Bygdesager i Skedsmo
Bygdesagene var uprivilegerte oppgangssager i grender og bygder. Disse vanndrevne sagene ble vanligvis bygd ved en bekk som bare i flomtider kunne drive et vasshjul, og det var gjerne i vårløsninga og i større regnværsperioder. Der vannføringa var liten, bygde man demninger der det ble samlet vann til saga kunne settes i gang. De første vannsagene hadde ett sagblad.
Oppgangssaga kom i bruk i Sagelva i Skedsmo i 1520-åra, og senere (?) ved bekkene på Skjetten, Skedsmokorset og i Leirsund. Både i Sagelva og ved bekkene ble det også bygd møller og bekkekverner. Å drive saga med vannkraft var en etterlikning av melkvernenes driftsmåte som hadde vært i bruk i over 200 år. Bekkekvernene ble ofte ble drevet av en kvernkall istedenfor et vasshjul.
En bygdesag kunne bare skjære til privat bruk på det lokale markedet som vanligvis var naboer eller andre i bygda eller grenda. Her ble det sagd bord og planker til gårdenes bruk. Bygdesager skulle bare skjære vannkantede bord og planker, såkalte einskjæringer. Dette ble i praksis ordnet ved at en skar to bakhuner av stokken før selve bord- eller plankeskuren kunne begynne. På de privilegerte sagbrukene derimot ble stokken reinskåret først.
Forbudet mot å skjære for eksport på bygdesager ble gjentatt i en forordning i 1795, men 8. juni 1818 ble forbudet opphevet. Da kunne enhver som hadde sag på egen grunn, skjære tømmer av sin egen skog og selge det. Helt fri ble sagbruksnæringen 1. januar 1860 ved at sagbruksprivilegiene ble opphevet.
Slike sager hadde flere betegnelser, f. eks. vannsag, flomsag, bekkesag, sagmølle, spillvannssag, sagkvern, gårdssag eller bondesag.
Bygdesagene i Skedsmo:
| Navn | Nevnt første gang | Nedlagt | Beliggenhet | Merknad |
|---|---|---|---|---|
| Branderudsaga | I skattematrikkelen 1666 | Drevet av oppdemmet vann fra Stampetjernet. | ||
| Fossumsaga | Bygd i 1670 | Var nedlagt i 1802 ifølge jordavgifta dette året. | Ved Ringnesbekken | Saga var privilegert fra 1798 til den ble nedlagt. |
| Holmsaga | 1600-tallet | Revet omkring 1840 | Ved Holmsbekken | Satt opp nytt vanndrevet sagbruk i 1898. Flyttet i 1922 og drevet med elektrisitet. |
| Lukesaga | Ifølge stattholderskapets skatteregnskap i 1665 hadde saga vært i drift noen år. | 1877 | Ved Lukebekken | Nye sagbruksbygninger reist i 1891 |
| Saga på Nordre Karterud | Saga hadde vært ute av drift noen år da den ble satt i drift igjen i 1670. | |||
| Ringnessaga | Nevnt i ei tingbok 1667 | Ved Ringnesbekken | ||
| Solbergsaga | 1836 |
Se også
Kilder og litteratur
- Norsk historisk leksikon
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Side 1141-1160 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nettstedet til Norsk sagbruksmuseum: Oppgangssagas tidsalder.
- Oppgangssag på lokalhistoriewiki.