Fredrik Langes gate 5

Omtrent her lå engang Fr. Langes gate 5.

Foto: Einar Dahl (2017).

Et flott bilde fra Smørtorget. Til venstre Fr. Langes gate 7, dernest nr. 5, på den andre siden av smuget ligger nr. 6 og nr. 8, det siste med Jahnsons hotell.

Foto: Chr. Hansen, 1920-tallet?

Fredrik Langes gate 5, her sett fra sjøsiden, ble totalskadet i brann i 1948.

Redaktør Erling Steinbø

Oscar Larsen var redaktør fra 1917 til 1961

Fredrik Langes gate 5 var en bygning i Tromsø. Huset, der avisa Tromsø hadde lokaler, brant ned 7. april 1948. - Gammelt matr.nr. 180.

Giæver & Søn

Hans A. Giæver (1757-1834) fikk målebrev på eiendommen datert 14. nov. 1799, tinglyst 24. juni 1834. Han hadde våningshus i Fredrik Langes gate 20.

Skjøte fra Giæver & Søn til Joachim Giæver på andel av grunden, 1856, (angår også Bankgata 13, Fredrik Langes gate 3 og Storgata 65/67). - Skjøte fra skifteretten i madam Hanna Giævers bo til kjøpmann Hans M. Giæver, 1856.

Hans Martinus Giæver, født i Tromsø 1806, ble i 1833 opptatt i ”Giæver & Søn”. I 1869 reklamerer forretningen med ”Handel med manufaktur-, kolonial. & fabrikkvarer, husholdningsart., isenkram & kortevarer samt en god handel med tobakk”. De var på denne tiden byens største spesialforretning i manufaktur- og kortevarer og hadde en tid egen ”syfabrikk” for dame- og gutteklær. Samme år døde Giæver. - Butikken ble overtatt av sønnen Hans Andreas Giæver. Det gikk sånn passe og han solgte videre til Mack & Giæver i 1873. I 1884 gikk Mack & Giæver konkurs og eiendommen gikk på auksjon til Totalavholdsforeningen den 20. nov.

Etter firmaets konkurs fortsatte Giæver med en betydelig kommisjonsforretning innen manufaktur, i 1897 overtatt av sønnen Halvdan Giæver. Hans Andreas døde i 1908 og i 1910 solgte Halvdan til A. Garberg og flyttet til Trondheim. Det var slutten på Giæver-firmaene i Tromsø.

Totalavholdsforeningen

I februar 1843 ble «Tromsø Forening mod Brændevinsdrik» stiftet og den holdt sine møter i Almueskolen. Den kalles også «Maadeholdsforeningen», senere «Tromsø Afholdsforening». Bakgrunnen var dels påvirkning utenfra, men man så også de store sosiale problemene som drikkingen førte med seg. I 1840 hadde Tromsø 34 brennevinsutsalg og salget var omtrent ubegrenset. Avholdsfolket fikk også støtte fra den sterke religiøse bevegelsen som vokste fram og som dominerte byens liv på hele 1850-tallet. I 1855 hadde avholdsforeningen 508 medlemmer og byen bare 2 utskjenkingssteder. Totalavholdsforeningen delte forsamlingslokale med Tromsø Arbeiderforening i Fredrik Langes gate 10 fram til Arbeiderforeningen bygde sitt eget hus i 1881. I 1884 fikk avholdsforeningen eget hus her og de eide det helt til 1918. Sammen med IOGT kjempet de drabelig mot alkoholomsetningen i byen og 3 ganger, i 1897, 1907 og 1913, var det folkeavstemminger om Samlagets eksistens. Alle ble tapt, den siste med 1.827 mot 1.836 stemmer.

I 1885 bodde skredder og restauratør Abel Martines Johnsen her med kona Kristine, husjomfru Martha Trøan, tjenestepike Mathilde Jakobsen, pleiebarnet Lovin Marinus Iversen, handelskar Ole Blækaas samt lærerne P.O. Klinge, Andreas Holen, Severin Samuelsen, (amerikaner) Bernt Adolph Giantvalley og Ole Kr. Dyrkorn.

I 1891: Olaus Korneliussen med kona Hansine, fire sønner, pleiedatteren Trine Zakariassen og tjenestepike Amalie Olsen, Ole Johannessen, maskinist Johannes Olsen, Johannes Garnes, Laurits Larsen og Fredrikke Lund.

Hansine Dahl og Thea Hansen skal ha åpnet en avholdskafé her i 1896.

I 1918 solgte Totalavholdsforeningen v/Karl Hall, O. Andreassen og Erling Bangsund, gården til Ragnvald Gabrielsen, overlærer Eidem og kemner Snekvik. De solgte den videre til Oscar Larsen og Peter Haugen i 1921. I 1923 overtok Larsen også Haugens andel.

Dagbladet «Tromsø»

Bladet «Tromsø» startet utgivelsene i januar 1898, med redaksjonslokaler i Storgata 90. Mange Venstrefolk var misfornøyde med «Tromsø Stiftstidende», nå ville de ha en avis som «uavkortet forfektet venstrepartiets nationale, demokratiske og sociale politik». Avisens første redaktør var Gjemsø, men han var bare en kort tid. Etterfølgeren Erling Steinbø ble kalt «den mest særpregede og indflydelsesrike journalist Tromsø har hatt». Sammen med boktrykker Wold overtok han bladet og drev det til 1911, da det igjen ble aksjeselskap. I 1912 flyttet avisen til Fr. Langes gate og ble dagblad fra 1915. I 1916 reklamerer avisen med å være ”Nord-norges eneste dagblad”.

I 1917 ble den unge journalisten Oscar Larsen fra Fredrikstad ansatt som redaktør og i 1923 overtok han både avisen og gården. Han var en mann som elsket sitt yrke og sin avis og det gjorde også sønnene Kjell og Sverre, som begge var redaktører i avisa til langt ut på 1970-tallet. Oscar Larsen døde i 1961, samme år som hans hustru Jenny Sofie. Eiendommen ble overtatt av sønnene.

Bybrannen den 7. april 1948 la alt i grus, ingenting ble reddet. Det tok et halvt år før avisa igjen kom ut, nå med adresse Skippergata 28.

Kilder

• Panteregister for Tromsø.
• Folketellingen for Tromsø 1891.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.