Frede Castberg

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Frede Castberg (1893–1977)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Frede Castberg.
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1911 (1936).

Frede Castberg (født 4. juli 1893 i Vardal i nåværende Gjøvik kommune, død 4. november 1977 i Oslo) var jurist, blant sin generasjons fremste, særlig innen statsforfatningsrett, forvaltningsrett og folkerett. Han var professor ved Universitetet i Oslo i 35 år, og universitetets rektor 1952–1957.

Familie

Frede Castberg var sønn av sorenskriver og statsråd Johan Castberg (1862–1926) og Karen Kathrine Anker (1867–1932). Han ble gift i 1921 med Synnøve Reimers (1900–1990), ekteskapet oppløst i 1925, deretter i 1927 med Ella Anker (1903–1974). Han var dattersønn av folkehøyskolemann Herman Anker (1839–1896), svoger av bibliotekar, musikkforsker og litteraturforsker Øyvind Anker (1904–1989) og tekstilkunstner Synnøve Anker Aurdal (1908–2000), og fetter av teatersjef Frits von der Lippe (1901–1988) og keramiker Jens von der Lippe (1911–1990).

Liv og virke

Frede Castberg gikk på Gjøvik folkeskole, Ragna Nielsens skole i Kristiania, og Kristiania katedralskole, hvor han tok examen artium i 1911. Han tok juridisk embetseksamen i 1914, og den juridiske doktorgraden i 1921 over emnet Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft.

Etter å ha vært sorenskriverfullmektig i Vadsø og advokatfullmektig, samt hatt studieopphold i Frankrike og Storbritannia, ble han i 1919 universitetsstipendiat. I 1921 ble han tilknyttet Utenriksdepartementet, først som sekretær og fra 1922 som konsulent i folkerett. Fra 1921 var han også konsulent for Nobelinstituttet.

Castberg ble professor i rettsvitenskap i 1928. Han var også dekanus ved det juridiske fakultet, og var i to perioder universitetets rektor (1952–1957). Castberg hadde statsforfatningsrett, forvaltningsrett og folkerett som sine fremste fagområder, og i de fleste av sine 35 år som professor, var han landets eneste universitetslærer i disse fagene. Castberg tok også initiativet til å få organisert det statsvitenskapelige studium ved Universitetet i Oslo. Han fortsatte dessuten som folkerettskonsulent for Utenriksdepartementet gjennom hele sin karriere.

Som Castbergs hovedverk regnes gjerne Norges statsforfatning i to bind, som kom i første utgave i 1935. Verket var i en årrekke pensum i det juridiske studiet. Det inneholdt et eget kapittel om konstitusjonell nødrett, som skulle få aktualitet under den tyske okkupasjonen og London-regjeringens virke under krigen. Under krigen var Castberg en kortere tid arrestert av tyskerne. I februar 1944 kom han seg over til Sverige, og tilbrakte resten av krigstiden dels i Stockholm, dels i London sammen med den norske regjeringen.

Innen forfatningsretten gjorde Castberg seg bemerket med Innledning til forvaltningsretten, som kom 1938. Innen folkeretten skrev Castberg en lærebok for juridiske studenter, samt en rekke større og mindre avhandlinger, mange av dem på engelsk. Hans utredninger for Utenriksdepartementet ble utgitt i to bind. Han var i 10 år også Norges representant i den europeiske menneskerettighetskommisjon, og han skrev boken Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene (1971).

Castberg ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1954.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for 1900 er Frede Castberg oppført sammen med foreldrene i Eilert Sundts gate 19. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført som folkerettskonsulent og sekretær i Utenriksdepartementet, på adressen Trudvangveien 31. I adresseboka for 1939 er han oppført som dr. jur. og professor, samt konsulent i folkerett for Utenriksdepartementet, med bosted Holmenkollveien 16 på Smestad i daværende Aker herred. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1975/76.

Ettermæle

Frede Castberg er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog over Frede Castberg i Aftenposten 7. november 1977 beskrev professor Johs. Andenæs ham slik (utdrag):

Det som ga Castberg hans, jeg tror jeg kan si enestående, plass i vårt juristmiljø og hele vårt akademiske liv, var ikke bare hans vide interessefelt og faglige tyngde, men fremfor alt hans personlige egenskaper. Toleranse og saklighet var for ham mer enn prinsipper som han bekjente seg til, det var egenskaper som gjennomsyret hans personlighet. Han yndet selv å fremstille seg som en litt verdensfjern natur. Jeg vet ikke om det var helt oppriktig ment, det var iallfall ikke særlig treffende. Han var en skarp iakttager, en dyktig forhandler, og både som universitetsrektor og i andre verv, la han for dagen besluttsomhet og handlekraft. Men samtidig hadde han en sjelden åpenhet og vennlighet i sitt vesen, en alltid hensynsfull form.

Frede Castberg er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder

Eksterne lenker