Fet Samtaleforening
Fet Samtaleforening ble stiftet 17. april 1880 i det kombinerte skole-, bank- og herredsstyrelokalet på gården Øverby. Flere hundre slike foreninger vokste fram i landet på slutten av 1800-tallet som følge av de store samfunnsendringene og den økte interessen for å delta i de politiske prosessene. Vanligvis hadde slike frivillige organisasjoner brei sosial sammensetning, og slik var det også i Fet. Samtaleforeningen var forløperen til andre organisasjoner i bygda. I 1898 ble foreningen lagt ned. De fleste sakene foreningen tok opp, var sentrale i kommunen, og mange var de samme som lokal politikerne drøftet og vedtok i herredsstyret. På denne måten ble sakene drøftet på et bredt grunnlag. Alle sitatene nedenfor er fra foreningens møteprotokoll..
Foreningens ledelse og medlemmer
De som skrev under protokollen på stiftelsesmøtet, var seks bønder på noen av de største brukene i bygda, to landhandlere, en lærer, en skysstasjonseier og en tømmerhandler. Handelsbestyreren ved Fet Spareforening, Olaus Svendal, ble valgt til formann. Viseformann ble gårdbruker og skysstasjonseier Carl Josef Mørch, og kasserer ble trelasthandler og gårdbruker Martin Gran. I tillegg ble det valgt tre styremedlemmer. I formålsparagrafen som disse 11 mennene utarbeidet, står det hvem som kunne bli medlemmer: «Adgangsberettiget er enhver voxen Mandsperson av hederlig vandel».
Bakerst i møteprotokollen finnes en medlemsliste med 65 personer. Flertallet av medlemmene var bønder og bondesønner. I tillegg finner vi de fleste handelsmennene i bygda, flere lærere, stasjonsmesteren og de tre ordførerne i denne perioden. Ordførerne Steffen Olai Steffensen og Kristoffer Garder var styremedlemmer så lenge organisasjonen eksisterte, og ordfører Peder Winsnes var med og opprettet samtalelaget. Flere av medlemmene var også med i Fet jordbruksforening, noen satt i styrene for Fet og Rælingen Sparebank og Fet Spareforening og andre var kommunestyrerepresentanter. Medlemmene var med andre ord de fremste mennene i bygda som kom sammen til politiske diskusjoner et par ganger i året. Foreningens medlemstall finnes i Kjeldearkivet.
Samtaleforeningen tok opp tidsaktuelle saker
Flere av sakene som foreningen tok opp, var kommunalpolitiske. Foreninger var derfor en pådriver, men samtidig også en støttespiller for kommunestyret som satt med relativt små ressurser som følge av at bygda i flere år var inne i en vanskelig økonomisk og demografisk periode. Nedenfor er tatt med de sakene som fikk størst oppmerksomhet i foreningen.
Fattigdomsproblemet en sentral sak
I nærmere 10 år ble fattigdomsproblemet drøftet i styremøter, på medlemsmøter og i generalforsamlingen. Det var sterk økning i tallet på fattige i den økonomiske nedgangsperioden fra omkring 1875. Samtidig ble kommunens fattigvesens budsjett redusert. Samtaleforeningen henvendte seg tre ganger til fattigkommisjonen med «Anmodning om at tage den (dvs. fattigdomsproblemet) under Overveielse». Som følge av fattigdommen økte tiggerplagen, og i et møte diskuterte samtaleforeningen problemet «Hva kan gjøres for at hemme det overtagende Betleri?»
Initiativ til fattiggård
På generalforsamlingen 23. juni 1887 drøftet foreningen hvorvidt en fattiggård burde opprettes. I 1890 hadde bygda 90 fattiglemmer, og samtaleforeningen foreslo å opprette en fattiggård for noen av disse. På generalforsamlingen i 1889 ble det vedtatt en enstemmig uttalelse som ble sendt til herredsstyret: «Da man finder, at en fattiggaard for bygden er paatvingende nødvendig (…) tillader man sig paa det stærkeste at anmode herredsstyrelsen om at tage sig for alvor af denne sag.» Kristoffer Kvaal, som også var herredsstyremedlem, la fram samtaleforeningens uttalelse. Det ble vedtatt å opprette en fattiggård, og gården Hov ble kjøpt og åpnet for drift i 1890. Fet Fattiggård hadde egen leder og et valgt styre på seks medlemmer. De fleste av styremedlemmene var også medlemmer i samtaleforeningen eller i andre organisasjoner. I statuttene som foreningen utarbeidet, het det blant annet at de fattige som var arbeidsføre, skulle drive gårdsarbeidet under oppsyn, og overskuddet av gårdsproduksjonen skulle selges. På denne måten skulle fattiggården lette trykket på fattigvesenet. Belegget på fattiggården lå på omkring 25 personer de første årene.
