Dronningens gate (Trondheim)

Dronningens gate ved krysset med Nordre gate.

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1910–1914).

Dronningens gate i Midtbyen i Trondheim ble regulert og navngitt etter Hornemannbrannen i Johan Caspar de Cicignons byplan av 1681. Den gikk da fra Kjøpmannsgata til Prinsens gate, og ble etter bybrannen i 1842 forlenga fram til Hospitalsgata. Da gata fikk navn, var Charlotte Amalie av Hessen-Kassel dansk-norsk dronning (gift med Christian V), men det er uklart om gatenavnet var ment å vise spesifikt til henne, eller om det er et generisk navn.

I den vestre delen av gateløpet er en del eldre trehusbebyggelse bevart og benyttes i hovedsak til bolig. Fra St. Olavs gate til Hospitalsgata er Dronningens gate nå regulert som gatetun.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
1a	1881	Offentlig bad	Oppført for Trondhjems Varmbadeanstalt som åpnet i 1884. Byens første bad for almennheten som holdt det gående frem til 1954. Før 1681 sto Hieronymusgården her. I 1789 ble eiendommen solgt av enkefru Karen Hammer Røst til Christian Oeding.
1b	1861	Skole	Pikerealskolen oppført på en eiendom som lenge hadde stått tom 1858–1861. Fra 1900 til 1968 holdt Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum til her. Senere kontorer for flere avdelinger i Trondheim kommune.
2	1954	Kontorbygg	Tidligere Trygdekassens gård. I dag holder Domstoladministrasjonen til her. I 1611 nevnt som Skottegården. Firma C. L. Schreiner utvidet sitt bryggeri her i 1858. (Senere Trondhjems Bryggeri). Det igjen ble kjøpt opp av Aktiebryggeriet i 1918. Nedlagt som sådan på denne adresse rundt 1930. Nå etablerte Trondhjems Tobaksfabrik seg her. (No-To-Fa). Fabrikkbygningen ble skadet i brann i 1953 og revet året etter. Området ble omregulert. Under gravning av kjeller i 1897 fant man rester av en kirkegård, som ble konkludert å være Klemenskirkegården.
3	1874	Kontorbygg	Oppført for Nordenfjeldske Kreditbank som holdt til her til 1970 (fra 1962 som Forretningsbanken). Før 1874 Ridehuset. Senere Fokus Bank. Bygningen har også adresse til Søndre gate 10.
5	1897	Hotell	Britannia Hotel. Tidligere Gunnerusgården og Schultgården.
6		Bolig/forretningsbygg	Tidligere 2-etasjes hjørnegård i tre fra Dronningens gate ned Søndre gate. Her holdt Strindens Sparebank til fra 1892 før de bygde en større murbygning der også Søndre gate 13 inngikk. Byens første annonse for en motorvogn (Benz & co.) ble fremmet av Carl B. Aas fra denne adressen i januar 1900.
7	1958	Kontorbygg	Bennetts gård, Nordengården. I tidligere bygning med samme navn holdt Strinda kommune og Strindens Sparebank til 1854–1873.
8			Omregulert til Søndre gate 12. Byfogd Christen Justsen fikk skjøte her i 1682. Hans enke ble gift på ny med generaltollforvalter Tyrholm og ble svigermor til Niels Krog. Sønn av biskop Krog. Han fikk skjøte her i 1712. På 1700- og 1800-tallet Grambowgården, Bejergården og Realskolen. Den var en av byens prydbygninger. Senere etter brannen i 1841 ble en ny gård som senere ble kalt Mogstadgården flyttet hit fra gården By i Stod. En gave som ble oppført av Realskolen.
9a	1908	Forretningsbygg	Anker Andersen-gården. Eldre bygning ødelagt i brann 1841, og nybygg oppført. Dette ble revet 1908, og dagens bygning ble oppført av Ingvald Anker Andersen, ark. Axel Guldahl sr. I dag huser bygget en rekke virksomheter, blant annet Aagaard, Kaffebrenneriet og Adnor Advokat AS. Øverst i bygget er det flere leiligheter.
10	1911	Posthus	Posthuset oppført 1908–1911. I tidligere bygning Aktietrykkeriet og Dagsposten fra 1890 til 1908. Grahns Cafe & Conditori ble etablert i gården i 1891.
11	1881	Forretningsbygg	Strømgården. Eldre trebygning brant 1881, gjenoppført i mur. Beliggende på hjørnet til Gjetveita. Fra 1887 til 1910 Den Borgerlige Forenings Sparebank. Fra 1921 ølhall tilhørende E.C. Dahls Bryggeri.
12	1934		Handelsstandens Hus, oppført 1932–1934, arkitekt Arne Vesterlid. Eldre bygning går tilbake til Cicignons byregulering. Den brant i 1841, og ny gård ble oppført. Caspar Piene hadde en forretning for possementsvarer her i den nyoppførte bygningen. Fra hans dødsbo ble den i 1885 solgt til skolebestyrer Dons. Adresseavisen eide den fra 1901 til 1910, og deretter tok Trondhjems Handelsstands Forening over. Gården fra 1840-årene ble revet omkring 1932.
