Zimbabwe
Zimbabwe er en republikk i det sørlige Afrika. Landet grenser til Sør-Afrika i sør, Botswana i sørvest, Zambia i nordvest og Mosambik i nord og øst. Det ble i 1923 en britisk koloni under navnet Sør-Rhodesia. I 1965 løsrev landet seg fra Storbritannia, og det ble oppretta et hvitt mindretallsstyre. Løsrivelsen fikk ikke internasjonal anerkjennelse, og det brøt ut en frigjøringskrig som varte til 1980.
Historie
San-folket levde i regionen for over 40 000 år siden, men de eldste sikre sporene etter dem i Zimbabwe er hulemalerier som er over 5000 år gamle. På 1000-tallet e.Kr. kom shonaene, som ble den dominerende folkegruppa. Det oppsto flere shonastater, og kongedømmet Zimbabwe var en av de viktigste. Denne dominerte området fra omkring 1300 til 1600, og etterlot seg byen Great Zimbabwe som landet har tatt navn etter.
Rundt midten av 1800-tallet kom hvite handelsfolk, misjonærer og storviltjegere til området. Cecil Rhodes begynte å interessere seg for regionen i 1880-åra, og under hans ledelse ble det oppretta en handelsstasjon, Fort Salisbury. Denne utvikla seg over tid til byen Salisbury, som i dag heter Harare og er landets hovedstad. Området fikk navnet Rhodesia etter Cecil Rhodes; dette ble endra til Sør-Rhodesia, mens dagens Zambia ble kjent som Nord-Rhodesia. Sør-Rhodesia ble en britisk koloni i 1923.
I 1964 erklærte det hvite mindretallet Sør-Rhodesia som selvstendig, med virkning fra 1965. Dette skjedde i en periode hvor britene måtte gi slipp på stadig flere afrikanske kolonier, men i dette tilfellet valgte de å ikke anerkjenne løsrivelsen. Den viktigste grunnen til det var at det ble oppretta et hvitt mindretallsstyre. Det politiske systemet hadde elementer av apartheidpolitikken i Sør-Afrika, om enn ikke så strengt organisert. Det svarte flertallet hadde ingen politiske rettigheter, og ble også holdt nede av de hvites kontroll over økonomien og jorda. Mange ble arrestert etter protester mot mindretallsstyret, blant annet Robert Mugabe og andre svarte ledere.
Etter at landet ble erklært som republikk i 1970, fortsatt uten internasjonal anerkjennelse, ble Mugabe og andre ledere løslatt. To av protestbevegelsene, ZANU og ZAPU, starta en geriljakrig mot mindretallsregimet. Etter ti år med frigjøringskrig, og internasjonale sanksjoner mot regimet, måtte de innse nederlaget. Den nye republikken oppsto i 1980, og ble raskt anerkjent av andre land.
I de første par tiårene hadde Zimbabwe økonomisk framgang. Overgangen fra mindretallsstyre gikk forholdsvis greit. Det ble ikke gjort store endringer i eierstrukturen, slik at de hvite farmerne fikk beholde det meste av jorda. En del valgte å forlate landet, men de fleste ble værende. Etter generasjoner med rasistisk indoktrinering av hvite og undertrykkelse av svarte var det ikke å forvente at man skulle få til noen dypere forsoning med det første, men det var i hvert fall rolige forhold. ZANU og ZAPU valgte å slå seg sammen til ZANU-PF, noe som også virka samlende. Da apartheidregimet i Sør-Afrika falt åpna det seg nye muligheter i regionen; Zimbabwe kunne da fritt drive handel med både Sør-Afrika og Namibia, og situasjonen i Mosambik ble stabilisert. Det siste var svært viktig for Zimbabwe, som ikke har egen kystlinje og derfor er avhengig av stabile transportmuligheter til nærmeste havn i Mosambik. En av de største utfordringene som oppsto i 1980-åra var aidsapidemien, som ramma landet svært hardt.
