Enebakk prestegjeld
Enebakk prestegjeld ble oppretta i middelalderen, og svarte i utstrekning til Enebakk kommune. Hovedkirka var Enebakk kirke. Fra 1761 hadde man også annekset Mari sokn med Mari kirke i Ytre Enebakk. Enebakk kirke ble oppført på 1100- eller 1200-tallet, og kan ha blitt innvia allerede i 1104.
Da prestegjeldene ble avskaffa i 2000-åra hadde Enebakk fortsatt de to soknene Enebakk og Mari. Det lå under Follo prosti i Borg bispedømme; sistnevnte ble oppretta først i 1969, og før dette lå prestegjeldet i Oslo bispedømme. Enebakk og Mari sokn tilhører nå Enebakk kirkelige fellesråd.
Sokneprester
Før reformasjonen mangler opplysninger om de fleste prestene, men man kjenner navnet på flere av de som var her på 1300- og 1400-tallet. Etter reformasjonen er det først i 1574 at vi får sikre opplysninger, men vi kjenner også navnet på to lutherske prester før dette.
Katolsk tid
Embetsperiodene for prestene før reformasjonen er fastsatt ut fra når de opptrer i kildene, og er dermed noe omtrentlige ettersom det er store hull i kildematerialet.
- Arne Hallvardsson, nevnt 1346.
- Audun Hallvardsson, nevnt 1360–1416.
- Torgeir Olavsson, nevnt 1417–1423.
- Jon Steinarsson, nevnt 1424–1433.
- Hallvard Dagfinnsson, nevnt 1434–1461.
- Dagfinn Eiriksson, nevnt 1492–1521.
Etter reformasjonen
- Clemet, nevnt 1549.
- Arne Pavlssøn, ukjent når.
- Povl Arnessøn, sokneprest 1574–1596. Muligens sønn av forrige sokneprest.
- Nils Pavlsen (d. omkr. 1616), sokneprest 1597–1616. Sønn av forrige sokneprest.
- Jens Pedersen (d. før 1630), sokneprest 1617–1618. Fra Horsens i Danmark.
- Knud Jensen, sokneprest 1619–1629.
- Jens Andersen Kraft, sokneprest 1630–1671.
- Peder Evensen Leuthen (d. omkr. 1700), sokneprest 1670–1700. Fra Løten
- Johan Bengtssøn Plate, sokneprest 1700–1719. Personell kapellan i Enebakk fra 1683.
- Peder Kinck, sokneprest 1719–1750. Fra Fet.
- Johan Wilhelm Røder (d. 1773), sokneprest 1751–1773. Fra Vestby.
- Aage Christian Johansen Irgens (1731–1778), sokneprest 1773–1778.
- Ole Strømboe (d. 1797), sokneprest 1779–1797.
- Fredrik Sebastian Nannestad (d. 1802), sokneprest 1797–1802.
- Claus Wilhelm Koren Bull (d. 1806), sokneprest 1802–1806.
- Jens Aars (1780–1834), sokneprest 1806–1817. Senere sokneprest til Hadsel og til Lier. Hoffpredikant.
- Jacob Johan Braem Galschiøtt, sokneprest 1817–1820. Senere kapellan i Toten prestegjeld.
- Carl Fredrik Musæus, sokneprest 1820–1829. Senere sokneprest til Melhus.
- Jørgen Meldal Arentz, sokneprest 1829–1840. Senere sokneprest til Nannestad.
- Hans Leganger Stenbuch (d. 1853), sokneprest 1840–1853.
- Christian Andreas Münster (d. 1874, sokneprest 1855–1860.
- Henrik Eilert Støren (d. 1867), sokneprest 1860–1867.
- Niels Wolff Christie (d. 1875), sokneprest 1868–1875.
- Fredrik Gustav Haslund (d. 1899), sokneprest 1876–1894.
- Carl Gustav Oscar Aagaard (d. 1927), sokneprest 1894–1905. Senere prest i Oslo.
- Alfred Rosenlund (d. 1926), sokneprest 1905–1919.
- Mathias Heltberg Vinsnes, sokneprest 1919–1925.
- Johan Didrik Tande, sokneprest 1925–1929.
- Harald Bakke, sokneprest 1930–1945.
- Birger Waldemar Larsen, sokneprest 1946–1958.
- Erling Nygaard, sokneprest 1958–1976.
- Steinar Helgheim, sokneprest 1976–1997.
- Eystein Norborg, sokneprest 1998–2003.
- Lars Inge Magerøy, sokneprest 2004–.
Litteratur og kilder
- Magerøy, Lars Inge: Velkommen til Enebakk kirke. Utg. Enebakk kirkelige fellesråd. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aas, N.R.: Enebakk herred : bidrag til en bygde- og slektshistorie. 2005. Digital versjon på Nettbiblioteket.