Emma Hjorth

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Emma Hjorth.
Foto: Ukjent, hentet fra Metyer 1943: Norske kvinner: 150 portretter.

Emma Hjorth, født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på Søndre Leppestad gård i Hobøl kommune, død 2. juli 1921 i Kristiania) var en pioner innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.

Bakgrunn

Hun var datter av gårdbruker Andreas Andreassen Lippestad (1803–87) og Gunhild Johannesdatter Bovim (1821–85), og søster av skolemennene Johan Anton Lippestad og Carl Thorvald Lippestad. Hun giftet seg 25. april 1890 med arkitekt Ingvar Hjorth.

Hun tok høyere lærerinneprøve i 1879 i Kristiania som privatist da kvinner hadde ikke adgang til å følge undervisningen. Fra samme år og til 1903 var hun lærer ved broren Johan Antons institusjon Thorshaug Institut for aandelig abnorme PigerTorshov ved Kristiania. Denne var for de såkalte «dannelsesdyktige åndssvake» som man mente kunne lære å lese, skrive og regne og bli selvforsørgende, slik at de ikke havnet på fattigkassen.

Ideologi

Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne på Vestre gravlund
Foto: Stig Rune Pedersen

Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde fra de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.

Etablering av egen virksomhet

I 1898 etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på Sjøvollen under Østenstad i Asker og flyttet i 1900 til Solvang nær Asker sentrum, hvor klientantallet økte til 34.

Emma Hjorths Hjem

Emma Hjorths fødested, Søndre Leppestad gård i Hobøl, fotografert i 1949

Utdypende artikkel: Emma Hjorths Hjem

I 1903 kjøpte Emma Hjorth Tokerud gård i Vestre Bærum og virksomheten ble etablert der. Til å finanisere kjøpet og etablering av driften der hadde hun gjennomført store innsamlinger og lotterier, hun har vært en betydelig pengeinnsamler. Hun arbeidet ikke selv på institusjonen. Hun ansatte sin svigerinne som også var lærer, som bestyrerinne og satt selv på kontor i Kristiania og drev administrasjon og innsamling.

De innsamlede midlene gikk til å utvikle virksomheten, som legater, husbbygging, utstyr og lignende, mens selve driften ble dekket av kurprisen, som ble betalt av familiene eller av fattigvesenet. Legatene kunne betale for beboere som ingen kunne betale for. På tunet var det to hovedbygninger i sveitserstil, stabbur, drengestue, og en stor, sammenbygd uthusbygning. I 1910 kunne hjemmet ta i mot 100 brukere. Emma Hjorth mente fra starten av at omsorgen for psykisk utviklingshemmede var en statlig oppgave, og i 1915 forærte hun institusjonen til staten. To år tidligere hadde hun mistet sin bror og viktige støttespiller Johan Anton som også var pleiehjemmets tilsynsfører. Pleiehjemmet besto av 17 bygninger, 200 mål dyrket mark, tre store haver og ca. 500 mål skog og beitemark.

Institusjonen fikk etter Emma Hjorths død navnet Emma Hjorths Hjem. Institusjonen ble nedlagt i 1996 og Emma Hjorth Museum ble etablert i 1998.

Emma Hjorth ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Kilder

Flyfoto av en del av sykehjemsområdet på Emma Hjorth fra 1990
Foto: Karl Braanaas (AB-leksikon)