Utdanning for bygdeungdommen
På et medlemsmøte i 1881 ble dette spørsmålet reist: «Hva kan gjøres for Husflidens Fremmelse inden Præstegjeldet?» Det ble satt ned en komite med gårdbruker O. Gran og lærerne J. Berg og Kr. Kvaal til å utarbeide et regelverk for en håndarbeidsskole for gutter. På neste medlemsmøte la komiteen fram statuttene, og året etter ble det vedtatt at samtaleforeningen skulle stå for driften av skolen. For å skaffe en del av driftsmidlene, skulle en selge produktene som elevene lagde. Det ble valgt styre, og så lenge samtaleforeningen eksisterte, var det den som drev skolen.
I 1891 ble det foreslått å opprette en «Haandgjerningsskole for Piger». I protokollen står det at «en saadan skole ønskes sat i gang snarest mulig. Til styre for en vordende pigeskole ble følgende valgt: Martine Juul, fru Anette Faller, fru Brustad, O. Gran og Kr. Kvaal.» Her ble kvinnene trukket inn i planleggingsfasen. På grunn av manglende læremidler kom ikke pikeskolen i gang.
I protokollen ligger en papirlapp der det står at på en auksjon fikk samtaleforeningen inn kr 161,15. Til gutteskolen kom det inn kr 89,70 og kr 71,45 til pikeskolen. Med de 71 kronene kunne det ikke settes i gang en håndarbeidsskole for jentene i bygda. Dette var en av samtalelagets måter å skaffe penger til utdanning for ungdommen i bygda.
Like etter at de tre kvinnene ble valgt til å forberede håndarbeidsskolen for jentene i bygda, ble det foreslått at kvinner burde ha adgang til foreningen. Beslutningen ble: «Kvinder kan optages som medlemmer af samtaleforeningen med samme ret som mænd». I medlemslista finnes ingen kvinner.
På generalforsamlingen i 1895 innledet lærer Kristoffer Kvaal om behovet for en mer teoretisk utdannelse for konfirmert ungdom, og han foreslo å opprette en fortsettelsskole (framhaldsskole). Følgende anmodning ble sendt til skolestyret: «Da man tror at fortsættelsesskoler for den konfirmerede ungdom vilde være særdeles ønskelig for dens videre uddannelse og har erfart, at der blant ungdommen findes trang til mer uddannelse end folkeskolens kan give, anmodes til Fet skolestyre om – så sant midler dertil kan tilveiebringes - at sætte i gang en eller flere fortsættelsesskoler i bygden».
Sykekasse og lege
Spørsmålet om å opprette sykekasse og ansette egen «bygdelæge» kom første gang opp på generalforsamlingen i 1889. Det ble nedsatt en komité som utarbeidet følgende forslag: «Samtaleforeningen [skulle] sætte sig i forbindelse med sagbrugene og lænsene for at formaa disse arbeidere saavel som brugseierene til at slutte sig sammen og gjøre indskud i en sygekasse saa læge kan sætte sig ned her i bygden». Saken ble tatt opp på neste generalforsamling, men det ble ikke besluttet noe, bare at saken skulle tas opp på nytt. Det ble den ikke.
Ikke bare samtaleforeningen jobbet med sykekasse- og legesaken. I Fet Arbeiderforening, som ble opprettet i 1893, ble saken drøftet. I Møtebog for Fet Arbeiderforening 1894-1905 står det at det i 1894 ble enstemmig vedtatt å opprette en «syge- og understøttelskasse» for lønnsarbeiderne. Samtaleforeningen utarbeidet statutter for sykekassen, og det ble valgt et eget styre.
Behovet for en sykekasse meldte seg tidlig. Hvis en arbeider skadet seg og ble borte fra jobben, fikk han ikke sykepenger. Et langtidsfravær kunne i verste fall føre til at familien kom på fattigkassa. Parallelt med dette meldte legebehovet seg fordi bygda hadde i 1890 omkring 500 ansatte innen skogbruk, handel, jernbane, dagarbeid og håndverk. I tillegg var omkring 600 knyttet til jordbruk. Folketallet i Fet hovedsokn var 3118 i 1875, 2684 i 1891 og 3016 i 1900. Medisinalberetningene 1880-1900 forteller at Fet tilhørte Høland legedistrikt sammen med Urskog og Høland, og den ene legen, Carl August Bjurstedt, som også var kommunelege i Skedsmo og Lørenskog, hadde kontordag en dag i uka i [[H. W. Brustad. Ass. Landhandel (Fet)|Brustad-gården] i Fetsund.
Når det gjaldt opprettelse av sykekasse, tok samtaleforeningen kontakt med ledelsen på Fetsund Lenser og de store sagbrukene i bygda: Varåbruket, Nerdrumbruket og Gahnsbruket. Innskuddet i en slik sykekasse skulle komme fra arbeiderne ved at en sum ble trukket fra lønna deres hver måned, men dette gikk ikke arbeiderne med på.
