Fahrkunst, m. (tysk), gruveelevator. En dobbel fahrkunst besto av to sett sammenkoblede trestenger som ble hengt ned gjennom sjakten og ved hjelp av en krumtapp gitt en opp- og nedadgående bevegelse, slik at når den ene gikk oppover, gikk den andre nedover. Stengene var med jevne mellomrom forsynt med fotbrett og håndtak. Hvis en person ville opp av sjakten, trådte han bort på et fotbrett på den stangen som akkurat hadde fullført sin nedadgående bevegelse. Når stangen hadde nådd sitt øvre vendepunkt, skrittet han over på et tilsvarende fotbrett på den andre stangen og ble deretter løftet et nytt stykke i været.
En enkel fahrkunst hadde bare ett sett sammenkoblede stenger og forutsatte derfor at sjaktveggen hadde faste fotbrett som den «anfarende» trådte bort på mellom hver oppadgående eller nedadgående bevegelse. Fahrkunst ble tatt i bruk i første halvdel av 1800-tallet. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
