Eidsvolls plass

Den vestlige delen av Eidsvolls plass, kjent som Spikersuppa.

Foto: Mahlum (2008).

Eidsvolls plass omkring 1870.

Foto: Ukjent

Eidsvolls plass er en plass mellom Karl Johans gate og Stortingsgata i Oslo. Plassen, særlig den vestlige delen av den, er for mange best kjent som Spikersuppa, et navn som kom etter at Christiania Spigerverk i 1956 bekostet en opprustning. Eidsvolls plass deles i to av Rosenkrantz' gate.

Området tilhørte opprinnelig Grünings løkke, og var helt fram til 1840-åra et myrområde. Denne eiendommen ble ved opparbeidelsen av Stortingsgata delt i to, og den nordlige delen som nå utgjør plassen ble solgt til huseierne på nordsida av Karl Johans gate. De ønsket ikke gjenboere, og ville derfor anlegge en park. Eiendommen ble kjent som Huseiertomten. I 1858 ble den overført til Staten under forutsetning av at den ikke skulle bebygges. Det nåværende navnet kom i 1864 i forbindelse med at Stortingsbygningen ble oppført ved østenden av plassen.

I 1889 tok Oslo kommune over ansvaret for plassen. Noe senere fikk Arnstein Arneberg i oppgave å lage en ny plan, og i 1956 ble denne gjennomført med midler fra Spigerverket. Dagens speilbasseng, som på vinteren brukes som skøytebane, inngikk i Arnebergs plan.

I østenden står en statue av Henrik Wergeland, laget av Brynjulf Bergslien. Den ble avduket 17. mai 1881 av Bjørnstjerne Bjørnson. Andre statuer er Lekende barn av Arne Durban og Hjortegruppe av Arne N. Vigeland, begge reist i 1958, samt Kjell Grette Christensens statue av Carl Joachim Hambro (1995).

Da det ble laget gjennomgående tunnel for jernbane og T-banen i 1970-åra ble store deler av plassen gravet opp. Da den ble satt i stand igjen ble bassenget utvidet med rundt en fjerdedel, og trerekka mot Karl Johans gate ble fornya. Den gamle uterestauranten Saras Telt som åpna på plassen omkring år 1900 ble lagt ned, men starta opp igjen under samme navn i nytt og større bygg i 1978.

I 1994 ble det anlagt skøytebane på plassen. Denne har siden vært et populært tilbud for barn i vintermånedene.

Mange forbinder bare den delen av parken som ligger øst for Rosenkrantz' gate, opp mot Løvebakken og Stortingsbygningen, med navnet Eidsvolls plass. På grunn av plasseringen foran nasjonalsamlingen er det ofte demonstrasjoner på denne plassen. Det er også mange demonstrasjoner som har sitt utgangspunkt ved Wergelandsstatuen i Spikersuppa.

I 2013 ble det gjennomført en større opprustning av plassen. Parkanlegget ble fornya, og i den forbidelse rev Statsbygg uterestauranten Saras Telt. Aviskiosken mot Karl Johans gate ble bevart, mens kiosken mot Stortingsgata ble revet.

Galleri

Brynjulf Bergsliens statue av Henrik Wergeland på Eidsvolls plass, avduket av Bjørnstjerne Bjørnson 17. mai 1881.
Foto: Stig Rune Pedersen
Spikersuppa kunstisbane.
Foto: Stig Rune Pedersen
Minnesmerket over Carl Joachim Hambro ved Eidsvolls plass ble avduket 1995.
Foto: Stig Rune Pedersen
Minnesmerket over Christian Frederik ved Eidsvolls plass ble avduket i 2014.
Foto: Stig Rune Pedersen
Minnesmerket over Johan Sverdrup står i dag ved Eidsvolls plass, men sto tidligere ved Wessels plass.
Foto: Stig Rune Pedersen
Eidsvolls plass omkring 1894.
Stortinget med Eidsvolls plass.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Uterestauranten «Pernille», stengt 1973.
Foto: Mittet
Eldre bygning fra Hobøl plassert som kunstprosjekt på Eidsvolls plass høsten 2015.
Foto: Stig Rune Pedersen
Julemarked i Spikersuppa 2015.
Foto: Stig Rune Pedersen