Byggevirksomhet ved Kjeller flyplass før 1940
Byggevirksomheten på Kjeller før 1940 var ganske omfattende, spesielt sett i forhold til de vanskelige konjunkturene. Det er i dette kapitlet søkt å gi en best mulig oversikt over årene fra starten fram mot krigsutbruddet i 1940. Med støtte i denne teksten er det knyttet inn tilhørende tegninger og foto som hver for seg og samlet gir et innblikk i Kjellers utvikling i disse årene. Det kan neppe kalles en fullstendig oversikt, men den gir kanskje et visst innblikk i en sprangvis utbygging som ikke alltid fulgte en stramt opptrukket plan.
Trebygninger i tidlig fase
De første hangarene var enkle bygninger – for en stor del prefabrikerte konstruksjoner. Alt lå derfor vel til rette for at Strømmen Trævarefabrik sto for leveranse og oppføring av de aller første. Fabrikken er nevnt i to ulike sammenhenger. Først i 1912: Hangar for 3 aeroplaner på Kjeller oppsatt på tre uker av Strømmen Trævarefabrik. Senere om hangar ved Kjellerbekken: Hangaren for "to aeroplaner med tilstøtende verkstedsrum fra Strømmen Trævarefabrik" lå rett ved Kjellerbekken, og rett ved Flykafeen som senere ble Hauglids kolonialbutikk.
Murmester Sverre Andersen
I mellomkrigstiden var det murmester Sverre Andersen som tok seg av de fleste byggeoppdragene. Andersen bodde på Tuterud nær Kjellerholen, derfra hadde han kort vei til flyplassen. I årene før krigen tok han hånd om både store og små byggejobber – innenfor og utenfor flyplassgjerdet. Andersen var åpenbart en som likte å ha orden på ting, og han ser ut til å ha tatt godt vare på tegningene etter hvert som de enkelte prosjektene ble ferdigstilt.
Våren 2021 ble det aktuelt å rydde hans gamle bosted for salg, og hans etterkommere Hilde K. Andersen og Bjørn S. Andersen bestemte seg for å donere hans tegninger fra Kjeller til prosjekt Kjellerhistorien. Dette var til meget stor hjelp for å gi en mest mulig komplett fremstilling av historien fra disse årene.
Staselig port fra 1936
Tegningen av port og gjerde fra 1936 kan stå som et godt symbol på Kjellers posisjon. Solide stolper for både port og gjerde, tegnet av arkitekt og meget forseggjort. Selve Riksvåpenet er sirlig innlagt i arbeidstegningen! Tegningen er supplert med foto av porten både fra krigens dager og fra 2021. Det var ved denne porten det utspant seg en dramatisk situasjon under en flyktningtransport hvor 20 mennesker lå i skjul under en presenning på lasteplanet. En knottsekk på taket av lastebilens førerhytte hadde kommet så nær bilens generator at det tok fyr. Både flyktningene og flyktningelosene var da i ytterste livsfare. Les mer om dette under Carl Fredriksens Transport.
Murmester Sverre Andersen på Tuterud 1936.
Etter bombingen 29. april 1944. Den fine porten fra 1936-37 er heldigvis intakt. Påskriften av bildet lyder "Våbenlager og WC etter bombingen 1944".
Noen eksempler på kontrakts- og bekrivelsesdokumenter i original
Fra Sverre Andersens arkiver har vi også hentet fram noen dokumenter som gir et godt innblikk i datidens avtaleformularer.
Kontrakt for bygging av ny port 1937. Side 1.
Kontrakt for bygging av ny port 1937. Side 2.
Tilbud for bygging av ny port 1937.
Arbeidsbeskrivelse for bygging av ny port 1937. Side 1.
Arbeidsbeskrivelse for bygging av ny port 1937. Side 2.
Arbeidsbeskrivelse for bygging av ny port 1937. Side 3.
Fotokavalkade
Her følger en fotosamling som kan gi et innblikk i Kjellers utvikling i mellomkrigsårene.
Hangaren ved Kjellerbekken kom tidlig på plass. Skisse.
Hangar for flyfabrikken. Norsk luftfartsmuseum.
Hærens flyskoles bygg, «tårnbygget», reist 1923. I forgrunnen bautaen over falne.
Hovedinngangen fra Fetveien før 1937.
Den gamle hovedinngangen sett i retning mot den nye porten som kom i 1937.
Den gamle hovedinngangen sett mot Kjellerholen.
Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen. 1937.
Hærens Flyveskole 1937. Foto Bryde.
Ingeniørvåpenets forslag til nytt anlegg for Jagerbataljonen 1937. Foto HAG/Riksantikvaren. Ikke realisert.
Nytt tilfluktsrom 1939 ble plassert rett under oppkjøringen mot Kjeller gård. Tegninger 1939 av Dr. Ing. Aas-Jakobsen. Foto HAG/Riksantikvaren.
Skytebane var ett av Sverre Andersens mange varierte oppdrag. 1939.
Jagerbataljonens hangar reist i 1939 ble BMW-verksted under okkupasjonen, sterkt skadet både ved 1943- og 1944-angrepene. Den nærmeste delen er «Fotobygget» som står og er fortsatt i bruk. Foto Akershusbasen.
Trafokiosk ved Mosesvingen for Lillestrøm komm. E-verk. 1939.
Flyfabrikkens flyskur etter flere bombetreff 9. april 1940. Fem av de nye flyene var ferdige ved krigsutbruddet. Fotokilde Jo Bakken.
Tårnet med luftvernstilling i april 1940. Både det norske flagget og hakekorsflagget på stangen. Fotokilde Jo Bakken.
Kaserne 1 for Flybataljonen i Sørumsbakken, Vestre Sørum gård i bakgrunnen. Påbegynt i 1939, fullført av tyskerne. Nederste ble kalt Adolf Hitler, den øverste Herman Göring.
Nederste kaserne Adolf Hitler.
Øverste kaserne Herman Göring.
Flyplassen med hangarer 1943. Lenger bak Flyvebyen, Dompa-anlegget og Kjeller gård.
Sentralt plassert vakthus
Vakthuset hadde en viktig funksjon. Det inneholdt: • Kjellers sentralbord • Fjernskrivere mv • Vaktfolk, sivilt ansatt.
Litteratur og kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjeller flyplass 75 år 1912-1987. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Muntlig kilde: Roald Hansen.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |