Egil Holst Torkildsen
.jpg)
Egil Holst Torkildsen (født 21. juli 1916, død 17. juli 1979 i Oslo) var en nasjonalsosialistisk aktivist og redaktør av Germanske SS Norges avis Germaneren i årene 1943-1944.
Torkildsen var i 1930-årene et ivrig medlem av Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (NNSAP), og meldte seg noe motstrebende inn i Nasjonal Samling i 1940, noen måneder etter at NNSAP ble oppløst. Han var svært tysk/pangermansk orientert og tilhørte venstreopposisjonelle fløyen innen NS, sammen med Jonas Lie, Henrik Rogstad og Sverre Riisnæs, med flere. Han var redaktør av Norsk Folkeblad i 1939–1940, og arbeidet i staben til Hirden før han ble ansatt i Germanske SS Norge som redaktør for Germaneren i 1942, i 1942 sammen med Hans Solgaard Jacobsen, men Jacobsens rolle var mer formell og Torkildsen var i realiteten redaktør fra oppstarten.
I Germaneren gjorde Torkildsen seg, sammen med sine skribenter, til talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot frimurerne og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både Germaneren og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og Germaneren uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker og dette ble også koblet til korrupsjonen i partiet som ble kritisert i skarpe ordlag. Torkildsen anklaget også partiledelsen for manglende forståelse og anerkjennelse av GSSN som den elitebevegelse organisasjonen var.
I en lederartikkel våren 1943 støttet han hovedinnlegget i samme nummer som tok til orde for en åpen kritikk av partiledelsen, og Torkildsen skrev på lederplass at «Pressen skal i vårt samfunn tjene folket - ikke kapitalistklikken og partier».
Han ble avsatt 16. januar 1945 og sendt til Tyskland sammen med sin overordnede, GSSNs stabssjef Leif Schjøren etter et angivelig protysk kuppforsøk mot Quislingsfløyen i Nasjonal Samling i regi av Roald Dysthe hvor Dysthe forsøkte gjennom et intrigespill å få rikskommissariatet til å avsette Quislings regjering og overta selv gjennom et direkte styre. Samtidig ble Torkildssen også kritisert for brudd på selve «førerprinsippet» gjennom sin støtte til åpen kritisk debatt om partiledelsen. I Tyskland gikk han inn i Waffen-SS, og kom tilbake til Berlin 2. april 1945, og 16. april flyktet han fra slaget om Berlin og kom til Danmark to uker senere.
Under rettsoppgjøret ble han dømt til fem års fengsel for landssvik, men flyktet fra Norge sammen med fire andre i 1947 i seilbåten «Mi Casa» og ankom havnebyen La Coruña nordvest i Spania mot Atlanterhavet. Herfra reiste han til Buenos Aires i Argentina, hvor han ble leder for de lokale norske nasjonalsosialistene.
I 1956 tok han kontakt med norske myndigheter om å få returnere til Norge. Han døde i Oslo og er gravlagt på Vestre gravlund.
Kilder
- Oppføring hos Gravferdsetaten i Oslo
- Sørensen, Øystein: Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945, ss. 88-89, 121, 286, 416, Cappelen, 1989, ISBN 82-02-11992-8. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Pryser, Tore: Arbeiderbevegelsen og Nasjonal Samling: om venstrestrømninger i Quislings parti, side 116, Tiden, 1991, ISBN 82-10-03346-8. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Terje Emberland, Bernt Rougthvedt (2004) Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund, s. 406-407 – Aschehoug, Oslo. ISBN 82-03-22964-6.