Brugata 3c (Oslo)

Pause på Splitkeinfabrikken i Brugata 3c 1937. Otto Frydenlund står som nummer to fra venstre. Til høyre for ham sitter Bjarne Iversen (nærmest) og Trygve Gundersen (bak mannen med pipe). På skiltet ser vi at Aamodt Damefrisør holdt til i 2. etasje.

Brugata 3c i 2009. Grønnsakshandel, slakter og lekebutikk.

Foto: Ida T (2009).

Bygården Brugata 3c er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891.

Skipionerene

Adressa 3C er ikke minst tett knytta til familien Østbye. Her dreiv på slutten av 1800-tallet Anders Østbye fargeri og renseri, under firmanavnet A. Østbye. I 1900 lå fargeriet ifølge folketellinga i en «særskilt bygning». Sønnen Marius hadde da overtatt virksomheten. Men det var særlig dennes sønn Peter Schou Østbye som skulle gjøre gården kjent. Her starta han og brødrene skifabrikk tidlig på 1900-tallet. I 1919 skilte brødrene lag som forretningspartnere, men Peter overtok Brugata 3c. Her utvikla han på 1930-tallet landets største skifabrikk, nemlig Splitkeinfabrikken.

Folkloristen Thor Gotaas skriver at «Splitkein var et utklekningssted for skiløpere og skimakere». Utøvere stakk innom Brugata 3c «vel vitende at Østbye spanderte middag og ga godkjøp mens de snappet opp utstyrsnytt og annet sladder». På fabrikken i Brugata ansatte Østbye flere av landets beste skiløpere, blant annet Oddbjørn Hagen og Bjarne Iversen. Men det var dårlige arbeidsforhold i gården. Thor Gotaas skriver at «Sjauingen i den trange Brogata 3C krevde ekstrahjelp, og de leide inn løsarbeidere som ventet utenfor om morgenen. De fleste lempet to bunter på skulderen og vinglet inn. Råsterke Olav Lian bar tre-fire stabler uten å snuble». Seinere flytta Østbye virksomheten til Storgata.

En interessant side ved fabrikkens historie er at Peter Schou Østbye ble gift med Halldis Neegård, en av de fremste antisemittiske ideologene i Nasjonal Samling. Hun hadde altså en sterk tilknytning til Brugata, som hadde en betydelig andel jødiske beboere.

Skjorter og kommunister

I 1933 lå det også en skjortefabrikk på adressen 3c. Her bodde og arbeidet Gustav Adolf Skagsfjord (født 1886) med kona Edit. Hun var født i Värmland, og var en av mange svenske innvandrere i Brugata på denne tida.

Den kjente NKP- og SV-politikeren Reidar T. Larsen (1923-2012) og hans kone Thea Hauglie flyttet inn i gården like etter at de giftet seg i 1949. «Den første delen av deres liv sammen var hardt og en daglig kamp for tilværelsen under kummerlige forhold i loftsetasjen i Brugata 3 c i Oslo», skriver to av Reidar Larsens brødre i sitt minneord over ham i avisa Gudbrandsdølen Dagningen (GD) 1. mars 2012. Utover etterkrigsårene ble nummer 3C tilholdssted for Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, Oslo og Akershus distrikt.

Nummer 3C i dag

I 2009 finner vi blant annet en slakter på adressen Brugata 3c. Bedriften går blant annet under navnet Brugata Halal. Her selges kjøttvarer blant annet til Oslos muslimske befolkning, og selv om den er svært populær har ikke butikken alltid hatt det beste ryktet.

Kilder og litteratur

• Folketellingen 1933, Oslo byarkiv
• Gotaas, Thor: Skimakerne. Historien om norske ski, Oslo 2007
• Oslo kommune 1960: Til ungdom i Oslo, Ungdomsnemda
• Brogade 3c i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
• Brogaden 3c i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet

Eksterne lenker

• Brugata 3c (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.