Erik Schjerpen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.
Foto: ukjent
Gjøvik guttekorps med Schjerpen til høyre.
Foto: ukjent

Erik Schjerpen (født 19. november 1871 i Vang på Hedmarken, død 24. september 1916 i Gjøvik) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i Horten og Lillehammer.

Karriere

Han var sønn av Johannes Olsøn Skjerpen og Anne Eriksdatter. Han fullførte middelskolen, og begynte så i lære som handelsmann. Han begynte hos onkelen A. O. Schjerpen i Veldre, så hos Hans Bernhard Falk i Gjøvik i 1891. Etter ni år der kom han til O. H. Sollie i Horten. I 1900 bodde han i Torvgaden 9, som pensjonær hos familien Josefsen og «Handelsfuldmæktig ved Kolonialforretning». Han ble forfremma fra fullmektig til kompanjong i 1901, men allerede i 1902 dro han tilbake til Gjøvik for å overta Reidar Skattebos kolonialforretning. Schjerpen fikk borgerbrev og satsa på et dyrere segment av markedet:

[...] saavel i utstyr som varer og omsætning blev [den] en av byens betydeligste specialforretninger med kundekreds saavel i landdistriktene som i byen, specielt hoteller og sanatorier over Vestoplandene og i Valdres. Forretningen importerer direkte hedevine, champagne, rinskvine, cigarer og egte schweitzerost. Som specialitet har endvirede hr. Schjerpen i aarenes løp arbeidet til større forbruk av Mjøsørret, som derved er kommet op i godt konkurranceforhold til laksen og særlig vundet indpas ved de større turisthoteller.

Adressen, både på arbeid og hjemme, var Trondhjemsveien 7. Forretningen ble overtatt av Nils Fostvedt i 1913, og Schjerpen flytta til Lillehammer i 1914. Borgerbrevet i Gjøvik sa han opp 26. januar dette året. Som fiskeriinteressert ble for øvrig Schjerpen kjent for et forsøk med å sette ut kreps i Mjøsa.

Idrettsleder

Schjerpen ble formann i Gjøvik Idrætsforening i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av Tranbergrennet, i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av skiklubben (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912.

I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets (Oppland skikrets). Stiftelsen skjedde i Gjøvik i februar samme år. «Det var en selvfølge at han ble valgt til den første formann», heter det, og satt til 1914. Han skal ha holdt foredrag om ski på bygdene og inspirert til dannelsen av ei rekke klubber, og var varamedlem i styret i Norges Skiforbund i 1911, 1912 og 1913. «Det var ingen som kunne fylle plassen etter Schjerpen da han trakk seg tilbake», heter det videre. I 1921 ble kretsen delt i Gudbrandsdal og Vestoppland og dermed revitalisert.

I 1907 ble det dannet noe som het Gjøvik guttekorps. 65 gutter ble utstyrt med tregeværer og dreiv med utmarsj, geværeksersis og friidrett under Erik Schjerpens ledelse—«tydeligvis etter mønster av buekorpsene i Bergen». Gruppa ble kalt Schjerpens garde på folkemunne. I 1909 ble det også starta et musikkorps blant guttene, men i 1912 gikk begge korpsene inn.

I 1908 ble Gjøvik og omegns krets av Norges Livredningsselskap grunnlagt, igjen med Schjerpen som medstifter. Han var også aktiv i Gjøvik handelsstands forening.

Familie

I september 1901 gifta Erik Schjerpen seg med Marie Karoline Klevenberg (1877–1943), en datter av W.M. Klevenberg. De fikk barna Ivar i 1902, Astrid (g. Lavold) i 1904 og Aksel i 1906. Aksel, som vel var oppkalt etter en onkel på morssida, døde omlag et halvt år gammel.

Interiøret i E. Schjerpen eftf., ca. 1914.


Kilder og litteratur