Karoline Mathisen (1898–1981)

Karoline Mathisen (født i Tromsø 5. januar 1898, død samme sted 4. april 1981) var allmennlege med privatpraksis i Tromsø i over 50 år. Utover legegjerningen engasjerte hun seg i et bredt spekter av saker både lokalt og nasjonalt – som politiker, lobbyist, organisasjonskvinne, skribent, redaktør, radiokåsør, foredragsholder med mer. Hun var en nasjonalt kjent stemme, og i hjembyen ofte bare nevnt med fornavn.

Et intervju i Lofotposten i forbindelse med 60-årsdagen åpner slik: “I kraft av sin vitalitet, store arbeidskraft og vidtfavnende interesser har dette ene mennesket i årenes løp og i manges bevissthet etablert seg som litt av en nord-norsk institusjon.” Arne Skouen kalte henne Nord-Norges sosiale samvittighet. Hun var særlig opptatt av helse- og sosialspørsmål og en pådriver for reformer. Mathisen var også kvinnesaksforkjemper og patriot på Nord-Norges og Tromsøs vegne.

Familie og bosteder

Foreldrene var Petrine Andrea (f. Pedersen 1860) og Ole Johannes Mathisen (1846–1912). Faren var bankkasserer. Moren var en av de aller første kvinnelige representanten i bystyret i Tromsø. Ved kommunevalget i 1910 sto hun på lista til Tromsø Venstre- og Arbeiderparti. Karoline var nest yngst av tolv søsken. Familien bodde i Storgata 62 i Tromsø til omkring 1913. I 1916 var Petrine enke og bodde i Parkgata 8 sammen med Karoline og søsteren Astrid. Før Karoline ble født, bodde familien i Vestregata 2.

I folketellingen for 1920 finner vi søsknene Haakon (1884–1944), som var driftsbestyrer, telegrafassistent Astrid (f. 1889), lærerinne Tora (1892–1919), motormaskinist Einar (f. 1894), musikklærerinne Mathilde (f. 1896) og Olaug (f. 1904, gift Sømme), som var gymnasiast. Ingeborg (f. 1884, gift Schultz) er i folketellingen for 1900 oppført med husgjerning og skriving som yrke. I følge nekrologen om Karoline i Tidsskrift for Den norske legeforening var bøker, musikk og friluftsliv viktig for familien, og foreldrene oppmuntret også jentene til å ta utdanning.

1936 bodde Karoline i Fredrik Langes gate 20, fra 1940-tallet i Jonas Lies gate 9, dit hun på sine eldre dager også flyttet legepraksisen (1972). Da hun i 1947 averterte etter "øvet, snild hushjelp", bodde det et barn og tre voksne i huset. I 1942 hadde hun tatt til seg en to år gammel jente, som da bodde på Frelsesarmeens barnehjem i Tromsø, der Karoline var tilsynslege. De to andre voksne var trolig søstrene Mathilde og Astrid, som i likhet med Karoline var ugifte. Karolines dødsannonse var undertegnet datteren, svigersønnen og deres tre barn, samt Karolines søster Olaug.

Utdanning

Karoline tok realartium ved Tromsø offentlige høiere almenskole i 1916, der hun senere ble æresruss. For å finansiere legestudiet jobbet hun to år på apotek i Hammerfest. Her bodde søsteren Ingeborg, som var gift med apotekeren Carl Schultz. I 1919 tok hun farmasøytisk medhjelpereksamen, før hun begynte på medisinstudiet.

I 1925 var hun ferdig utdannet lege. I løpet av studietiden arbeidet hun som assistentlege på kirurgisk avdeling ved Stavanger sykehus i tre perioder på til sammen ni måneder.

Etter noen år som lege, hadde Mathisen i 1938 et års studier i sosialmedisinske tiltak for mor og barn. Hun var da fire måneder ved Rikshospitalet, to måneder ved Vejlefjord sanatorium i Danmark og fire måneder i Paris. Mathisen deltok også i årlige fortsettelseskurs for leger ved Rikshospitalet.

