Forside:Kristendom/Om forsiden

Kristendommen begynte å slå rot i Norge på 900-tallet, og under Olav den hellige ble landet kristnet. I femhundre år var kirken i Norge en del av Den katolske kirke. Ved reformasjonen oppstod Den norske kirke, den evangelisk-lutherske nasjonalkirken som ennå i dag er det desidert største trossamfunnet i landet.

Gjennom tusen år har kristendommen bidratt til å forme det norske samfunnet – ikke bare storsamfunnet, men også våre byer og bygder. Mange av våre kirker står på tuftene av middelalderkirker, og noen steder har man også bevart de gamle kirkene, både stavkirker og steinkirker. Menneskene har også satt spor etter seg, både sogneprestene som var blant samfunnets støtter, biskoper som reiste katedraler og blandet seg inn i storpolitikken, legpredikanter som lenge var en torn i siden på etablissementet og helt vanlige kirkegjengere som tok med seg det de hørte i kirken og baserte sine liv på det.

I dagens samfunn er ikke kristendommen lenger det eneste alternativet. På midten av 1800-tallet falt først statskirkens monopol da andre kirkesamfunn fikk lov til å etablere seg, og deretter falt kristendommens absolutte hegemoni da utøvelse av andre religioner ble tillatt. Uansett hva man personlig mener om kristendommen, om man er dypt troende eller om man mener det er gammeldags overtro, er det ingen tvil om at den har satt dype spor i vår historie og at den fortsatt er en levende kraft i mange lokalsamfunn.