Folkevæpningssamlag
Folkevæpningssamlagene (Folkevæbningssamlag) var landsomfattende sammenslutninger av frivillige skytterlag i perioden 1881-1892. Samlagene oppsto som følge av misnøye med den offisielle skytterlagsforeningen fra 1861, Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. Venstrevennlige medlemmer brøt ut av Centralforeningen og dannet folkevæpningssamlag.
Det første folkevæpningssamlaget ble stiftet etter initiativ fra amtsskolebestyrer, cand. real. Ole Five på et møte for representanter fra skytterlagene i Nordre Trondhjems amt 29. januar 1881. Laget fikk navnet Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag, og Five ble kalt skyttergeneralen. Kjerneområdene for samlagene var spesielt Nord-Trøndelag og Telemark. Vestlandet kom med da Mørernes og Romsdals Folkevæbningssamlag og Firda- og Sygna folkevæbningssamlag ble stiftet i 1882. Allerede i 1883 hadde organisasjonen omkring 9000 medlemmer som var fordelt på 300 lokallag og 15 større regionale lag i 12 amt. Bare et par år etter var medlemstallet steget til 13 000, og i 1892 var tallet 18 000.
På et møte i Kristiania i 1882 ble det opprettet et fellesstyre for samlagene i landet med Ole Five som formann og Wollert Konow som nestformann.
Bakgrunn og formål
Bakgrunnen for samlagene lå i de urolige politiske forholdene i landet. Striden mellom storting og regjering om samfunnsmakta og unionsspørsmålet som ble stadig mer aktuelt de siste par tiåra av 1800-tallet, var sentrale og underliggende årsaker.
Folkevæpningssamlagenes oppgave var å styrke Norges forsvarsevne ved å væpne folket og gi opplæring i våpenbruk. Samlagene fikk et stadig mer militært preg ved at de drev både med feltmanøvrer og eksersering. I 1881 bevilget Stortinget en mindre sum til innkjøp av våpen og ammunisjon, og året etter ble det bevilget kr 20 000 til denne ”parlamentshæren” som Morgenbladet kalte foreningen. Kongen ble urolig av å se at det vokste opp militære korps i landet uten at han hadde kommandoen. Regjeringen nektet derfor å godkjenne bevilgningen, og dette var et av anklagepunktene i riksrettstiltalen mot regjeringen Selmer.
Samlagene ble i samtiden oppfattet som en «stortingshær», en frivillig hær som støttet venstresida i norsk politikk. Særlig mente høyresida at samlagene hadde opprørske tendenser. Samlagsmedlemmene var ikke fremmed for tanken om å slå en væpnet ring rundt Stortinget, en ”riflering” som Bjørnstjerne Bjørnson uttrykte det i en oppsang til de norske skytterlagene i Verdens Gang 15. september 1881:
- Under Fanen, under Fanen
- for vor Friheds Sag
- Under Fanen, under Fanen
- norske Skytterlag!
- Gamlingen paa Tinge
- skal faa stemme trygt og kjækt
- bagom Rifleringe
- av vor unge Slægt
Lenger ute står det:
- Friheds Arv staar aaben
- helt den blir kun ham tildel
- som kan føre Vaaben.
Sammenslåing 1893
Det ble gjort flere mislykkede forsøk på å slå sammen Centralforeningen og Folkevæpningssamlagene. I 1892 gjorde Stortinget vedtak om sammenslåing, og i 1893 gikk skytterlagene i landet sammen i Det frivillige skyttervesen. Samlagene hadde da ca 800 skytterlag med 19400 aktive skyttere.
Eksterne lenker
Om Centralforeningen på Wikipedia
Om Det frivillige skyttervesen på Wikipedia
Litteratur
- Nærbøvik, Jostein: Norsk historie 1860-1914. Oslo 1999.
- Salomonsens konversationsleksikon, Anden Udgave, bind VIII, Folkevæbningssamlag. København, J. Schultz, 1919, s. 391-392.
- Store norske leksikon
- Try, Hans: To kulturer – en stat 1851-1884. Bind 11 i Mykland, Knut (red.): Norges historie. Oslo1979.