Legevirket

Mathisens første jobb som ferdigutdannet lege var som distriktslegevikar i Lyngen, og deretter i Berg og Torsken. Det ble et år med mange reiser i storm og sjøsprøyt. Ut til pasientene kunne det ta opp til fem timer, men så lenge hun sto til rors, var hun ikke plaget av sjøsyke, kunne hun fortelle i et radiointervju med Birgit Gjernes. Når han hun hadde med seg, måtte se til maskinen eller annet, var det legen som styre skuta.

Som distriktslege fikk hun bruk for både farmasien og praksisen som kirurg. Hun måtte både trekke tenner og operere. På grunn av dårlig kommuneøkonomi, tok ikke sykehusene i mot pasienter uten at de var dødssyke. Særlig gikk dette ut over eldre pasienter. En gang måtte hun operere en gammel dame for brokk med margarinkasser som operasjonsbenk og to bondekoner som henholdsvis narkose- og instrumentassistenter.

I en artikkel om helseforhold i Tromsøysund, skriver Hans Jacob Ustvedt at Mathisen hadde gjennomført skolebarnundersøkelser i Gryllefjord i 1926. Dette var året etter at Nasjonalforeningen mot tuberkulosen hadde utarbeidet en landsplan for slike undersøkelser.

I 1927 søkte Mathisen distriktslegestillinger i Skjervøy og Kjelvik. Trolig var hun eneste kvinnelige søker, siden hun er omtalt med fornavn, mens de andre bare har initialer. Samme år fikk hun et halvt års vikariat for stadslegen i Holmestrand. Deretter var hun mellom 1927 og 1928 assistentlege ved Universitetets psykiatriske klinikk på Vinderen i Oslo. Her skrev hun blant annet en vitenskapelig artikkel om senvirkninger av spanskesyken, basert på observasjoner av pasienter ved klinikken.

På Vinderen kjøpte Mathisen seg en chevrolet. Kanskje kjørte hun nordover med den. I oktober 1928 startet hun i hvert fall privatpraksis i Storgata 66 i Tromsø, og siden ble hun værende i hjembyen. Hun trivdes godt som allmennlege, og mente denne gruppen leger fortjente mer anerkjennelse og høyere status. Det fristet henne ikke å spesialisere seg. Tvert i mot likte hun variasjonen hun daglig møtte både faglig og menneskelig.

Mathisen var tilsynslege ved flere aldershjem. Hun var også tilknyttet Mødrehygienekontoret i Grønnegata.

Etter at Universitetet i Tromsø fikk sitt medisinske fakultet, tok hun i mot studenter i privatpraksisen sin. Mathisen var for øvrig en av pådriverne for etableringen av det medisinske fakultetet.

Da hun nærmet seg 75, flyttet hun praksisen til privatboligen sin og reduserte åpningstidene, men virket som lege til hun var over 80 år.

Motstands- og hjelpearbeid under krigen

Under andre verdenskrig ledet Mathisen saniteten for det sivile luftvern og det sivile hjelpearbeidet for krigens ofre. Hun var formann for Tromsø-avdelingen av Nasjonalhjelpen og for Svenskehjelpen i Nord-Troms. Dels arbeidet hun med å organisere forsyningene av mat, klær og annet, dels ga hun medisinsk hjelp. Blant de evakuerte fra Finnmark som strømmet til Tromsø på senhøsten 1944, florerte det med sykdommer.

Fra høsten 1944 var Mathisen med på å utgi en illegal stensilert avis. Også som redaktør av yrkeskvinnenes blad, Ild, viste hun motstand mot okkupasjonsmakten.

Mathisen skrev om de kaotiske tilstandene som fulgte av evakueringen i dagboken sin fra de siste krigsmånedene. Sammen med den svenske krigsreporteren Alma Braathen, som blant annet rapporterte fra Narvik, oppsøkte hun statsråd Peder Holt, med oppfordring om å sørge for bedre organisering av den humanitære hjelpen, som sårt trengte et koordinerende organ.

