Christian IVs norgesreiser

Christian IV, oljemaleri av Pieter Isaacsz.

Christian IVs norgesreiser markerte en økt interesse for Norge og de ressurser som kunne hentes ut av riksdelen. Christian IV inntok tronen i 1588, og hans første norgesreise fant sted tre år etter. Da var han fjorten år gammel og han skulle hylles som den nye kongen av det norske adelskapet og framtredende borgere på Akershus slott. Faren Fredrik II hadde da vært død i tre år.

I alt besøkte han Norge over 25 ganger, det nøyaktige antall reiser er litt usikkert. Ingen annen dansk-norsk konge har så ofte tatt turen til den nordlige delen av riket. Kong Christian må derfor ha vært en reiseglad mann, men enda viktigere var nok at han var ekte interessert i Norge og mente at det her var store rikdommer som bare ventet på å bli utnyttet. Foreløpet er bare noen få av besøkene skildret her.

1591

Denne reisen til Oslo, som byen fortsatt het den gangen, ble innledningen til en rekke norgesbesøk. Den unge kongen var enormt vitebegjærlig og kunnskapsrik og hadde i tillegg stor livsappetitt. Han holdt det gående fra tidlig om morgenen til langt på kveld ­ og kanskje natt. Det begynte med korrespondanse og mer eller mindre viktige bestemmelser for rikets innvånere om morgenen ­ lenger ut på dagen gikk det mer over i løssluppenhet og festligheter. Besøkende til hoffet har fortalt at selv om kongen av og til nærmest var døddrukken og måtte hjelpes i seng seint om kvelden, så var han frisk og rask og klar til nye oppgaver om morgenen. Han var ingen syvsover, heller. Klokka fire var han parat til å ta fatt. Nå er det slett ikke sikkert at kongen var noe mer drikkfeldig enn fintfolk flest den gangen. Hadde kong Christian vært den drukkenbolten som han delvis har fått som rykte, ville han nok ikke klart å utrette alt det han gjorde, for eksempel ikke skrive alle de brevene som er bevart med hans lett kjennelige håndskrift. Få eller ingen av dem bærer preg av høy promille. Et mulig unntak er det rasende brevet han sendte svenskekongen Carl IX under kalmarkrigen. Her bruker han uttrykk som «Du skulle skamme deg, du gamle narr», men da hadde den svakelige Carl først utfordret ham til duell mann mot mann for å få avgjort stridighetene på den måten.

Kongen hadde mange påfunn som vi kan synes litt merkelige. På en av reisene til Norge bestemte han seg for å reise som en ukjent. Ingen av verken mannskap eller følget hans på skipsflåten fikk lov til å kalle ham ved hans kongelige navn. Nei, han var bare en høyst alminnelig skipskaptein, Christian Fredriksen. Denne hr. Fredriksen førte skuta si langs norskekysten helt til Kola-halvøya den våren i 1599. Siden det var 8 båter i det følget, trodde vel de færreste at det bare var en simpel sjøkaptein som hadde ledelsen. Han ble nok gjennomskuet, og helst tok han vel ikke akkurat det så alvorlig ­ selv om han, trolig mest som spøk, hadde forkynt dødsdom for de som røpet hvem han var. En viktig grunn til reisen skal være at store deler av Nord-Norge på et kart var farget som svensk landområde. Synet av dette kartet hadde gjort kongen rasende og han bestemte seg vel for å reise nordover som et signal til svenskekongen: hold fingrene av fatet!

1599

Dette året gjennomførte kongen en lengre reise langs norskekysten.

1602

I mars 1602 besøkte kong Christian Akershus festning og reiste deretter til gården Sem i Øvre Eiker, som kongen nå overtok. Her var han for å inspisere mulighetene for norsk bergverksdrift. Sem ligger mellom Vestfossen og Hokksund. I august samme år kom han tilbake, og da tilbrakte han nær tre måneder på Akershus og Sem. Også ved denne anledningen sto mulighetene for bergverksdrift på programmet. Dronningen Anna Cathrine fulgte kongen på denne reisen.

1624

I april 1624 gikk kongen i land på Bragernes. Han red til Sandsvær for selv ta i øyensyn stedet der det ble funnet sølv og hvor det nå var gruver i drift. På tilbakeveien reiste han innom Akershus og sendte 2. mai ut et brev som bl. a. forkynte grunnleggelsen av bergstaden «Konningsberg» og anleggelsen av landets første kjørevei fra Haugsund (Hokksund) til denne nye bergstaden. August - september samme år kommer han tilbake til Bragernes, tar veien om Sem og Kongsberg, før han via Stavern reiser til Akershus. På denne turen inspiserer han smeltehytta i Eiker samt Sølvverket og byplanen på Kongsberg.

Han stakk også ut nytt byanlegg i Oslo etter en stor brann der. Oslo ble dermed hetende Christiania, senere Kristiania, de neste tre hundre årene.

1635

I 1635 var kongen tilbake og besøkte på nytt bl.a. Sem gård og Kongsberg.

1646

På Christians siste norgesreise i 1646 reiste han til Akershus, Kongsberg og Arendal.

Kilder og litteratur

• historieboka.no. Råtekst skrevet av Olav Såtvedt.