Splitkeinfabrikken

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Grunnleggeren Peter Schou Østbye i årene rett før krigen
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Pause på Splitkein-fabrikken i Brugata 3c.
Foto: Ukjent (1937).

Splitkeinfabrikken (fra engelsk: split cane) var en skiprodusent. Den ble etablert av Peter Schou Østbye i 1935 i Brugata 3c i Oslo og overtatt av Laila Schou Nilsen i 1947. Fabrikken flyttet i 1950 til Hønefoss, og i 1979 ble den nedlagt.

Etablering

Østbye tok i begynnelsen av trettiårene patent på en ny skitype, en limtreski satt sammen av opp til 20 deler. Patentet på dette hadde han kjøpt fra Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk.[1] «Splitkeinskien» kombinerte letthet med styrke og var mye bedre enn den gamle heltreskien av ask eller bjørk. Den nye skien ble straks svært populær, både i Norge og i utlandet, med lisensfabrikkene i flere europeiske land, USA og Canada. Østbye ble svært velstående.

Splitkeinfabrikken fikk Grand Prix på Verdensutstillingen i Brüssel i 1935.

Salg

Østbye måtte selge fabrikken i 1947, etter at han hadde fått et meget høyt erstatningskrav mot seg i en landssvikdom, samtidig som at patentene ikke ble ivaretatt og løp ut, slik at royaltyinntektene fra utlandet ble borte. Disponent ved fabrikken i overgangsperioden da Østbye satt i varetekt på Ilebu var den tidligere motstandsmannen Knut Møyen.

I 1950 flyttet fabrikken til Hønefoss. I tillegg til ski produserte fabrikken også hagemøbler, campingutstyr og seilbåter (bla. Killing).

På 1950- og 1960-tallet var Splitkein-ski dominerende i norsk skisport, men i likhet med andre norske produsenter av treski fikk også Splitkeinfabrikken problemer i konkurransen med importerte glassfiberski og måtte innstille driften i 1979.

Referanser

Eksterne lenker