Edvard Underhaug

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Lensmann Edvard Underhaug (født 7. mars 1886 i Jondal, død 17. juni 1960) arbeidet i Fjære og Grimstad.

Han ble dimittert fra HM Kongens Garde i 1907, og begynte året etter å jobbe for lensmann Varhus i Fusa. Deretter fiokk han jobb hos lensmannen i Os i Hordaland, og så ble han politi- og lensmannsbetjent i Fana. I 1911 ble han så lensmann i Åmli. Da lensmann Ulstrup i Landvik og Fjære slutta i 1914, tok Underhaug over stillingen, og han ble der i hele 41 år, inntil han gikk av med pensjon i 1955. Sønnen Karsten Underhaug, som var lensmannsbetjent da, tok over lensmannsembetet. I forbindelse med at han gikk av trykte Grimstad Adressetidende et lengre intervju der han fortalte om sin lange fartstid som lensmann.

Det var ikke gitt at Underhaug skulle bli i stillinga så lenge. Under okkupasjonen ble det lagt hardt press på politifolk og lensmenn for å slutte seg til Nasjonal Samling, og også Edvard Underhaug ble satt under tiltale under rettsoppgjøret. I forbindelse med saken omtales han som «fhv. lensmann»; han var altså midlertidig avsatt fra stillinga. Hovedanklagen mot ham gjaldt hans opptreden under mobiliseringa i aprildagene 1940. Han var også tiltalt for å ha benytta trusler og å ha vært hardhendt under utskrivning til borgervaktene, for å ha utnytta sin stilling til personlige forhold og å ha hjulpet tyskerne med å arrestere nordmenn utafor sitt eget lensmannsdistrikt. Han bidro også til å presse nordmenn til å kjøre tyske soldater til Vinje mens kampene fortsatt pågikk der i mai 1940.

Underhaug stilte i Sand herredsrett i juni 1946 med J.A. Thorstensen som forsvarer; han var også kjent som minister Albert Viljam Hagelins forsvarer. Underhaug kunne forklare sin opptreden i april 1940 med at han hørte på radio at Kristiansand og Gimlemoen var tatt, og at han sendte kaptein Åmdal for å undersøke. Kapteinen kom tilbake med melding om at det ikke nytta å sende noen dit under mobiliseringa. Et vitne, Selmer Knutsen Espenes, kunne fortelle at han på andre mobiliseringsdag fikk beskjed av lensmannen om å melde seg hos tyskerne på Gimlemoen. Et vitne forklarte også at Underhaug hadde trua med Grini dersom folk ikke gjorde som de ble bedt om.

Aktor i saken la ned påstand om at Underhaug skulle fradømmes stillingen som lensmann, og at han skulle betale saksomkostninger. Det ble altså ikke lagt ned påstand om fengsels- eller bøtestraff. Forsvareren la ned påstand om frifinnelse. Til tross for mange harde ord mot ham i avisene mens saken pågikk, endte det med en enstemmig frifinnelsesdom. Retten fant at hans forhold til okkupasjonsmakta og hans handlinger ikke var av en slik art at han var å anse som uverdig til lensmannsstillinga. Suspensjonen ble dermed oppheva, og han ble i jobben i ni år til.

Eiendomshandler

Omkring 1930 var han involvert i flere eiendomshandler i Fjære.

Eiendomshandler paa Fevik[1] .

Som bekjendt kjøpte lensmann Underhaug for kort tid siden de resterende av Sørlandets Skibsbyggeris eiendomme paa Fevik efterat A/S Sørlandske Fiskeriindustri hadde kjøpt byggeritomtene og endel arbeiderboliger.

Igaar har lensmand Underhaug solgt til frk. Andersen paa Rønnes Sanatoriegaarden med Skolebakken, forpakterboligen og Sørhallen forsamlinglokalet samt 50 maal dyrket jord og 40 maal skog med strandrettigheter til de bekjendte badesteder Storesanden og Movigen.

Yderligere har lensmanden solgt eiendommen «Birkely» til Ellis Torjussen, Fevik. Tre arbeiderboliger til kjøbmand Bernhard Bertelsen. Et hus med have til Eivind Austad. Brinks tidligere hus til Anne Gundersen, Arendal. Solbakken til kjøbmand Johan Ribe. Et jordstykke til Berge Bertelsen.

Det væsentligste av hvad lensmand Underhaug kjøpte er nu solgt.

Referanser

  1. ↑ Grimstad adressetidende 20/2 1930

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Edvard_Underhaug&oldid=1369917»