Fredrik Langes gate 20

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
I 2017 var det slutt for Fr. Langes gate 20. De siste leietakerne var klesbutikken "White" som flyttet til Sjøgata 2, og optiker Jakobsen som flyttet til Strandgata 9. Rødbanken var også under ombygging og de to eiendommene skulle bygges ut som en enhet.
Foto: Einar Dahl (2017).
Kjøpmann Hans M. Giæver.
Nils Melands store murgård sto ferdig i 1951. Fra venstre ser vi Fredrik Langes gate 16, 18 og 20.
Peder Norbye holdt til her fra midten av 1950-tallet. Kanskje var det helsestasjon her også?

Fredrik Langes gate 20 i Tromsø, et av byens aller eldste hus, ble revet i 1947. Bankgata 13 var opprinnelig en del av eiendommen.[1]

Kjøpmann Giæver

Hans A. Giæver, født 1757 i Trondheim, hadde allerede i 1793 slått seg ned i Tromsø og var en av byens fedre. Han var dessuten partner i «Giæver & Figenschou». Han eide hele det senere sparebankkvartalet, og fikk allerede i 1799 30 tylvter tømmer til våningshus og pakkhus. Her sto det gamle våningshuset.

Målebrev til Hans A. Giæver på grunden, datert 14. nov. 1799, tinglyst 24. juli 1834.

I 1801 bodde disse her: Kjøpmann Hans Giæver, kjøpmann Peder Figenschau med kona Hanna Semina Kaurin og sønnen Rubbert kristian (Figenschous skulle snart flytte til eget hus i Storgata 84), tjenestefolkene Johan Fridrich Roshau, Petter Nilsen, Michel Olsen, Jon Nilsen, Friderica Røsing, Golla Isachsdatter, Pabitha Olsdatter, Maren Willumsdatter og Aasilla Nilsdatter, alle ugifte.

Giæver døde i 1834. Samme år fikk enken bevilling til å sitte i uskiftet bo og det ble gitt en edelig erklæring om at Giæver hadde bygd husene.

Skjøte fra Giæver & Søn til Joachim Giæver på andel av grunnen, 1856.

Skjøte fra skifteretten i Hanna B. Giævers dødsbo til Hans M. Giæver bl.a. på dette matr.nr., 1856. - Kjøpmann Hans Martinus Giæver, født 1805, bodde her med familien i 1865.

Skjøte fra Theodora Giæver til Hans A. Giæver, 1871.

Ifølge Ytreberg åpnet Bolette Øien «Hotel Garni» her i 1872 med faste spisegjester. Alt i 1875 hadde hun flyttet til Storgata 58 og etablert «Hotell Norden» der.

Kjøpmann Johannes Holmboe Giæver, født 1844, hadde overtatt familiegården i 1875. Han var gift med Magna Giæver, f. Mack.

Delings- og oppmålingsforretning, hvorav en andel er fradelt til Johannes H. Giæver som matr.nr. 164 (Bankgata 13) mens Hans A. Giæver beholder 164a, 1880.

Slakter Bohne

Slakter Herman Bohne, f. 1855, etablerte seg her, trolig i 1881.

I 1885: Slakter Herman Bohne med kona Line og to barn, Marit Rustaugen som drev restauration, slakterdrengene Rudolf Gebhardt og Andreas Olsen, butikkjomfru Luise Heide, tjenestepike Anne Torbjørnsen.

Bohne var byens fremste og rikeste slakter og sendte sine barn til Tyskland, der han selv kom fra, for å ta utdannelse. I tillegg til Bohnes store hushold bodde Christian Magnus Helland med kone og datter her i 1891 og kjøpmann Th. Lunde i 1900.

Slaktermester Herman og Caroline Bohne m/fam, butikkpike Charlotte Kristoffersen, kjøkkenpike Gina Olsen, slakterlærling Peder Karlsen, sorenskriverkontorist Leif Tonning, kjøpmann Magnus Nielsen, (1910).

Under en spasertur i byen i 1923 fikk Bohne slag og døde. Enken Caroline og sønnen Karl overtok slakteriet og førte det videre som ”H. Bohnes Eftf.”. Eid av Karl Bohne i 1932.

Skjøte fra skifteretten i Herman Bohnes dødsbo til Karl Bohne, 1925. – Auksjonsskjøte til K. Bohne på eiendommen, frasolgt K.A. Giæver, i 1926.

I 1923 kom Henrik Mydland fra Stavangerkanten og etablerte slakterforretning. Han overtok senere H. Bohnes slakteri og butikk. (H. Mydland A/S). – Leiekontrakt fra Karl Bohne til H. Mydland A/S for 5 år fra 1. sept. 1929 på butikklokaler m.m., 1929. - Mydland flyttet senere til Skippergata 15 der forretningen har vært siden.

I vestenden startet Th. Lunde en liten manufaktur i 1898 før han kjøpte Storgt. 58.

I 1913 flyttet Andr. N. Buck inn med herreekvipering, før han flyttet til sparebankens nordfløy. Butikken var en av byens fremste under krigsårene, men gikk siden over styr.

Senere kom Chic magasin, drevet av Mathilde Sørmann. Chic ble etablert i Strandskillet 2 i 1928. Flyttet senere til Fredrik Langes gate 15, Garberggården.

