Finnskogen
Finnskogen eller Finnskogene er et område i den østlige delen av Solør i Hedmark. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra finnene som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i Brandval Finnskog, Vinger Finnskog, Grue Finnskog, Elverum Finnskog, Hof Finnskog, Åsnes Finnskog, Trysil Finnskog og Våler Finnskog. Disse områdene tilhører kommunene Kongsvinger, Grue, Elverum, Åsnes og Våler. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles skogfinner, og regnes som en nasjonal minoritet.
Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til Värmland i Sverige, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene. I 1686 viser finnemanntallet, et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev svedjebruk. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av rug. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.
Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i Akershus, Oppland og Buskerud. Særlig kjent er Finnefjerdingen på Ringerike og Finneskogen i Bærum. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved folketellinga 1930 var det fortsatt 345 personer i Grue og Vinger som ble regna som finner.
På Svullrya i Grue Finnskog ligger Finnetunet, som er en del av Norsk skogfinsk museum. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på Kjerringholmene ved Røgden i Kongsvinger kommune.
Det finnes flere merkete fotturer på Finnskogen som går gjennom skog og kulturlandskap. I området rundt Møkeren, på Vinger Finnskog, ligger den historiske vandreruten Finnskogrunden som viser fram et rikt utvalg kulturminner fra ulike epoker på Finnskogen, inkludert finnetorp og steinalderbosetninger.
Kilder
- Finnemanntallet 1686. Erik Opsahl og Harald Winge [red.]. Utg. for Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Finnskogene» i Store norske leksikon
- Norsk skogfinsk museum
- Skogfinske interesser i Norge
- Faktaark fra Kartverket finnes.