Dory (1886)
| Dory (1886) | |
|---|---|
| |
| Båttype | Dory |
| Lengde | 17,1 fot |
| Største bredde | 5,7 fot |
| Antallbordganger: | 4 |
| Antall rom | 4 |
| Antall årepar | 2 |
| Byggeår | 1886 |
| Framdriftsmidler: | Årer |
| Kommune | Kinn kommune |
| Lagstilhørighet: | Kystkulturlaget i Vågsøy |
| Nåværende eier: | Kystkulturlaget i Vågsøy |
Doryen i Kystlaget i Vågsøys eie ble bygd i 1886 og var en hjelpebåt, som ble brukt under fiske med line eller juksa. Den har følgende dimensjoner: Lengde ca. 5,2 m. Bredde ca. 1,75 m. Dybde i riss ca. 0,7 m.
Doryer som hjelpebåt vil nok for de fleste være ensbetydende med snurpedory, som var i bruk da en ikke hadde notvinsj eller kraftblokk. Langt mindre kjent i dag er de doryene som var brukt under fiske med line eller juksa. Disse doryene ble gjerne kalt lofotdoryer. En slik dory har Kystkulturlaget i Vågsøy fått som gave fra Willy Blålid. Kanskje er det den eneste som fortsatt finnes i dette distriktet.
Doryen var hjelpebåt for en skøyte som het Anna. Den tilhørte Jørgen Blålid (1886-1972). Skøyta hadde lugarplass til et mannskap på 6-7 mann, og var mellom annet brukt på Lofotfisket.
Om bord i Anna hadde de 2 doryer. Den som Kystkulturlaget har fått, er den nyeste, den eldste er gått tapt. En er kjent med at det i nærområdet hvor doryen kom fra, også var to andre båter som hadde denne typen doryer. Ifølge Martin Blålid var det to mann om bord i en slik dory. Det er keiper bak fremste og tredje tofte, men ikke bak tofte nr. 2 forfra. En må derfor regne med at rom mellom 2. og 3. tofte ble brukt som fiskerom.
En vet at slike doryer ble bygget i Bjørkedalen. Den har flat bunn, og tofter og binger er løsbare. Akterspeil, sider og stevn er utoverhellende slik at det var mulig å stable den ene opp i den andre på dekket i moderfartøyet som også kunne være et fiskedampskip. Doryer var også i bruk i Nordfjord etter at fiskedampskipene var tatt ut av bruk. I Årbok for Nordfjord 1998 er det skrevet om en ulykke med en slik dory i midten av 20-årene.[1]
I forbindelse med Helder-ekspedisjonene finner en tittelen dorybas. (F. T. 23.03.31) Om disse ekspedisjonene finner en i Fiskarsoga for Sogn og Fjordane: «På desse ekspedisjonene der det delvis stod utanlandsk kapital bak, var det òg ein del frå Sogn og Fjordane som var med som mannskap. Fisket etter kveite og torsk blei drive som linefiske frå doryar, …»[2]
Om opprinnelsen til bruk av slike doryer finner en også i Fiskarsoga (s.99): «Det var derfor eit stort framsteg då ein i byrjinga av 1890-åra tok til å bruke lettare doryar etter amerikansk mønster. Ein av føregangsmennene på dette området var Lars Ask frå Askvoll. Denne Ask var litt av ein eventyrar som farta vide omkring, m. a. var han nokre år i Amerika der han dreiv fiske ved New Foundland. Seinare kom han til Ålesund for å ta skippereksamen, og då var han med på å lære sunnmøringene å bruke doryar.»[3]
Som det framgår av ovenstående, ble slike doryer tatt i bruk her til lands i 1890-årene. I en notis i Fjordenes Blad er det opplyst at en av de første fiskedamperne her i distriktet var utstyrt med 6 doryer. Så seint som i begynnelsen av 50-årene vet en at de var i bruk under Lofotfisket.
Fotnoter
- ↑ Årbok for Nordfjord. Vol. 32. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen: s. 182.
- ↑ Johansen: s. 99
Kilder og litteratur
- Innsamling av data: Dagfinn Hessevik
- Johansen, Karl Egil. Fiskarsoga for Sogn og Fjordane 1860-1980. Utg. Universitetsforlaget. 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.