Fredrik Langes gate
.JPG)
.JPG)
Fredrik Langes gate ligger i Tromsø sentrum og strekker seg fra Vestregata i vest til Samuel Arnesens gate i øst, og krysser blant annet Sjøgata.
Tromsø sentrum er ganske langt og smalt, med lange gater som følger strandkanten. Den første gaten som gikk på tvers av dette mønsteret ble naturlig nok kalt Tvergaden. I løpet av 1800-tallet skiftet den navn til Nordre Kirke Stræde, deretter Nordre kirkegade, før den i 1900 framstår som Fredrik Langes gade, oppkalt etter rektor og politiker Ulrik Fredrik Lange.
Gaten har vært den viktigste av alle tverrgater i sentrum, med et nesten offisielt preg, med latinskolen liggende som et imponerende skue for enden av gaten. Øvre del av gaten har stort sett vært boliger, nedre del forretningsgårder med et travelt butikkstrøk, og aller nederst lå bryggene.
Dette er også en av gatene som har vært utsatt for størst forandringer i sentrum. Av det store antall hus og brygger finner vi i dag igjen ei brygge og 3 hus fra den gamle bebyggelsen. Da den gamle latinskolen brant i 1979 forsvant også noe av storheten til gaten, i dag er den mest kjent som bussgate.
Kiosker
Kiosken i krysset Fredrik langes gate/Vestregata ble tegnet av Peter Arnet Amundsen og reist for Jenny Nilsen i 1924.
Nilsens kiosk (Jenny Nilsen), Kongsbakken (1940/1946). (Kristian Larsen i 1957, Magna Havn Hansen i 1966/72).
Kvikk Service, kiosk, (Olaf Lind Olsen, drevet av Margit Lind Olsen), Kongsbakken, etabl. 1963, (til ut i 1970-årene).
Bygninger
| # | Bilde | Bygning |
|---|---|---|
| 1 | 
|
Fredrik Langes gate 1 var en mindre brygge som ble revet på 1950-tallet. I dag er adressen en parkeringsplass. |
| 2 | 
|
Fredrik Langes gate 2 var ei kompakt, høy brygge som tilhørte M.W. Holmboe & Søn, og som måtte vike plass da kommunen startet utbygging av kaiene på 1950-tallet. I dag ligger Rica ishavshotell her. |
| 3 | 
|
Fredrik Langes gate 3 var den største av Austad-bryggene. Den forsvant i brannen i 1948. Adressen er i dag del av «Austadbygget», en moderne forretningsgård. |
| 4 | 
|
Fredrik Langes gate 4 besto av fire separate brygger, hvorav én står tilbake. Den ble til gjengjeld nyrestaurert som Rorbua pub, i 2011, nå med adresse Samuel Arnesens gate 12. Adressen Fr. Langes gt. 4 er nå en del av Radison Blu-hotellet. |
| 5 | 
|
Fredrik Langes gate 5 brant ned den 7. april 1948, før det hadde avisa Tromsø sine lokaler der. Adressen er nå en del av «Austadbygget». |
| 6 | 
|
Fredrik Langes gate 6 er først nevnt i skriftlige kilder fra 1865 og framover. Rørhandelen lå her i gamle dager, og adressa besto fram til slutten av 1970-tallet, da den ble revet. Det da relativt nye SAS-hotellet i Sjøgata 7 trengte mer plass. Adressen er ikke i bruk i dag. |
| 7 | 
|
I Fredrik Langes gate 7 fulgte baker etter baker i over hundre år, inntil brannen tok huset i 1948. Adressen brukes ikke i dag. |
| 8-10 | 
|
Fredrik Langes gate 8-10 var dominert av hoteller. Det gamle Hegboms hotell ble til Jahnsons hotell, som i sin tur ble til Central gjesgiveri. Dette ble til SAS-hotellet, som igjen ble Radisson Blu. Da ble også adressen endret til Sjøgata, Fredrik Langes gate 8-10 forsvant. |
| 9 | 
|
Fredrik Langes gate 9 forsvant i bybrannen i 1948, og gjenoppsto som del av «Austadbygget». |
