Nobels gate (Oslo)
Nobels gate i Oslo, Bydel Frogner, går fra Frognerveien der den møter Halvdan Svartes gate (Ring 2) til jernbanelinjen ved Skarpsno. Den krysser eller er tilstøtende til Drammensveien, Hjørungavåggata, Elisenbergveien, Bygdøy allé, Eckersbergs gate og Solheimsgata.
Gata fikk navn etter Alfred Nobel (1832–96) i 1901. Opprinnelig var dette gårdsveien til Frogner hovedgård og ble kalt Frognerveien, men hadde en mer krokete trasé enn nå. Da hovedgården ble en herskapelig proprietærgård, ble den rettet ut og omgjort til gårdsallé før 1791. Hele gården Frogner ble innlemmet i Kristiania i 1878, og da ble dens gamle navn gitt til den nåværende Frognerveien. Gårdsalleen fikk navnet Frognergaden, et navn den fikk beholde i bare 23 år. Den har en langt eldre historie, for i middelalderen var strekningen fra Frogner gård til Eckersbergs gate en del av den gamle Kongeveien vestover fra Oslo. Deler av Dalsbergstien, Underhaugsveien og Professor Dahls gate inngikk i middelalderveien, og videre fra Vestkanttorget til Frogner plass fulgte den Frognerhøiveien, til denne veien ble regulert bort i 1888.
De fleste husene i gata er fra mellomkrigstiden. Det har for øvrig vært påstått at gata skal være oppkalt etter amtmann Hans Nobel (1657–1732), men dette er ikke riktig.
Delen nedenfor Drammensveien mot jernbanetrasen ble lagt over området til løkkeeiendommen Nøisomhed.
I forbindelse med Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 ble det lagt et midlertidig jernbanespor gjennom Nobels gate for å forbinde hovedutstillinga i Frognerparken med sjøfarts- og fiskeutstillinga på Skarpsno.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1b | 1932 | Bolighus | ||
1c | 1932 | Bolighus | ||
1d | 1932 | Bolighus | ||
1e | 1932 | Bolighus | ||
1f | 1932 | Rekkehus | ||
1g | 1932 | Rekkehus | ||
2 | 1933 | Rekkehus | ||
2b | 1933 | Rekkehus | ||
2c | 1933 | Rekkehus | ||
2d | 1933 | Rekkehus | ||
3 | 1857 | Løkkebygning | Driftsbygning på Nøisomhed, ombygd til moderne bolig i 1930-åra. | |
5 | 1930 | Bygård | Frittstående bygård. | |
6 | 1928 | Villa | Murvilla, nordisk nyrenessanse. Oppført for grosserer Trygve Andvord, ark. Yngvar Riis. | |
8 | 1933 | Bygård | Frittstående murgård. | |
10 | 1917 | Bolighus | ||
11 | 1929 | Villa | Murvilla. | |
13 | 1920 | Villa | Murvilla oppført av og for forfatteren Arthur Omre. | |
15 | 1924 | Villa | Murvilla. | |
16 | 1956 | Sveriges ambassade. Ark. Gösta Wilman. Tidligere sto våningshuset på løkka Langeløkken her. | ||
17 | 1933 | Bygård | Hybelhus i fem etasjer i funksjonalisme, ark. Olav Schjøll. | |
18 | omrk. 1900 | Bygård | Murgård. | |
18 | 1905 | Bygård | ||
20 | 1929 | Bygård | Leiegård i funksjonalisme i upisset tegl, ark. Egil Haanshuus | |
21 | 1933 | Bygård | Murgård i funksjonalisme. Ark. Just Borthen& Paul Eugen Brandtzeg | |
22 | 1929 | Bygård | Murgård i funksjonalisme med klassisitiske trekk. Leiegård. Ark. Egil Hanshuus. | |
28 | 1909–1911 | Villa | USAs ambassadørbolig, Villa Otium. Villa i jugendstil, ark. Henrik Bull. Oppført for direktør Hans Olsen (1859–1951), som bodde der 1912–1924. USAs ambassade kjøpte den i 1924 og innreda til ambassadørbolig. Regnes som en av de flotteste privatboligene i Oslo, med stor hage mellom Eckersbergs gate, Solheimsgata og Hafrsfjordsgata. Tidligere sto løkkehuset på Otium her, derav navnet på villaen. | |
31 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Murgård | |
32 | 1925/1931 | Institusjon | Vigeland-museet. Ark. Carl Buch og Lorentz Harboe Ree. | |
33b | 1860 | Løkkebygning | Solheim, våningshus i sveitserstil. Statsminister Johan Sverdrup bodde her mellom 1865 og 1878. | |
33c | 1890 | Arresthus/bolighus | Oppført som fyllearrest for Frogner politistasjon. Ombygd til bolig 1982. | |
35 | 1936 | Bygård | Murgård i funksjonalisme i upusset tegl, ark. Tormod Hustad | |
37 | 1929–1930 | Boligblokk | Ark. Eindride Slaatto. | |
41 | 1916 | Villa | Ark. Kristen Rivertz. | |
43 | 1916 | Villa | Oppført for forlagsbokhandler Johan Martin Stenersen, ark. Kristen Rivertz. | |
45 | 1916 | Villa | Oppført for skipsreder Hjelm Waage, ark. Kristen Rivertz. Idag Hellas' ambassade. |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lars Roede: Frogner hovedgård - Bondegård, herskapsgård, byens gård. Pax forlag, Oslo 2012, s. 39–43.
- Den enklet eiedem på Kulturminnesøk