Fredrikstad festning (kulturminneløype)
Gamlebyen i Fredrikstad er ikke bare en koselig, gammel by, men også en festning. Denne vandringen bringer deg rundt festningsanlegget med voller, vollgraver, murer og porter. Løypen går også innom noen av de militære bygningene, og vil gi deg en bedre forståelse av Fredrikstad som et komplett festningsanlegg.
Historie
Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 ved at middelalderbyen Borg ble flyttet fra sin plass ved Sarpefossen. Byen var brent av svenske tropper på vei til Akershus, og borgerne ønsket å etablere byen nærmere havet. Eksport av tømmer var blitt en viktig næringsvei. Kong Fredrik II godkjente flyttingen og ga byborgerne landområder øst for Glomma. Byen ble anlagt som Norges første renessanseby. Utenfor byen lå bymarkene der borgernes husdyr beitet.
Da Norge mistet Bohuslen med Bohus festning i 1658, ble Fredrikstad en viktig grenseby. I 1663 startet byggingen av en helt ny festning etter tegninger av den nederlandske ingeniøroffiseren Willem Coucheron. Fredrikstad festning ble hærens viktigste forsyningsbase i Sør-Norge.
Fredrikstad er en av fire byer i Norge som har vært befestet, og den eneste hvor festningsanlegget fortsatt er intakt. De tre andre var, Kristiania (Oslo), Kristiansand og Trondheim. Fredrikstad festning ble bygget etter det gammel-nederlandske system, med brede vannfylte vollgraver og dype jordvoller. Mot landsiden har festningen tre hele og to halve bastioner, utstikkende stjernespisser med plass for kanoner.
I vollgravene ligger ravelinene, og utenfor hovedfestningen fremskutte anlegg som Kongsten fort. Mot elven består festningsverkene av en solid gråstensmur forsterket med jordvoller. Inngangen til festningen var over Vindebroen og gjennom Vollporten, eller gjennom en av portene mot kaianleggene ved Glomma.
Festningen har blitt angrepet bare en gang, da svenske tropper gikk til angrep i august 1814. Festningen var dårlig forberedt og overga seg etter et kort bombardement. Kronprins Karl Johan etablerte sitt krigshovedkvarter i Kommandantgården, og byen var okkupert av svenske tropper til langt ut i 1815.
Festningen ble nedlagt i 1903, men Gamlebyen fortsatte som garnisonssted frem til 2002, da de siste soldatene marsjerte ut. Etter nedleggelsen er alle de militære bygningene tatt i bruk til nye virksomheter, og den gamle festningsbyen er fortsatt et høyst levende bysamfunn.
Fredrikstad festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.
Fredet
Med virkning fra 11. desember 2008 fredet Riksantikvaren de militære anleggene i Gamlebyen i Fredrikstad. I alt ble 58 enkeltobjekter fredet, Dette utgjør en tredjedel av alle bygningene i Gamlebyen. Riksantikvaren viser til at Gamlebyen både er Norges og Nordens eldste festningsby, og en av Nord-Europas mest intakte festningsbyer. Gamlebyens vollgraver er i dag de eneste i sitt slag i Norge.
Festningsløype Fredrikstad festning (se kart)
1 Voldportravelinet og voldportbroen
Ravelinet ble anlagt i 1666 som fremskutt forsvarselement til sikring av festningens hovedport. Her lå i sin tid «Kongens stall». Fra ravelinet gikk det en bro over vanngraven til landeveien. Vindebroen over vollgraven ble først bygget 1667, og var i de første årene smykket med fargerike treskulpturer. Broklaffene ble heist opp mellom rosignal og revelje, til dette trengtes 30 soldater. Helt fram til 1906 gikk all trafikk inn til Gamlebyen over ravelinet og Voldportbroen. I vaktstuen fra 1747 er det nå glassblåserverksted.