Politikk og organisasjonsliv

Mathisen ble i 1933 valgt inn i Tromsø bystyre for Venstre, og ble sittende til 1940. Hun var i denne perioden også varamann i formannskapet. Etter 9. april unngikk hun konsekvent å møte opp i kommunestyret.

Mathisen satt i mange styrer og råd. Innenfor helse- og sosialsektoren var hun blant annet med i vergerådet og edruskapsnemnda. Hun var i styret for tuberkulosehjemmet og for Røde kors' sykepleierskole i Nord-Norge. Fra 1949 til 1970 satt hun i arbeidsnemnda (fra 1951 kalt hovedkomiteen) for Nord-Norges Åndssvakehjem, og i 1954 ble Trastad gård i Kvæfjord etablert som sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede. Hun var også en pådriver for byggingen av et psykiatrisk sykehus på Åsgård. Planer forelå fra 1930-tallet, staten kjøpte tomt i 1948, og i 1961 sto sykehuset ferdig. Også hybelhuset for enslige, fortrinnsvis eldre, i Strandskillet 3, ble reist etter et forslag fra Mathisen.

Det sto klart for Mathisen at "Kvinnene kan tilføre det offentlige samfunnslivet store verdier. (...) Passiviteten er den største fiende.” Når kvinner foreløpig var dårlig representert i styrer og råd, og ofte tause i den offentlige debatten, var det fordi de manglet trening, hevdet Mathisen i et intervju med Lofotposten i forbindelse med 60-årsdagen. “(...) og nu skal jeg fortelle Dem at det også er mange menn i de tauses rekker. Dessuten, og det er mange ganger verre, har menn så lett for å gjenta seg selv.”

Da Tromsø Kvinneråd ble nydannet i 1935, var Mathisen den første formannen. At kvinner hadde et selvstendig yrke og var økonomisk uavhengig av menn, var viktig for likestillingen mellom kjønnene, mente Mathisen. Hun var med i styret for Norges Yrkeskvinners Landsforbund og var første formann i Tromsø Yrkeskvinners Klubb, som ble stiftet i 1934. I mange år var hun også redaktør for Ild, Nord-Norges yrkeskvinners blad, som utkom mellom 1937 og 1954, med et avbrudd under krigen. Hun var dessuten aktiv i Tromsø Soroptimistklubb, som ble stiftet i 1954. Også søsteren, Mathilde, gjorde en stor innsats for klubben. En periode var Karoline redaktør for Norsk Soroptima, bladet til den nasjonale avleggeren av Soroptimist International, en verdensomspennende organisasjon for yrkeskvinner.

Mathisen var formann i arbeidsutvalget, som jobbet for å få Nansenskolen til å legge et av sine kurs til Tromsø, og høsten 1954 gikk skolens første kurs i Nord-Norge av stabelen for 70 deltakere og med Tromsø YKK og soroptimistklubben som arrangører. Mathisens foredrag om "Hullene i vår sosiallovgivning" ble grundig referert i pressen. Under utflukten til Kvæfjord, viste hun fram den nyåpnede Trastad gård, som fram til 1991 var sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede i Nord-Norge.

På mange områder lå Nord-Norge tilbake, hevdet Mathisen i et radiointervju med Birgit Gjernes i 1969. Det skyldtes at landsdelen ikke ble prioritert og dermed manglet kapital, kommunikasjoner, kraft og kunnskap. Odd Smith Robertsen i Lofotposten provoserte henne med spørsmålet: “De er flink til å syte på Nord-Norges vegne?” Til det svarte hun: “Det er ikke syt, og nu skal De passe Dem, for jeg er aldeles ikke blottet for temperament. (...) Vi har i rettferdighetens navn krav på forbedringer her i vår landsdel, hvor utbyggingen er blitt forsømt i slik en grad og på så mange områder.”