| 11a, b og c | Fredrik Langes gate 11 besto av 3 forretnings/lagergårder som forsvant i 1948. Adressen er ikke i bruk i dag. | |
| 12 | 
|
Fredrik Langes gate 12 var Conrad Holmboes og Th. Jebens gamle forretningsgård. Den står fremdeles på sin gamle plass, i dag som treningssenteret Sats. |
| 13 | 
|
Fredrik Langes gate 13 var nok ei Austadbrygge som forsvant i brannen i 1948. i dag en del av «Austadbygget». |
| 14 | 
|
Fredrik Langes gate 14 var en gammel skolebygning som ble brukt til litt av hvert før den ble revet på 1960-tallet. Peder Norbye bygde sitt nye forretningsbygg her. |
| 15 | Fredrik Langes gate 15 var Clodius’s gamle forretningsgård, senere kjent som Garberggården, måtte vike plass «av trafikale hensyn» og ble jevnet med jorden tidlig på 1960-tallet. Adressen er ikke i bruk i dag. | |
| 16 | 
|
Fredrik Langes gate 16 er en liten forretningsgård som har overlevd alle farer, også en brann, og som i dag huser klesforretningen Zappa. |
| 18 | Fredrik Langes gate 18 er nok en mindre forretningsgård som har klart seg. Marit Kvellos barnetøy og strikkeforretning har holdt til her i mange år. | |
| 19 | 
|
Fredrik Langes gate 19 var opprinnelig to mindre gårder som ble slått sammen på 1920-tallet. Her holdt baker Holm til i nesten 60 år med bakeri i bakgården og konditori mot gaten. Den ble jevnet med jorden på 1970-tallet, til fordel for et hus med adresse Fredrik Langes gate 19/21, ferdig 1977. |
| 20 | Fredrik Langes gate 20 var opprinnelig et av Tromsøs aller eldste hus. Her slo Herman Bohne seg opp til å bli byens rikeste slakter, men bygget overlevde knapt nok krigen. Nybygget til Nils Meland entreprenørforretning sto ferdig i 1951, den huser i dag Postbanken og Z-optikk Jacobsen. | |
| 21 | 
|
Fredrik Langes gate 21 ble bygd på 1800-tallet, og ble i likhet med nabohusene revet midt på 1970-tallet, til fordel for et hus med adresse Fredrik Langes gate 19/21, ferdig 1977. Bygget har huset mange slags forretninger, de siste var Tromsø tapet- og linoleumslager og Skaars frisørsalong. |
| 22 | 
|
I Fredrik Langes gate 22 holdt den berømte fotograf Chr. Hansen og familien til med atelier og bolig i omtrent hundre år. Først i 2011 måtte bygget gi tapt, og nybygget, som huser DnB, åpnet i 2012. |
| 23 | 
|
I Fredrik Langes gate 23 bodde den populære legen P.R. Lien, med kontor i nabohuset. Huset ble revet da Tempo varehus skulle bygges i 1966. |
| 24 | 
|
I Fredrik Langes gate 24 holdt rørlegger Gustav Dahl til. Han gjorde stor suksess, og bygde nytt murbygg allerede før krigen. Huset er nå spist opp av et stort forretningskvartal. |
| 25 | 
|
I Fredrik Langes gate 25 bodde familien Marienborg med en fiskeforretning som nærmeste nabo ovenfor. Begge husene forsvant for å gi plass til Uni Strobrand midt på 1980-tallet. |
Kilder
- Folketellingen 1865-1910 for Tromsø.
- Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
- Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
- Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
- Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
- Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
- Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-99.
- Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
- Næringslivet i Tromsø 1994. Jubileumsbok. Tromsø, 1994.