Even Christensen Ringnæs
Even Christensen Ringnæs (født 1. desember 1782, død 1. juli 1870) var stortingsmann og gardbruker på Ringnes i Stange fra 1812. Han var også Stange kommunes andre ordfører etter svogeren Michel Saxlund. Axel Coldevin i Norske storgårder beskriver Ringnæs som «både i skinn og sinn en ekte hedmarksbonde, kraftig og svær, lun og jovial, men kanskje noe snever i sitt syn.»[1]
Familie
Ringnæs var sønn av gardbruker Christen Eriksen Ringnæs (1752-1822) og Eli Nilsdatter Huseby (1761-1849). Ifølge bygdebokforfatter Martin Veflingstad ble Even oppdratt hos kammerherre og amtmann Pentz som bodde på Ringnes 1782-88. 18. januar 1814 ble han så gift med Valborg Olsdatter Aaset (1790-1859) fra Åmot, datter av gardbruker og senere stortingsmann Ole Olsen Aaset (1767-1825) og Anne Tollefsdatter Rogstad (1772-1844). De fikk fem barn:
- Eli, født 22. november 1814, død 29. juli 1899, gift 30. januar 1843 med Jørgen Nilsen Huseby (1814-1908).
- Anne, født 13. januar 1819, død 1872, gift 10. november 1847 med Johan Nilsen Sande på Atlungstad (1821-1888).
- Oline, født og død 1824.
- Oliv, født 24. juli 1831, død 3. oktober 1912 på Ringnes, ugift.
- Christen, født 29. september 1823, død 29. november 1901, ugift, eier av Ringnes fra 1854 til han døde.
Virke
Som ung bestyrte Even Ringnæs garden Ajer i Furnes 1806-1812, som hørte til faren. I 1812 overtok han så farsgarden Ringnes, som han beholdt til 1862. Han var en velstående bonde, og ble liknet for 130 spesidaler i sølvskatten 1816.
Ringnæs var valgmann til stortingsvalgene flere ganger, og på Stortinget i 1830 ble han andre representant fra Hedemarkens amt, og satt i næringskomitéen. Mens han satt der, var han blant annet med på å få innført en friere handel på Røros, noe som var av stor betydning for folk i Hedmark. Etter tida som stortingsrepresentant fortsatte Ringnæs i lokalpolitikken: Han var 2. forlikskommissær sammen med amtmann Frederik Heidmann 1831-1842, og i 1841 ble han valgt til ordfører i Stange kommune etter svogeren Michel Saxlund. Han var ordfører fram til sekstiårsdagen den 1. desember 1842, da han frasa seg vervet.
Fotnoter
- ↑ Coldevin, side 377.
Litteratur
- Coldevin, Axel. Norske storgårder, bind I. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lindstøl, Tallak. Stortinget og statsraadet : samt tillæg. D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- M. Veflingstad. Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien, bind 1. Stange historielag, 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket. Digital utgave på hedmarkslekt.no.
Lenker
- Even Christensen i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hedmark fylke, Hedemarken amt, Hedemarken fogderi, Sølvskatten 1816 11 , 1816-1817, oppb: Norges Bank.