Forside:Hagebruk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Hagebruk
Forsida for hagebruk gir inngang til wikiens artikler om ulike sider ved pryd- og nyttehager både som næring og fritidsaktivitet.
 
Smakebiter
Familien Kjensli samlet på Holmen ved Blylagdammen på Nesodden for å plukke bær, seinsommeren 1943.
NEG 175 Sopp og bær er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1997 med tittel Sopp og bær. Utsendarar var Anne Moestue og Ann Helene Bolstad Skjelbred.   Les mer …
Blomsterbed utenfor butikkvinduet til A. Brødreskift, Leksvik i Indre Fosen.
Foto: Odd Grøndtveit
NEG 108 Blomster i hagen og i stuen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1965 med tittel Blomster i hagen og i stuen. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …
Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene.
Foto: fra Frederik Christian Schübeler: Viridarium Norvegicum.
Steigen prestegård (egentlig Laskestad) er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.   Les mer …
Midtskog og Ellingsrud trevare, hvit bygning til høyre. Tærud skole i bakgrunnen.
Foto: Akershusbasen
Midtskog i Skedsmo er registrert som husmannsplass i manntallet fra 1701, i folketellingen 1801 og folketellingen 1865. Plassen lå under Skedsmos gamle prestegård Huseby, og en av pliktene til husmannen på «Meskau» var å hugge 10 favner ved årlig til presten. I 1886 ble det utstedt skjøte på Midtskog, og gårdsbruket har en interessant historie som hvilested, birøkt, landhandeleri, skomakerverksted og trevarefabrikk.   Les mer …
Solberg gård med hage. Ukjent år.
Foto: MiA
Hagebruk i Skedsmo hører man lite om før på 1800-tallet. Etter at det ble ansatt fylkesgartner i Akershus Amt i 1859, ble det fart i hagedyrkinga, og i siste halvdel av 1800 og særlig utover på 1900-tallet ble det anlagt mange hager der det ble dyrket frukt- og grønnsaker. Tabellen viser at når det gjelder Skedsmo, er halvparten av hagene anlagt før fylkesgartneren ble ansatt. Grunnen kan være at her fantes pionerer, og at Akershus Landbruksselskap tok opp hagebrukssaka i 1830.   Les mer …
Hans Misvær.
Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.
Hans Mikal (Michael) Pedersen Misvær (født 25. mai 1864 på Hoset i Skjerstad i dagens Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.   Les mer …
  
Se også
Bibliografi:Hagebruk
 
Kategorier for Hagebruk
Hagebruk
Birøkt
Bærdyrking
Fruktdyrking
Gartnere
Hagebruksskole
Hageforeninger
Hager
Kolonihager
Parsellhager
Prydplanter
Skolehager
Urtedyrking


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Hagebruk

Flere endringer ...

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Hagebruk&oldid=1873049»