Leksikon:Forlikskommisjon
Forlikskommisjon. For å avlaste de ordinære domstolene og gjøre rettergangen mer smidig, ble det i 1790-årene opprettet forlikskommisjoner i Danmark-Norge (1795 for de norske byene og 1797 for landdistriktene). Dette var faste kommisjoner som skulle megle i private tvistemål. De fleste private saker måtte fra nå av først behandles av forlikskommisjonen før de ev. kunne stevnes for retten. Også ekteskapstvister, som tidligere skulle behandles av sognepresten og hans medhjelper, skulle stevnes for forlikskommisjonen. Forlikskommisjonene hadde i tidsrommet fram til ca. 1850 ingen domsmyndighet.
På landet kom forlikskommisjonens distrikt vanligvis til å falle sammen med prestegjeldet. Det var to kommissærer i hver forlikskommisjon. I byene ble de valgt av borgerne, mens de på landet ble oppnevnt av amtmannen. En av forlikskommissærene på landet skulle være sivil embetsmann. Vervet tilfalt vanligvis sognepresten, som gjerne også førte forliksprotokollen. Amtmannen var selvskreven som forlikskommissær i sitt distrikt.
Forlikskommissærene skulle føre møteprotokoll, forliksprotokoller, og underskrive møtereferatene. I byene ble forliksprotokollene ført av byskriveren. Forliket skulle føres ordrett inn og underskrives, eller på annen måte attesteres, av partene. Protokollene oppbevares nå i statsarkivene, men ble først avlevert i 1930-årene. Derfor er mange protokoller gått tapt. S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |