Frank Robert Olstad
Frank Robert Olstad - kjent under kunstnernavnet Frank Robert - født 12. oktober 1918 i Kristiania, død 13. juli 2007 i Oslo, var skuespiller med en variert karriere innen både seriøse og lettere roller. Han var blant annet ansatt ved Nationaltheatret i en årrekke og medvirket i flere filmer, blant annet i Fjols til fjells (1957), og han var stemmen til Reodor Felgen i filmen Flåklypa Grand Prix (1975). Han var dessuten kjent som skikkelsen Dickie Dick Dickens i Radioteateret.
Familie
Frank Robert Olstad var sønn av ingeniør Ole Christian Olstad (1885–1933) og Helene Elisabet Svensson (1885–1954), og ble gift i 1950 med skuespiller Randi Brænne (1911-2004), datter av arkitekt Sigmund Brænne (1883-1957). Kunstnernavnet Frank Robert ble benyttet fra 1940-tallet, da han var tilknyttet Chat Noir.
Liv og virke
Frank Robert Olstad vokste opp i hovedstaden. I adresseboka for Oslo for 1927 er faren oppført som ingeniør ved Akers veivesen med bostedsadresse Hollendergata 2 på Grønland.
Han debuterte som skuespiller i 1939 på Carl Johan Teatret i Oslo, hvor han var ansatt til 1941. Mellom 1941 og 1944 var han ved Chat Noir, og det var i denne perioden han begynte å bruke kunstnernavnet Frank Robert, som han senere beholdt.
Frank Robert var ansatt ved Centralteatret mellom 1944 og 1958, hvor han fikk utvidet repertoaret i forhold til Chat Noir-tiden, blant annet gjorde han seg bemerket som Arthur i Axel Kiellands okkupasjonsdrama Hvis et folk vil leve i 1946 og som grev Bonny i Czardasfyrstinnen i 1950. Han var likevel mye benyttet i lettere roller, blant annet i flere revyer av Finn Bø på 1950-tallet, og som den ledende unge aktøren i operetter.
Etter tiden ved Centralteatret arbeidet Frank Robert ved Nationaltheatret fra 1958 til 1962. Mellom 1962 og 1968 var han ved Oslo Nye Teater, før han avsluttet karrieren med en ny periode ved Nationaltheatret fra 1968 til 1988.
I denne perioden spilte han både komedier i stykker av Ludvig Holberg, Molière, Noel Coward og Oscar Wilde, han var bamsefar i Dyrene i Hakkebakkeskogen, og han var Bérenger i Neshornet, forhørsdommeren i Raskolnikov, den fossile onkelen i Gjenkomsten, Teiresias i Kong Ødipus og Charley i En handelsreisendes død. Hans Ibsen-roller omfattet blant annet Krogstad i Et Dukkehjem, pastor Manders i Gengangere, Rubek i Naar vi døde vågner og knappestøperen i Peer Gynt. I rollen som den iskalde hevneren Gustav i Strindbergs Kreditorer fikk han Kritikerprisen i 1974.
Frank Robert spilte i en rekke filmer, mest kjent er han kanskje i dobbeltrollen som skuespilleren og skolelæreren i Fjols til fjells (1957). Han var Knekten i Olsenbanden møter kongen og knekten (1974) og Olsenbandens siste stikk (1999), og han ga stemme til Reodor Felgen i Flåklypa Grand Prix (1975). I Radioteatret ble han særlig kjent i den populære hørespillserien om Dickie Dick Dickens på 1960--tallet.
Frank Robert gjorde også en rekke plateinnspillinger, særlig av barnesanger og revyviser.
Ettermæle
I en nekrolog over Frank Robert i Aftenposten 25. juli 2007 ble han beskrevet slik av Kjetil Bang-Hansen (utdrag):
| Frank Robert var en sann Oslogutt. Han elsket byens gater, han elsket marka. Vi snakker av og til om "Oslo-tonen", og denne uvørne friskheten, klangen fra bygatene med granbar - ikke vinløv - i håret, bar Frank med seg. Ikke rart at han først slo igjennom i komedien. ... Men alle skjønte raskt at Frank mestret alle teaterkunstens fasetter. Han var ingen danser, men danset så føttene lo. Han var ingen sanger, men kunne som få andre gi indre liv til en sang. | ||
Frank Robert er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Hele navnet hans er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1927
- Aftenposten 10. desember 1964: omtale av Frank Robert ved hans 25-årsjubileum som skuespiller, av Odd-Stein Anderssen.
- Aftenposten 25. juli 2007: nekrolog over Frank Robert av Kjetil Bang-Hansen
- Svend Erik Løken Larsen om Frank Robert i Norsk biografisk leksikon