Fletstein (Skedsmo)
| Fletstein | |
|---|---|
| |
| Først nevnt: | 1331 |
| Sted: | Skjetten |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 62 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Matrikkelgard |
Fletstein (gårdsnummer 62) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Førsteleddet kan komme av norrønt frett som betyr et sted hvor en spør de hedenske gudene om hva som kommer til å skje i framtida. Her lå den såkalte Gjelleråssteinen som i 1594 omtales av biskop Jens Nilsøn, og som kan ha vært steinen som knyttes til gårdsnavnet. En forklaring er at gården har navnet sitt fra elvenavnet Fretta. Denne elva/bekken renner ned i Nitelva på grensa mellom Skedsmo og Nittedal. Fretta henger sammen med ovennevnte frett som er forklart ovenfor. Skrivemåten Frettosteini i Diplomatarium Norvegicum 1331 og 1348 blir hevdet være en skrivefeil. Først i 1617 kommer bokstaven l inn, og da skrives navnet Flottsten, i 1666 er skrivemåten Fletstehn og i 1723 Fletsten.
Fra gårdshistorien
Fletstein omtales i Diplomatarium Norvegicum i 1331 og 1348. Videre er bruket nevnt i kvegskattlistene, og i manntallet 1666 som rydningsplass med en utsæd på ¼ tønne havre og en besetning på to kyr og to sauer. I 1744 er den oppført som ødegård, dvs. at den er gjenryddet etter Svartedauen.
Særlig på 1700-tallet, foregikk det ofte bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 757-764.
To av oppsitterne er nevnt med militære yrker i folketellingen 1801, Jens Pedersen Fletstein og sønnen Christopher Jensen.
Fletstein hadde smie som ble nevnt i et skjøte i 1836.
På gården har det vært sølvsmed.
Lin ble dyrket til 1888.
I matrikkelen 1904 tilhører Fletsteinmoen Forsvarsdpartementet. Her var det remonteplass i 1870, dvs. at her foregikk det kavalleriutdannelse for hester.
Navn på deler av eiendommen: Askelia, Berglia, Engebekklia, Bråtan, Linbråtan, Marthestykket, Nylændsand, Plasselia, Rognehaugen, Rålendhølet, Smetangen, Steinfløtten, Storfløtten, Sylta, Syltestykket, Søljuhaugen, Tangelia, Tjonesand, Venda.
Fletsteins areal var i 1932 85 mål innmark og 130 mål skog. Besetningen var en hest, åtte kuer, seks ungfe og 10 høner.
Husmannsplass
Bakken nevnes i 1727. I folketellinga 1801 er to husmenn oppgitt. Den ene er husmann og snekker, den andre er husmann og bondeskomaker.
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1801.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Olsen, Magnus: Ættegård og helligdom. Oslo 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ribsskog, Øyvin: Bønder i byvegen. Oslo 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Digital versjon på Nettbiblioteket.