Eiliv Skard
Eiliv Skard (født 19. oktober 1898 i Levanger, død 30. september 1978 i Oslo) var klassisk filolog og idéhistoriker, professor i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo fra 1934 og i antikk åndshistorie 1948-1968. Han utgav flere arbeider over religiøst-politiske ideer i antikken, flere lærebøker som fikk stor utbredelse, og han oversatte verker fra klassisk litteratur.
Familie
Eiliv Skard var sønn av skoledirektør Matias Olsen Skard (1846–1927) og hans tredje kone (etter å ha vært enkemann to ganger), lærer Gyda Christensen (1868–1916), og ble gift i 1940 med lærer Sigrid Nordang (1903–1988). Han var brorsønn av folkelivsgransker Johannes Skar (1837–1914), bror av geistlig og kirkehistoriker Bjarne Skard (1896–1961) og litteraturhistoriker og forfatter Sigmund Skard (1903-1995), halvbror av hagebruksekspert Olav Skard (1881–1965) og hagebrukskyndig og bibliotekar Torfinn Skard (1891-1970), og svoger til psykolog Åse Gruda Skard (1905–1985). Hans tante, Kari Skard (1851-1924), var gift med folkehøgskolepioner, prest og samfunnsdebattant Christopher Bruun (1839-1920).
Liv og virke
Eiliv Skard var født i Levanger, men i 1901 flyttet familien til Kristiansand, da faren ble utnevnt til skoledirektør der. Faren hadde tidligere blant annet vært lærer og bestyrer ved Vonheim folkehøgskole i Gausdal (1894-1890).
Skard gikk på Kristiansand katedralskole fra middelskolen til examen artium i 1916. Han tok adjunkteksamen ved universitetet i Kristiania i 1922, med bifagene latin, gresk og historie, og deretter var han lærer på Hornnes landsgymnas 1922–1924 og Orkdal landsgymnas 1925–1929. I denne perioden videreutdannet han seg også innen klassisk filologi, ved studiereiser til Tyskland, Italia og Hellas.
Fra høstsemesteret 1929 var Skard lærer i latin til forberedende prøve ved universitetet i Kristiania, og han foreleste i oldtidens historie. Samtidig publiserte flere monografier og artikler, og ble en kjent forsker innen latinistikken. I 1931 tok han doktorgraden (Zwei religiös-politische Begriffe. Euergetes. Concordia), som var en studie av to religiøst fargede politiske begreper, 'velgjører' (gresk evergetes) og 'samhold' (latin concordia). I 1934 ble Skard professor i klassisk filologi i Oslo.
I april 1940 deltok Skard som frivillig i kampene i Gudbrandsdalen. Han ble arrestert i aksjonen mot universitetet høsten 1943 og satt på Grini fram til frigjøringen, kun avbrutt av en måneds gisseltilværelse under Victoria terrasse den siste okkupasjonsvinteren.
Da Universitetet i Oslo etter krigen besluttet å styrke filosofiens stilling med to historisk orienterte professorater, fikk Skard en av disse. Han ble professor i antikk åndshistorie med særlig plikt til å forelese over den antikke filosofis historie ved den forberedende prøve, og tiltrådte 1. januar 1948. Han satt i stillingen til han gikk av med pensjon i 1968. Han var dessuten dekanus ved Det historiske-filsofiske fakultet 1947–1952.
Eiliv Skard utga flere bøker som ble mye benyttet, som læreboka Filosofien i oldtiden (1951) og samleverket Vestens tenkere (1962, sammen A. H. Winsnes), og en lærebok i verdenshistorie for realskolen og gymnaset som kom i en rekke opplag fra 1939 til 1960-årene. Han oversatte også flere verker fra klassisk litteratur.
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for 1900 er Eiliv Skard oppført i Kirkegaden 31 i Levanger sammen med foreldrene og fire eldre søsken. Faren er oppført som seminarlærer. Ved folketellingen for 1910 er familien oppført i Kristiansand, der faren var skoledirektør (fra 1901). Folketellingen angir ingen nøyaktig gateadresse.
I adresseboka for Oslo for 1933 er Skard oppført som dr.philos., med bosted Stabekk i Bærum kommune, men ingen nærmere adresse er angitt. I adresseboka for Oslo for 1939 er han oppført i Uranienborg terrasse 7. I adresseboka samme sted for 1950 er han oppført i Gabels gate 48, og den samme adressen hadde han i adresseboka for 1975/1976.
Ettermæle
I en nekrolog over Eiliv Skard i Aftenposten 2. oktober 1978 av Egil Kraggerud, ble han beskrevet slik (utdrag):
Den som ser på hans livsverk, blir slått både av mangfoldet og av det personlige etiske alvor det var båret av, enten han skrev som filologisk spesialist eller for en større leserkrets. ... Som forsker med gresk og latin som spesiale, gjorde han en rekke inntrengende sproglige og stilistiske studier, preget av nitid orden og klar tanke. Det er i alminnelighet et akademisk skussmål godt nok, men Skards arbeider åpnet samtidig for langt videre perspektiver Han var blant de første som ga seg ordentlig i kast med de latinske skrifter fra norsk middelalder. ... Myndighet og menneskelighet kan karakterisere Eiliv Skard. Det er egenskaper som i rikelig mål er kommet hans universitet til gode. | ||
Eiliv Skard er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Titlene Professor og Dr. philos. er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Aftenposten 2. oktober 1978: nekrolog over Eiliv Skard av Egil Kraggerud.
- Studentene fra 1916 : biografiske opplysninger og statistikk samlet til 25-års jubileet 1941. Oslo : Bokkomiteen, 1942. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Egil Kraggerud om Eiliv Skard i Norsk biografisk leksikon
- Øyvind T. Gullikasen om Matias Skard i Norsk biografisk leksikon (far til Eiliv Skard).
- Eiliv Skard i folketelling 1900 for Levanger kjøpstad fra Digitalarkivet
- Eiliv Skard i folketelling 1910 for Kristiansand kjøpstad fra Digitalarkivet "Landafdelingen 640qIII" er oppgitt under bostedsadresse.
- Adressebok for Oslo 1933
- Adressebok for Oslo 1939
- Adressebok for Oslo 1950
- Adressebok for Oslo 1975/76