaviske fanger i konsentrasjonsleirene, det som skulle bli De hvite bussene. Han samarbeida nært med den norske diplomaten Niels Christian Ditleff. Nær juletida 1944 ble han så arrestert av Gestapo. Den 21. mars 1945 ble Gestapos hovedkvarter i København bomba av allierte fly, og Carl Hammerich omkom i dette angrepet.
Borghild Hammerich ble for sin innsats i krigsårene utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.
I 1946 var Borghild Hammerich med på å grunnlegge Fondet for dansk-norsk samarbeid. Omkring 16,5 millioner kroner fra Danskehjelpen, som man ikke hadde rukket å bruke før krigens slutt, ble overført til fondet som grunnkapital. Hammerich ble generalsekretær for fondet, noe hun var til sin død. Fondet kjøpte inn to eiendommer, Lysebu på Voksenkollen i Oslo og Schæffergården i København.
Hun ble i 1949 gift med den norske pianisten Robert Riefling. Fram til 1972 bodde de i Danmark, og i 1973 begynte han å jobbe på den nye Norges musikkhøgskole i Oslo. Hun tok hans etternavn, med Hammerich som mellomnavn, men er først og fremst kjent bare som Borghild Hammerich - og det er det som ble stående på hennes gravminne i Æreslunden.
Litteratur og kilder
- Borghild Hammerich i Historisk befolkningsregister.
- Nøkleby, Berit: Borghild Hammerich Riefling i Norsk biografisk leksikon.