Rundt årtusenskiftet begynte det å oppstå en tydligere opposisjon i form av partiet MDC. Mugabe svarte med voldelig undertrykking av opposisjonen. Han begynte også å inndra jord fra farmere, som blant annet ble delt ut til veteraner fra frigjøringskrigen. Den kaotiske situasjonen førte til at inflasjonen løp fullstendig løpsk, og landet ble kasta ut i ei økonomisk krise. I 2009 fikk landet en samlingsregjering med medlemmer fra både ZANU-PF og MDC. Den satt til 2013, da ZANU-PF vant valget og tok makta alene igjen. Mugabe begynte å bli gammel, og det oppsto en intern strid i regjeringpartiet om hvem som skulle ta over. I november allierte en av fløyene seg med militæret, og Mugabe ble avsatt og satt i husarrest. Emmerson Mnangagwa fra ZANU-PFs indre opposisjon ble innsatt som ny president.
Etter en tid med optimisme i forbindelse med Mugabes avgang, førte valget i 2019 til ny politisk uro og vold. Korrupsjonen, som allerede var et svært stort problem, økte ytterligere. MDC ble lagt ned og erstatta av Citizens Coaltion for Change i 2022, og fungerer fortsatt som opposisjonsparti.
Geografi
Landet har ikke kystlinje, og ligger på et fjellplatå som for det meste er mellom 1200 og 1600 moh. Høyeste punkt er Nyangani på 2592 moh., mens laveste punkt er på 162 moh.
Zambezi, som er Afrikas fjerde lengste elv, renner langs grensa mot Zambia. Der finner man blant annet Victoriafallene og Karibadammen, som er en av verdens største demninger.
Klimaet er tropisk, men høyden fører til at det kan bli minusgrader på vinteren. Det er regntid fra oktober til mars, men det oppstår ofte tørke.
Befolkning
Det bor omkring 15 millioner mennesker i landet, som er omtrent like stort som Norge. Mellom en og tre millioner zimbabwere oppholder seg til enhver tid i et av nabolandet, særlig i Sør-Afrika, der de jobber over kortere eller lengre tid.
De fleste er bantufolk. Omkring 70 % er shonaer, mens omkring 20 % er ndebeler. Engelsk er primærspråket i offentlig forvaltning og skole, men både shona og ndebele har også status som offisielle språk. Grunnloven har siden 2013 også gitt offisiell status til 13 mindre språk.
Omkring 40 % av befolkninga bor i byer. Hovedstaden Harere har omkring 1,6 millioner innbyggere, og de to neste i størrelse er Bulaway med omkring 700 000 og Chitungwiza med omkring 340 000.
Forventa levealder har variert kraftig. Per 2020 hadde den gått opp til 62 år for både menn og kvinner, etter et dramatisk fall noen år tidligere. Aids er fortsatt en av faktorene som trekker ned; adgangen til livsforlengende medisiner er begrensa, og per 2020 var så mange som 13 % av de mellom 15 og 49 år hivpositive.
Omkring 85 % av befolkninga er kristne, med protestantiske kirker som de største. Det er også sterke innslag av tradisjonelle religioner, ofte kombinert med kristendom.
Zimbabwe og Norge
Norge oppretta ambassade i Harare i 1981, og har siden frigjøringa i 1980 vært tungt inne som bistandgiver. Dette ble det slutt på i 2001, da menneskerettighetssituasjonen var så ille at man måtte avbryte samarbeid. I 2003 innførte Norge og andre land sanksjoner mot regjeringsmedlemmer og andre personer. Ambassaden ble nedlagt i 2016, og i stedet ble ambassaden i Sør-Afrika sideakkreditert til Zimbabwe. Bistanden har kommet i gang igjen, og er i hovedsak kanalisert gjennom norske organisasjoner som arbeider i landet.
Zimbabwes ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Norge og de andre nordiske landene.
Mange zimbabwere har forlatt landet som følge av politisk uro. Størstedelen dro til naboland eller til Storbritannia, og per 2021 var det bare 306 personer med zimbabwisk bakgrunn bosatt i Norge.
Se også
Litteratur og kilder
- Zimbabwe i Store norske leksikon.
- Zimbabwe på Wikipedia på bokmål og riksmål.