Korn. Johnsen drev herreekvipering fra 1928 til den opphørte i 1934.

Anna Marie Steinbø bodde her i 1916 og drev ”Middagssalongen” så sent som i 1932.

Leiekontrakt mellom Karl Bohne og Ludv. Aunes Sønner v/Odd Aune om bortleie av slakterforretning m/tilhørende verksteder og pakkhus for 5 år, i 1935.

Leiekontrakt mellom Karl Bohne og Carl Grau om leie av 3 værelser og plass til kull og ved, 1935.

Kontrakt mellom Karl Bohne og Tromsø Elektrisitetsverk om kjøp på avbetaling av elektrisk installasjon, 1936.

Skjøte fra Karl og Victoria Bohne til Ruth Meland og dr. Karoline Mathisen i 1936.

Melandgården

Gården ble solgt til Ruth Meland og Karoline Mathisen i 1936.

Ingeniør Nils Meland, med ingeniørforretning, lager av sement, flis, jern, med mer, hadde flyttet inn i 1940. Anny Fagerelv, m/syforr. i Grønnegata 68, bodde her også da.

Nils Meland A/S, ingeniør- og entreprenørforretning, overslag, takster, skjønn, grunnarbeider, kaier, mur-, puss-, betong- og jernbetongarbeid, bygningsartikler, Chic Magasin, moteforretning, (Mathilde Sørensen), ekspeditør Erling Georgsen, arbeider Arne Hansen, friserdame Gunhild Hansen, buntmaker Odd og husmor Haldis Greger Hansen, (1946).

Skredder Karl Nilsen var her en kort periode etter at verkstedet hans i Fr. Langes gate 14 brant i nov. 1945.

Skjøte fra Ruth Meland og Karoline Mathisen til A/S Fredrik Langes gate 20, i 1947.

I 1947 ble gården revet og først i 1951 sto den nye Melandgården, i mur, ferdig. Det var dels en leiegård, dels næringsselskaper og forretninger. Leilighetene har vært svært populære blant leger og advokater. Hermansen & Bentsop, med verksted i Fr. Langes gate 14, hadde kontorer her tidlig på 50-tallet. Flyttet så til Storgata 97.

Nils Meland A/S, entreprenørfirma, (Bjørn og Finn Meland), (1957/96).

Forretninger/kontorer i gården: Statens fiskarbank, avd. Tromsø (1957/86), A/S Peder Norbye, (disp. Eivind Norbye), kom fra Storgata 67 i 1955? og flyttet videre til sitt nyoppførte foretningsbygg i Fredrik Langes gate 14 i 1963.

Optiker Magnus Jacobsen, briller, nautikk og geodetikk, ble etablert i 1949 og kom hit fra Storgata 57 i 1965. Jacobsen hadde 21 år ved Nordlysobservatoriet bak seg da han startet det første firma i Tromsø som drev med ren brilleoptikk. I 1976 overtatt av sønnen Stein som hadde vært med siden starten. (1984/96) (Kalt Synssenteret i 1996 og Z-optikk i 2009).

Overlege Kåre Christoffersen, tannlege Rolf Danielsen og stadsfysikus Knut Dyvik hadde kontor her,  (1962).

Tromsø VVS-kontor A/S, (1966), Thors Snack-bar, (Thor Aronsen), (1966), Tromsø Selv-Rens (Andreas og Kjell Schjelderup Madsen), (1966/77), (bestyrer Solveig Nicolaisen i 1972), Tromsø rensesenter, (1982/86). Arkitekt Harry Gangvik A/S, (1966/82), siv.ing. Øivind Hermansen, byggetkn. konsulent, (1966/72).

Gre-Jo, prod. av persienner og rullegardiner, gardinbrett, markiser, (Kåre Johannessen) (1966/82 flyttet til Vestregata 22 i 1986). Ferdigbetong A/S, (disp. Bjørn Meland), (1966/96),

Nefretite dame-, friser-, fotpleie- og skjønnhetssalong, (Gunvor Haukland). Kom hit i 1962, flyttet parfymeridelen ”Piri” til KV i Storgata 70, i 1968, flyttet så tilbake i 1974. I 1979? ble frisersalongen nedlagt og ”Piri” fortsatte, med en nyetablert gaveavdeling, (1977/93).

Repro-Teknikk A/S, (1972/82), Tromsø kranservice, (Nils Meland), (1972/96), Husbankens distriktsarkitekt for Midt- og Sør-Troms, (1977/82), AA Anonyme Alkoholikere, (1977/99)

A/S Bedriftsfinans ble etabl i 1980 som en sammenslåing av Avbetalingsservice på Finnsnes og Tromsø factoring (etabl 1965), heleid av Tromsø sparbank. Nærings- og forbruker- finansiering. Hadde 10 ansatte i 1983. (1984)

Zappa, (1996). Flyttet senere til Fredrik Langes gate 16.

Forbrukerrådet i Troms, (1999).

I 2009 Postbanken, Z-optikk Jacobsen.

Referanser

  1. Gammelt matrikkelnummer 164a = Fredrik Langes gate 20, 164b = Bankgata 13.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø.
  • Folketellingen 1801-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 20. utg. Oslo, Bryde, 1962.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-99.
  • Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.

Koordinater: 69.64947° N 18.95674° Ø