Brenningen av Telavåg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Forsideoppslag fra Norsk Tidend om brenningen av Telavåg, 3. juni 1942.

Brenningen av Telavåg var represalier etter en trefning mellom medlemmer av Kompani Linge og tyske styrker i bygda TelavågSotra den 26. april 1942. Bygda ble, som eneste sted i Norge, jevnet med jorda den 30. april 1942.

Trefningen

Telavåg var et viktig sted for Englandsfarten. Lokalbefolkningen var patriotisk innstilt, og Shetlandsgjengen og SIS rekrutterte blant de sjøvante innbyggerne. Tidlig om morgenen den 26. april 1942 ankom seks mann fra tysk Sipo og tre fra Statspolitiet bygda. Bakgrunnen for dette skal ha vært et en mann fra Statspolitiet kom til Telavåg dagen før for å lete etter radioutstyr. På grunn av en misforståelse ble han tatt for å være motstandsmann, og tilbudt skyss til England. Han oppdaget også at noen gjemte seg i Laurits Telles hus. Han varslet Sipo, som så aksjonerte.

To av tyskerne, hauptsturmführer Gerhard Berns og untersturmführer Henry Bertram stormet inn i Laurits Telles hus, hvor de fant to mann fra Kompani Linge som grep til våpen. De to tyskerne og en av de norske politimennene falt. Det samme gjorde Lingemedlemmet Arne Værum, mens Emil G. Hvaal ble hardt såret.

Det ble gjennomført en razzia i bygda, der man fant betydelige mengder våpen, ammunisjon, radioutstyr og matvarer som var smuglet inn fra England.

Represaliene

Fordi to medlemmer av Sipo hadde blitt drept var den tyske reaksjonen kraftig. Josef Terboven reiste til Telavåg for å overvåke aksjonen. Samtlige hus ble sprengt og brent, alle dyr ble ført bort og alle båter ble senket. Alle menn mellom 17 og 60 ble sendt til Sachsenhausen. 31 av de 72 som ble sendt dit døde i konsentrasjonsleiren. De andre innbyggerne satt internert i Norge til mai 1944. Hvaal ble, sammen med Laurits Telles sønn Lars Telle skutt i Trandumskogen i oktober 1943.

Den dagen Sipo-mennene ble gravlagt ble også atten menn skutt på Trandum som represalier. De atten utgjorde Ålesundsgjengen, og hadde blitt tatt under forsøk på å seile til England. De hadde ingen forbindelse med Telavåg.

Goebbels skal etter aksjonen ha notert i sin dagbok at om nordmmenene ikke kan lære å elske tyskerne, skulle de i alle fall lære å frykte dem.

Represaliene etter trefningen var et av tiltalepunktene ved Nürnbergprosessene.

Telavåggata i Oslo ble navngitt i 1947 til minne om hendelsene i Telavåg.

Litteratur