Samtaleforeningen tok opp saka i flere møter mellom 1889 og 1898, og dette var den siste saka som nevnes i protokollen, men det ble ikke fattet noen beslutning. Medlemmene ble enig om at saken skulle diskuteres i neste møte, men flere referater finnes ikke i protokollen.
Livlig diskusjon om bygdevekter
På medlemsmøtet 4. januar 1889 ble det en lang og livlig diskusjon om å få ansatt bygdevekter. Utfallet ble at «ingen udtalelse om sagen skal affattes». En bygdevekter var en ombudsmann som var underlagt lensmannen. Oppgavene hans var å holde oppsyn med omstreifere og tiggere, å påtale løsgjengeri, oppspore ulovlig framstilling og omsetning av alkohol og overvåke offentlige arrangement. En bygdevekter ble vanligvis lønnet med penger fra fattigkassen. Hvor stort behovet var for en bygdevekter, kommer ikke fram av referatene, og dette er heller ikke undersøkt i andre kilder. Men det er naturlig at det ble en frisk diskusjon når en ser hvilke oppgaver bygdevekteren skulle tillegges, og hvordan han skulle lønnes.
Foredragsholdere ble invitert
Samtaleforeningens inviterte foredragsholdere til noen av medlemsmøtene. Blant annet holdt soknepresten i Fet foredrag om «Elektrisitetens og dens anvendelse i det praktiske liv». Gårdbruker K. J. Garder innledet til en diskusjon om «Alderdomsforsørgelse grundet på selvhjælp». Prost Christian Nicolaisen holdt et «botanisk foredrag om frugten», amtsskolelærer Devik om «Bakteriene og deres forhold til de smittsomme sygdomme» og hans kollega Ole Guldberg om «Surstoffet». Kaptein Gran holdt foredrag om forsvarssaken. Foreningen inviterte i slike sammenhenger ikke-medlemmer til sine møter slik at flere fikk innblikk i aktuelle samfunnsspørsmål.
Samtalelaget pådriver for andre organisasjoner
Samtalelaget så behovet for å sette i gang flere tiltak i bygda og tok initiativ til å opprette foreninger med ulike formål. På et medlemsmøte i 1881 ble det foreslått «at oprette egen assuranseforening inden Herredet for Løsøre». En komité til å forberede organisasjonen ble valgt. Til dette møtet var også ikke-medlemmer invitert, og på stiftelsesmøtet var det 38 frammøtte. Det ble valgt et styre og et lovverk med 24 paragrafer. I samtaleforeningens protokoll er Fet Brandassuranceforening første møte referert.
En organisasjon som spontant ble stiftet på et av medlemsmøtene, var «Fet Forsvarsforening». Det skjedde etter at løytnant K. Gran holdt et foredrag om forsvarssaka i 1891. 29 frammøtte meldte seg inn. En grunn til den spontane opprettelsen var at forholdet til Sverige tilspisset seg på dette tidspunktet.
En annen forening som ble opprettet på et foreningsmøte, var Fet Dyrebeskyttelsesforening. Det skjedde i 1895. Alle som var til stede, meldte seg inn, og et styre ble valgt.
På medlemsmøtet 25. april 1890 ble det tatt initiativ til å opprette et nytt bibliotek. Foreningen foreslo at Fet Sogneselskab fra 1835, som hadde hatt ansvar for et lite bibliotek, skulle overlate «kontanter og bøger til det vordende bygdebiblioteket». Dette ble gjort, og det ble valgt et styre på fem med lærer Peder Andersen Musum som formann. Styret utarbeidet statutter for biblioteket som i 1890 fikk navnet Fet Læseselskab, i 1909 Fet folkebibliotek.
Hva skjedde med samtaleforeningen?
Protokollen avsluttes med generalforsamlingen 23. januar 1898. På dagsorden sto vanlige årsmøtesaker, men på møtet ble spørsmålet om sykekasse igjen drøftet, og saken skulle diskuteres videre i neste møte. Noe neste møte er ikke referert i protokollen. Det ble stadig lengre intervaller mellom møtene, og færre møtte opp. Lagets virksomhet døde sakte ut. Medlemmer i samtalelaget gikk vanligvis inn i nye foreninger som ble opprettet.
Se også
Kilder og litteratur
- Folketellingene i Fet 1875, 1891 og 1900
- Forhandlingsbog for Fet Samtaleforening. Stiftet den 17de April 1880.
- Norges officielle Statitik: Beretning om Sundhetstilstanden og Medicinalforholdene i Norge 1880-1900.
- Nerbøvik, Jostein: Norsk historie 1860-1914. Oslo 1999.
- Seip, Jens Arup: Utsikt over Norges hstorie. Bind 2: Tidsrommet ca. 1850-1914. Oslo 1981.