Christian Blunck (1824–1877)
.png)
Peter Joachim Christian Blunck (født 9. april 1824 i Kiel i Holstein, død 12. mars 1877 i Christiania) var landets første autoriserte rørlegger og etablerte landets første rørleggerbedrift med navnet C. Blunck i Christiania i 1852.
Bakgrunn
Da skotten James Malam i 1845 fikk konsesjon for 30 år, og to år senere dannet selskapet Christiania Gascompagnie, hadde han tidligere stått for gassverket i Hamburg, og han hadde her hatt en særlig god erfaring med to unge rørleggere, Christian Blunck og Johann Werner fra Hamburg, og han sørget for å få begge disse til Christiania i 1848 da Christiania Gasværk skulle anlegge sitt ledningsnett rundt i byens gater. Dette nettet trengte jernrør, og Norge manglet kompetanse på dette da vannrørene var uthulte trestammer.
Samtidig med sine store oppgaver for gassverket, drev Blunck også med anleggs- og innstallasjonsarbeid for vann og avløp.
Han bodde disse første årene i Storgata 23, hvor Folketeaterbygningen ble oppført i åra 1932-1935.
C. Blunck
Utdypende artikkel: C. Blunck
I 1852 etablerte han seg med egen rørleggerforretning - C. Blunck, som den første rørleggerforretning i landet. Det er litt usikkert hvilke steder han opererte fra den første tiden, han synes i 1855 å drive fra Tomtegata 3 på Vaterland og er i 1857 registrert i den daværende bygården i Storgata 23, hvor han også bodde. Virksomheten og familien flyttet en gang før 1859 til den daværende bygården i Grensen 2, som Blunck kjøpte.
Virksomheten ekspanderte hele tiden, og ble raskt utvidet med armaturfabrikk og kobber- og blikkenslagerverksteder. Senere kom også rørgrossistvirksomhet til. i 1859 ble han offentlig autorisert som rørleggermester, som den første i Norge.
En tidlig og viktig kunde var Christiania magistrat som for å sikre byens vannforsyning gikk på denne tiden igang med å bytte ut de gamle trerørene med jernrør. Dette ble en viktig årsak til firmaets ekspansjon. Ved denne anledningen bestemte også magistraten at fra 1859 måtte man ha offentlig autorisasjon for å kunne legge hoved- og stikkledninger for vann. Blunck var den første av de tre som tidllig fikk slik autorisasjon, han ble offentlig autorisert 31. august 1859 av Christiania magistrat. De to andre var hans gamle kollega Johann Werner og Wilhelm Nessler (1836–1926).
I Kalender for Christiania by for 1861 er firmaet omtalt som produsent «af alle slags Apparater til Gasbelysning samt Vand- og Dampindretninger. Fabrikationen af enkelte af disse Artikler beskæftiger 5 a 10 Arbeidere. Fabrik og Udsalg i Grændsen No. 2».
7. mars 1872 ble Christian Blunck borgerbrev til å drive som handelsborger, smed gjørtler, kobber- og blikkenslager, snekker samt maler og lakkerer.
Blunckgården
Utdypende artikkel: Eventyrgården (Oslo)
Ekspansjonen medførte et større plassbehov og i 1871 kjøpte Blunck en tre dekar stor tomt i byens beste strøk som strakte seg helt bort til Thorvald Meyers eiendom i Karl Johans gate 37 og fylte slik store deler av Karl Johan-kvartalet. Her oppførte han den store bolig- og forretningsgården Blunckgården med adresse Kristian IVs gate 8-10 hvor også hans bedrift flyttet inn, men beholdt lokalene i Grensen son utsalg.
I bakbygningen startet Christiania tekniske skole og holdt til her fram til skolen fikk egen bygning i Cort Adelers gate i 1889. Gården ble revet i 1981 for å gjøre plass til bygningen til Det Norske Teatret.
C. Bluncks videre utvikling
Firmaet C. Blunck holdt det gående lenge, ved Bluncks død ble driften overtatt av hans svigersønn Christian Emanuel Fischer (1846–1935) fram til 1904, og det gikk da ut av familien da ingen av Bluncks sønner overtok. Det ble da et aksjeselskap, med navnet C. Blunck A/S. Deler av virksomheten ble solgt ut, blant annet det mekaniske verkstedet i 1929. Rørleggervirksomheten ble i 1938 videreført som Eide og Hauge A/S. I 1972 gikk C. Blunck & Co. sammen med AS G. Christensen og Norsk Rørhandel AS i selskapet Blunck-Christensen AS. Tallrike sammenslåinger og oppkjøp i bransjen fulgte, og det er per 2023 i rørgrossisten Brødrene Dahl AS, en del av Dahl Optimera Norge, som er eid av det internasjonale konsernet Saint-Gobain at en kan finne de firmamessige sporene etter Norges første rørleggerbedrift.
Familie
Blunck ble gift 31. juli 1850 med Mathilde Erichsen (1827–1882), født i Drammen, og de fikk tilsammen ni barn, fem døtre og fire sønner. To av døtrene døde ganske unge, de øvrige var
- Marie Therese Blunck (1852–1928), gift med Christian Emanuel Fischer (1846–1935)
- Wilhelmine Elise Blunck (1851–1921), gift med Jens Fredrik Kaarsberg-Hansen
- Ludvig Blunck (1854–1929)
- Frithjof Blunck (1858–?)
- Christiane Blunck (1863–?)
- Magnus Christian Blunck (1865–1930)
- Sverre Wilhelm Blunck (1867–1893)
Ved folketellingen i 1870 bodde familien i Kirkegata 36.
Odden
I 1863 fikk han bygget sveitservillaen «Odden» på Ormøya som sommer/ferievilla. Eiendommen ble for øvrig i 1893 solgt til Olaus og Agathe Backer Grøndahl som tok den i bruk som bolig.
Sykdom og død
Det høye aktivitetsnivået og store byggevirksomhet slet på helsa og Blunck hadde også diabetes. Han fikk etter hvert svekket helse.
Tre måneder før hans død ble det ordnet at svigersønnen Christian Emanuel Fischer skulle overta driften av familiebedriften, da alle hans egne fire sønner var mindreårlige.
Blunck er gravlagt på et familiegravsted på Vår Frelsers gravlund.
Kilder
- Hoff, Truls: Blunck gjennom 100 år. Utg. [Blunck]. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oppføring hos Gravplassetaten
- Historikk i Personalhåndbok 2006 for Brødrene Dahl AS; nedlastet 12. april 2023
- Christian Blunck i Historisk befolkningsregister.
- C. Blunck i folketelling 1870 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.