Fredrikke Marie Qvam
Fredrikke Marie Qvam (født Fredrikke Marie Gram 31. mai 1843 i Trondheim, død 10. september 1938 i Egge) var en av de ledende personer i kvinnebevegelsen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hun var sentral i kampen for like politiske rettigheter for kvinner, men var også involvert i spørsmål som Venstres stilling og kampen for uavhengighet fra Sverige i 1905.
Hun var datter av kjøpmann, brukseier og proprietær David Andreas Gram (1812–1858) og Louise Augusta Bing (1808–1900) fra Trondheim. Foreldrene tilhørte den velstående del av kjøpmannsstanden. I 1849 ble faren eier av storgården By, på Byafossen i Egge i Stod herred, som nå ligger i Steinkjer kommune, og familien flytta dit. Familiehjemmet ble et sentrum for kultur på grunn av foreldrenes interesse for musikk, kunst og litteratur. Foreldrene var også politisk engasjert. Moren hadde tatt utdannelse, og var opptatt av at døtrene også skulle få det. Jentene ble også oppfordra til å drive med idrett for å herdes på linje med guttene. Hun trakk selv senere fram barndommen som en viktig formativ periode.
I 1865 ble Fredrikke Gram gift med Ole Anton Qvam (1834–1904), som var jurist, amtmann og politiker. Han hadde kommet til Egge i 1857 for å jobbe som huslærer, og de to ble hemmelig forlova i 1858 og giftet seg i 1864. Samme år kjøpte de storgården Gjævran i Egge da mannen Ole Anton åpnet sakførerforretning i Steinkjer, og han fikk bevilling som overrettssakfører i 1867. Allerede i 1865 flyttet de til By i Stod for å styre familiebruket, og først i 1873 bosatte de seg fast på Gjævran.
Deres første barn var Louise Gram Qvam (1866–1944) som ble en av landets første kvinnelige leger. I tillegg fikk de tre barn som alle døde tidlig av tuberkulose: sønnen Olaf Hafslo Qvam (1868–1893), datteren Marie Kristine Lyng Qvam (1873-1878) og David Andreas Qvam (1877-1889).
Gjævran ligger også i tidligere Egge kommune ved Steinkjer, men nærmere fjorden og tidligere Beitstad kommune. Når mannen var borte i sitt virke som politiker og embetsmann drev Fredrikke Qvam gården. I 1887 forpakta de bort gården og bodde en periode i Kristiania. I folketellinga 1900 finner vi dem nettopp i hovedstaden, bosatt i Pilestredet 81. Det var også bosatt i Stockholm i årene 1902 og 1903, ettersom Anton Qvam var høyere embetsmann, med tittelen statsminister, ved den norske statsrådsavdelingen.
Ekteskapet med Anton Qvam var nok vel så viktig som barndommen når det gjelder Fredrikke Qvams politiske engasjement. Han var Venstremann, og tilhørte den radikale fløyen i partiet. Mens han kunne få høye embeter og nådde gjennom i de politiske kanaler, var Fredrikke Qvam utelukka fra mye av det politiske liv. Hun valgte å forsøke å gjøre noe med dette gjennom å gå inn i kvinneorganisasjoner. I 1884 meldte hun seg inn i Norsk Kvinnesaksforening, og hun ble etter en tid leder der. I 1900 var hun sentral i arbeidet rundt foreningas etablering av en fagskole i huslig økonomi i Kristiania. I 1885 gikk hun inn i Kvinnestemmerettsforeningen, og i 1898 var hun medstifter av Landskvinnestemmerettsforeningen. Hun ble sistnevntes første leder, et verv hun hadde helt til 1913, året da kvinner fikk samme stemmerett som menn. Hun var også, fra 1896, med på stiftinga av Norske Kvinners Sanitetsforening, som egentlig var tiltenkt å skulle bli Norges Røde Kors` kvinneforening. Hun ble leder i NKS, et vervet hun bekledde til i 1933. Anton Qvam døde i 1904, og i 1910 finner vi Fredrikke Qvam bosatt på Sanitetsforeningens elevhjem i Akersbakken 27. Hun har da tittelen gaardbruger, statsministerenke.
Fredrikke Qvam virka gjennom alle disse organisasjonene for politiske rettigheter for kvinner. Sanitetsforeningen ble en viktig sosialpolitisk organisasjon, som sto sentralt både i stemmerettskampen og som et talerør for kvinner i den siste fasen av uavhengighetskampen. Sanitetsforeningen var også aktiv i arbeidet som førte fram til lokal stemmerett for skattytende kvinner i 1901. Fredrikke Qvam kjente flere av de 100 første kvinner i kommunestyrene personlig, og var en viktig inspirator for mange av dem.
I 1911 ble Fredrikke Qvam medlem av en bygdebokkomité for herredene Stod, Kvam og Egge som endte opp i boka Stod i fortid og nutid. Med supplerende oplysninger om Steinkjer med Ole Nordgaard som forfatter/redaktør.[1].
I 1915 ble Fredrikke Qvam ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og hun mottok også Kongens fortjenstmedalje i gull.
Hun døde 95 år gammel i Egge, og ble gravlagt på Egge kirkegård. På gravminnet identifiseres hun som «Norske Kvinners Sanitetsforenings stifter og formann 1896–1933», og Sanitetsforeningens trekløver-logo er hogd inn i steinen.
Fredrikke Qvams gate i Oslo, Fredrikke Qvams gate i Stavanger og Fredrikke Qvams veg i Trondheim er oppkalt etter henne.
Galleri
På sokkel ved Steinkjer kirkeFoto: Morten Stene (2006)
Motiv fra Fredrikke Qvams gate i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Referanser
- ↑ Se artikkelen Karl Wanderås.
Kilder
- Melby, Kari: Fredrikke Qvam i Norsk biografisk leksikon
- Portrett av Fredrikke Marie Qvam med barna Louise Qvam og Olaf Hafslo Qvam
- Fredrike Gram i folketelling 1865 for Stod prestegjeld fra Digitalarkivet
- Fredrikke Marie Qvam f Gram i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Fredrikke Marie Qvam i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet