Forliket på Åker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Forliket på Åker ble inngått i 1046 mellom kong Magnus den gode og hans farbror Harald Sigurdsson, senere kjent som Hardråde. Hovedinnholdet var at Harald ble medregent på Opplanda, en del av Norge hvor Magnus hadde problemer med å hevde sin kongerett. Tingstedet er tradisjonelt identifisert som gården Åker i Vang på Hedmarken.

Bakgrunn

Magnus den gode ble i 1035, fem år etter at faren Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad, henta hjem fra Gardarike og hylla som konge. Olav hadde blitt helligkåra av biskop Grimkjell, og helgensønnen var et godt kort i kampen for å fjerne Knut den stores innflytelse i Norge. Knut jarl Svein Alfivasson og hans mor Alfiva måtte rømme landet. Da Knut den store døde noe senere samme år tok sønnen Hardeknut over kongemakta i Danmark.

Magnus klarte å fordrive flere av farens gamle motstandere. I realiteten ser det ut til at Einar Tambarskjelve, som var kongens formynder og dermed den som faktisk satt med makta, som drev denne kampen. Etter en tid måtte man gi opp den voldelige linja for å unngå bondeopprør. I 1038 møttes Magnus og Hardeknut ved Göta elv, og inngikk en avtale om gjensidig arverett til hverandres riker. Samtidig anerkjente danekongen Norge som et selvstendig rike. Dermed hadde norske stormenn som hadde stått på danekongens side ikke lenger noe mål for sin kamp, og det ble lettere å slutte fred også innafor Norge.

Hardeknut døde i 1042, og Magnus den gode ble dansk konge. Året etter slo Magnus venderne ved Lyrskov hede, men samme år brøt det ut krig mellom Magnus og danen Sven Estridsen. Magnus klarte å beholde makta i Danmark til sin død, og da ble Sven konge.

I mellomtida var det også problemer på Opplanda, der Magnus hadde lite makt og innflytelse. Da Harald Sigurdsson kom tilbake etter å ha vært væring – keiserlig leiesoldat – i Konstantinopel begynte han raskt å søke makt. Han reiste til Ringerike, der han krevde kongemakt etter broren Håkon den gode. Dette lyktes ikke; bøndene var fornøyd med Magnus som konge. Harald reiste videre til Gudbrandsdalen, og kalte innn til ting hos Tore på Steig. Tore ga Harald kongsnavn på dette tinget.

Da Magnus hørte at onkelen var i ferd med å etablere seg som konge på Opplanda, reiste han fra Viken for å møte Harald.

Møtestedet

Det har vært en del diskusjon om møtestedet. De aller fleste har plassert det på Åker i Vang, men blant annet den islandske filologen Finnùr Jònsson og den norske arkeologen Gutorm Gjessing har fått mot dette.

Kildene identifiserer stedet med noe forskjellige navn. Morkinskinna og Flateyjarbok omtaler det som Skjaldarakr. Fagrskinna sier bare Akr. De tre har ellers omtrent samme tekst. I Hryggjarstykke, Hrokkinskinna og hos Snorre Sturlasson omtales det også som Akr, men det kommer med en opplysning til, nemlig at det ligger ved sjøen.

Det var denne plasseringa ved sjøen som fikk blant annet Jònsson og Gjessing til å identifisere stedet som Aker i Oslo.

De fleste plasserer det som nevnt i Vang, og en viktig årsak til det er at Thjodrek munk sier at det ble holdt in Uplönd ad stagnum. Dette tilsier at sjøen det er snakk om ikke er Oslofjorden, men Mjøsa. Åker ligger tett på Mjøsa, kanskje tettere på en den opprinnelige Akergården i Oslo.

Tidspunktet

Årstallet 1046 ser ut til å være greit plassert, men det er usikkerhet rundt en mer presis datering. I Morknskinna heter det at det led mot vinter og sommeren etter forliket. Det er en litt uklar formulering, men ut fra hva slik vanligvis betyr plasserer det forliket på høsten, muligens senhøsten.

Møtet

Vi vet lite om hvem som var med på møtet. På Magnus' side sto Einar Tambarskjelve og biskop Grimkjell, og han hadde også med seg andre stormenn. Det var trolig Einar Tambarskjelve som førte forhandlingene for Magnus. De egentlige forhandlingene var trolig gjennomført på forhånd. Som bakteppe lå det at høvdingene ikke ville ha to konger om de ikke inngikk forbund. Magnus hadde ved å innby til forhandlinger vist sine fredelige hensikter, og dersom det ikke ble noe forlik var det en reell fare for at høvdingene ville ta livet av Harald. Om de ikke hadde hatt en slags avtale skissert på forhånd er det lite trolig at Harald hadde møtt opp.

Forliksforslaget gikk ut på at Harald skulle få sin del av kongemakta, mens Magnus skulle få del i Haralds rikdom. Det ble gjennomført en seremoni som ser ut til å ha vært avtalt på forhånd. Det ble utveksla gaver, slik skikken var når man møttes som venner. Ved utvekslinga erklærte Magnus at Harald fikk halvdelen av Norgesveldet. Magnus skulle være den fremste av medkongene, og sitte i høysetet. Harald takka Magnus, og det hele gikk over i et drikkelag for å feire forliket.

Magnus den gode døde allerede året etter, 23 år gammel. Harald Hardråde ble dermed norsk enekonge, men klarte ikke ta over Magnus' danske kongsnavn.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forliket_på_Åker&oldid=1272187»