Dag Frøland
Dag Frøland (født 16. september 1945 i Volda, død 26. januar 2010 i Oslo) var revyskuespiller, revyforfatter og revysjef. Han var en sentral skikkelse i norsk revy på 1970- og 80-tallet, med revyer preget av glamour, kjendisparodier, maskeringskunst og litterære tekster.
Famile
Dag Frøland var sønn av tannlege Jakob Sivert Halkjelsvik Nesset (1906-1985) og Synnøve Frøland (1911-1992), og var bror av lege, professor Stig Frøland (1940-). Han ble gift i 1968 med teaterprodusent Jorunn Ragnhild Bye (1943–), ekteskapet oppløst 1984. Frøland var oldebarn av Sivert Halkjelsvik (1834-1913), kalt Skjerva-Sivert, skipsfører og båtkonstruktør som i 1869 lanserte båttypen møringsbåt ("møringen").
Liv og virke
Dag Frøland var født i Volda, men familien flyttet da han var tre måneder gammel. Han vokste opp i Aurdal i Valdres, i Fredrikstad og på Veitvet i Oslo. Han tok eksamen artium ved Oslo katedralskole i 1964 med meget godt resultat, og begynte deretter på medisinstudet. Etter første avdeling hoppet han av studiet for å satse på revy på heltid.
Frøland debuterte i radio som 7-åring, på plate som «Lille Dag» i 1956, og som revyforfatter og skuespiller i 1962. Han slo gjennom som revyforfatter med Brød og sirkus for Leif Juster på Chat Noir i 1971. I 1973 slo han gjennom som revyskuespiller i Einar Schankes Gledeshus. I 1976 hadde han sin første egne revy, Kjære Landsmenn, på Chat Noir, hvor han var revysjef, iscenesetter og hovedforfatter. I årene fram til 1990 satte han opp en rekke revyer.
I 1970-årene laget han også et stort antall radioprogrammer og ble landskjent med serien Har du lyst, har du lov, med Tore Ryen.
I 1990-årene var han i en periode aktiv som skarp petitjournalist i Oslo-pressen, blant annet med spalten Con amore i Aftenposten, og ga ut platen Fra den vakre til den vise i 1996. Han trakk seg deretter i en periode tilbake fra offentlighetens lys, før han mot slutten av livet igjen ble mer synlig. Han vakte i en periode oppsikt med å bære blåfarget skjegg.
Dag Frøland ble i 2000 tildelt Leonardstatuetten for sin mangeårige innsats for norsk revy. Han takket nei til å motta Kongens fortjenstmedalje i gull i 2005.
Dag Frølands revyer
| Dag Frøland-revyer | Årstall | Spillested |
|---|---|---|
| Kjære landsmenn | 1976-77 | Chat Noir |
| Brød og sirkus | 1979-80 | Chat Noir |
| Levende lys | 1981-82 | Chat Noir |
| Syvende himmel | 1983-84 | Chat Noir |
| Slottstappet revue royale | 1984-85 | Chateau Neuf |
| Norge i våre hjerter | 1985-86 | Chat Noir |
| La Belle Epoque | 1987-88 | Chat Noir |
| Kanal Frøland | 1989-90 | Chat Noir |
Ettermæle
I forbindelse med Dag Frølands 50-årsdag skrev Jan E. Hansen blant annet følgende i Aftenposten 16. september 1995:
| Som ung gutt banket Dag Frøland på dørene i Chat Noirs lokaler, presenterte seg på høfligste vis, nærmest fornem i måten å bukke på, hvorefter han spisset munnen og fremførte sitt andragende om den gunst å få overvære en prøve på høstens revy. Han kan ha vært 15 år gammel. Denne personen, som det ikke er vanskelig å se for seg, er en av de ytterst få iblandt oss som hadde programmert seg selv til å gå i sine idolers fotspor. Han visste kanskje ikke hva det ville kreve, men var desto mer overbevist i sin sjel om at alt annet enn revy ville gi ham et uslere liv. På den tid, da The Beatles fikk sitt gjennombrudd, og fettsleik var innarbeidet mote, hadde den lille mannnen satt seg fore å bli Karl Gerhards efterfølger i det sosialdemokratiske Norge. | ||
Frøland etterlot seg rundt 2000 tekster, flere hundre melodier og en rekke lyd- og bildeopptak.
Dag Frøland er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin mor.
Kilder og referanser
- Aftenposten 16. september 1995, artikkel, Frøland 50 år.
- Svend Erik Løken Larsen i Norsk biografisk leksikon om Dag Frøland.
- Wikipedia om Dag Frøland.
- Dag Frøland i Historisk befolkningsregister