14	1841	Forretningsbygg	Halvor Jenssengården. Navn etter grosserer Halvor Jenssen. Eldre bygning brant 1841. A. Stabel Bokhandel holdt til her i 1894. Senere kalt Old England-gården etter konfeksjonsforretningen Old England som åpnet her i 1913. Gården gikk tapt i storbrannen i kvartalet i 2002.
15	1971	Kontorbygg	Tidligere Reginagården, oppført 1870 over eldre bygninger og ødelagt av brann 1967. Kjeller fra 1840-åra inngår i dagens bygning.
16	1841/1892	Forretningsbygg	Møllergården. Hjørnebygning på det nordvestre hjørnet av Nordre gate. Har kjent brukerhistorie fra slutten av 1600-tallet. Ble bygd opp i stor stil etter bybrannen i 1841. Kjent som Møllergården fra 1892 og eiendommen gikk inn i Gjensidigegården i 1945 og adressen ble da Nordre gate 12. Den gamle tregården ble revet i 1954.
18		Forretningsbygg	Bristol Conditori fra 1921 (het 1921–1929 Alliance Conditori).
20-22		Forretningsbygg/bolig	Kalt frk. Mariane Tandbergs gård
23		Forretningsbygg/bolig	I dag kalt Tanngarden og huser flere tannleger. Fra 1874 var dette det kjente rørleggerfirmaet K. Lund sin forretningsgård.
24	1841		Widerøegården. Oppført etter at eldre bygning brant 1841. Navn etter bakermester Olaus Midelfart Widerøe som kjøpte den eldre gården i 1804. Urmaker og fotograf Marcus Wøldike Noodt holdt til her fra 1861.
26	1841/1879	Forretningsbygg/Hotell	Hotel Linnea, Hotell Fru Schøller.
27		Hotell/kaserne	Settemskasernen, militærforlegning fram til 1873. Også kalt Stadt Hamburg-gården fra 1846 og Klinkwortgården etter kjøpmann Fredrik Klinkworth fra 1856.
28	1841/1879	Forretningsbygg	Aspaasgården. Her holdt gullsmedfamilien Møller til i mange år før glassmester Aspaas etablerte seg i gården.
29		Skole	Frue sogns Almueskole fra 1842 til 1887. Elen Ofstads skole fra 1887 til 1942. Trondheim husmorskole fra 1909 til 1969.
30	1841/1879	Forretningsbygg	Øksendals bokhandel.
32	1879	Forretningsbygg	Johanssongården.
34			Omregulert til Munkegata 48. Tidligere Lars Hansen-gården med navn etter kjøpmann Lars Hansen; revet i 1970-åra og erstattet av Lykkegården med ny adresse.
37		Plass	Sættemtorvet, folkelig navn på plassen der handelsmann Sættem holdt til.
40		Forretningsbygg	Eidemgården med kjent brukerhistorie fra 1802. Fra 1899 holdt Nidaros Mineralvannfabrikk til her. Familien Lehn eide gården da og helt fram til nyere tid. Servicekontor for Trondheim Trafikkselskap.
42		Forretningsbygg/bolig	Byegården. Hjørnegård mot Prinsens gate. I mange år holdt Østerlies Farvehandel til i gården. Før det eide familien til gullsmed og politiker Anton Bye denne i over 80 år.
45		Bolighus	Barndomshjemmet til forfatteren Peter Andreas Egge.
46	1842	Forretningsbygg	Mennegården. Eldre bygning oppført 1807, brant i 1842 og ble gjenreist. Tellefsengården lå delvis på samme eiendom; denne brant 1842. På 1600- og 1700-tallet Den nye kirkegård.
48		Forretningsbygg	Lunds hus. Fra 1850 til 1878 Børneasylet.
50	1842	Bolighus	Fabrikkeier Lorentz Bertram Erbe.
56		Skole	Mons Moes hus. Fra 1899 til 1909 Trondheim husmorskole.
64		Hotell	Victoria Hotel
66	1842/1912	Forretningsbygg/bolig	Den gamle tregården brant i 1912, og ble erstattet av en høyere murbygning. Ved forrige brann i 1842 var kjøpmann Johannes Donato Buzzi eier. Han fikk bygd opp en ny gård her. Hans familie forble her til starten av 1850-årene. I 1865 bodde borgermester Michael Conrad Sophus Emil Aubert her, senere var Fredrikke Parelius bosatt i gården. Kjøpmann J.E. Hermansen Meel & Kolonialvarehandel holdt til her rundt 1870. I 1925, etter at murgården var bygd, finner vi overrettsakfører og politiker Otto Skirstad som eier.
68	1912	Forretningsbygg/bolig	Bygget i Dronningens gt. 68 er tegnet av arkitekt Johan Osness og ble reist i 1912. I likhet med mange andre bygg i nærheten er det tegnet i jugendstil. I dag (2021) forvaltes bygget av Westerlund Eiendom AS og er omgjort til hybelhus med sikte på studenter. Bilde fra ca. 1980 på Flickr.

Litteratur og kilder

• Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket..

• Myklebust, Dag. (2014) Johan Osness. Tilgjengelig fra: https://nkl.snl.no/Johan_Osness (Hentet 31.05.21).

• Trondheim Byantikvar - Antikvarisk Register 1976. Tilgjengelig på nett (Hentet: 31.05.21).

• Trondhjems Adresseavis (flere utgaver)