På det utenrikspolitiske området, var hun motstander av opprustning og protesterte mot NATO. Alternativet måtte være FN og at landene hjalp hverandre. Hun var medlem av Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet og i Tromsøs aksjonskomité mot atomvåpen. 1967 opprettet hun Karoline Mathisens legat til fremme for forståelse av krig/fred-problematikken. Legatet skulle brukes til å påskjønne elever i avgangsklassen ved Kongsbakken videregående skole for beste stil om fredsbevarende tiltak.

I 1961 var hun blant de undertegnende i aksjonen mot norsk medlemskap i EF.

Mathisen var ellers engasjert i Foreningen Norden, der hun var formann i lokallaget.

Skribent, foredragsholder og kåsør

Gjennom en årrekke skrev hun innlegg i dagspresse, tidsskrift og andre typer publikasjoner Hun holdt også foredrag og kåserier, blant annet i radio.

Mathisen var også med i NRKs lokale programråd i Tromsø.

Publisering (utvalg)

• Mathisen, Karoline. Medisinske Problemer I Nord-Norge : Foredrag Holdt I Medisinsk Selskap. Tromsø: [s.n.].
• Mathisen, Karoline. Notater Fra Krigen Og Okkupasjonen I Nord-Norge Og Evakueringen Til Mulig Hjelp Når Dette Stoff Skal Bearbeides Og Historie Skal Skrives : Skrevet På Bakgrund Av Egne Opplevelser. S.l.: [K. Mathisen].
• Om encephalitis epidemica chronica, særlig dens sent optredende symptomer. På grunnlag av 18 tilfeller iakttatt ved Psykiatrisk klinikk.
• Mathisen, Karoline: Skolebarnsundersøkelser i Gryllefjord. «Tromsø», december 1926.
• Mathisen, Karoline. "Kvinnelige Prester." Kirke Og Kultur (trykt Utg.) Årg. 44 (1937) (1937): 363-65.
• Mathisen, Karoline. Om Den Individuelle Frihet Sett I Forhold Til Vår Tid ... Tromsø, 1951.

Radio

• Møter og meninger på høytidsdagen. Reportasje. Utg. NRK. 19610501. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Alle dårers formynder. Møte med lege Karoline Mathisen. Utg. NRK. 19690517. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Storsildåra. Samtale med fiskere. Kåseri for Kortbølgen. Utg. NRK. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Priser og utmerkelser

• St. Olav ridder av første klasse, for samfunnsmessig virke

Galleri

• 

  Karoline Mathisen sammen med den svenske journalisten Alma Braathen (til venstre). De to ble nære venner.

• 
• 

Kilder og litteratur

• 30-års jubileum i Yrkeskvinners Klubb. I: Tromsø 1964.10.01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Balsvik, Randi Rønning: Hun var lege, kvinnesakskvinne og "litt av en nordnorsk institusjon". På nettstedet Nordnorsk debatt, utgitt av Bladet Nordlys. Publisert: 6. mars 2023. Besøkt: 12. mai 2023.
• Alle dårers formynder. Møte med lege Karoline Mathisen. Intervjuet av Birgit Gjernes. Utg. NRK. 1969.05.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Fanvold, Jon: Et makelaust gjestebud. Tilbakeblikk på Nansenskolekurset. I: Harstad Tidende 1954.09.04. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Karoline Mathisen i Historisk befolkningsregister
• Kobro, I.: Norges læger. Utg. Aschehoug. 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Robertsen, Odd Smith: En uredd nord-norsk talsmann. Lofotposten 1958.01.03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• St. Olav og hyllest til Karoline Mathisen. I: Tromsø 1971.06.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Tidsskrift for Den norske legeforening =. Utg. Den norske legeforening. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Tjelmeland, Hallvard: Fra byfolk og bona til tromsøværing. Utg. Tromsø kommune. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Tromsø 1964.10.01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Tromsø soroptimistklubb 50 år. Utg. Klubben. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Karoline Mathisen er død. I: Tromsø 1981.04.06. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ytreberg, Nils A.: Tromsø bys historie. Utg. Peder Norbye. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Øyfolk. Utg. Hammerfest historielag. 2005. Digital versjon på Nettbiblioteket.