2 Voldporten med vaktstuen
Den første vollporten av tømmer ble i 1695 erstattet av den hvelvede port med vaktstue over som vi fortsatt kan se. Over porten er Christian V’s monogram og valgspråk «Pietate et Justitia» (mildhet og rettferdighet). Porten var den eneste adkomst til festning fra landsiden, og var stengt mellom rosignal og revelje.
3 Prins Fredriks bastion
Den midterste av de tre helbastioner mot landsiden, oppkalt etter Fredrik III. Senere gitt navn etter Christian V’s sønn prins Fredrik. Anlagt som første del av festningsverkene i perioden 1663 – 1666, opprinnelig bestykket med 10 kanoner. På bastionen lå tidligere «Materialgården» som brant ned i 1865, på restene av denne ble oppført «Vollmesterboligen» og «Ingeniørgården» som nå ligger her.
4 Østre kurtine/østre sortiport
Det rette vollstykket mellom to bastioner kalles kurtine. Foran kurtinen ligger østre ravelin, anlagt i 1740-årene. Gjennom østre kurtine går en sortiport, en utfallsport for å kunne få styrker til den nedre vollen og for overfart over vollgraven til den dekkede vei mot Kongsten fort. Fra østre kurtine er det god sikt mot det fremskutte anlegget Kongsten fort, et spennende anlegg som fortjener et eget besøk.
5 Prins Christians bastion
Den søndre helbastion, oppkalt etter Christian V, senere etter hans sønn prins Christian. Den hadde opprinnelig 18 kanoner. På bastionen lå tidligere en artillerismie og lavettverksted, i 1802 ble kruttlaboratoriet bygget her. Denne bygningen ble i 1885 gjort om til militært sykehus, og er nå privatklinikk.
6 Søndre kurtine/søndre sortiport
Kurtinen mellom Prins Christians og Prins Georgs bastioner. Gjennom kurtinen går søndre sortiport, som i nyere tid er snarveien over vollgraven og søndre ravelin til Vaterland. Vaterland vokste på 1700-tallet opp som en liten forstad til byen, der det særlig bodde sjøfolk, fiskere og håndverkere. Vaterland er i dag et attraktivt boområde med spesielt milø.
7 Prins Georgs bastion, Søndre Bjørn
Bastionen er oppkalt etter Christian V’s yngste sønn, og er en halvbastion med høyre flanke som en høy mur mot elven. Bastionen hadde opprinnelig 24 kanoner, og her sto festningens flaggstang til 1814. Sør for bastionen ser vi Søndre Bjørn, de to demningene som avslutter vollgraven mot elven og sikrer at vannstanden i vollgraven har et høyere nivå enn i elven.
8 Brannbatteriet, det grunnmurede proviantmagasin og gamle slaveri
«Det af graae Steene bygde Provianthuus» er festningsbyens eldste bygning, oppført i tiden 1674 – 1696. Mot elven er veggene opptil 4 meter tykke. Bygningen viser tydelig festningens rolle som depotfestning, her var det bakeri og proviantlager for både festningen, hæravdelinger i felt og for marinen. I underetasjen er det nå selskapslokaler og på bakkeplanet er det kunstnerverksteder og gallerier.
1682 ble det anlagt et «bombesikkert» hvelvet kruttmagasin med et blokkhus over i søndre ende av Proviantmagasinet. Her hadde festningen sin «kakebu» til blokkhuset ble revet i 1934, og herfra skyter Forsvaret fortsatt sine salutter.
Ved siden av Proviantmagasinet ligger Gamle slaveri, bygget som hovedvakt i 1731. Fra 1734 ble det også innredet et rom for festningsslavene her, og her satt Hans Nilsen Hauge i arrest i 1797.
I området ved Grunnmurede Provianthus og Gamle Slaveri ligger nå «Bastiuon 5, et kunstnersenter med verksteder, gallerier og kafé.
9 Kommandantporten, kommandantgården
Festningens eldste murte port, ferdigbygget i 1684 og brukt ved kong Christian V’s besøk i 1685. Over porten er kongens monogram. Den kalles ofte for Kongeporten, og ble vanligvis brukt ved kongelige besøk. Utenfor porten ligger Kommandantbryggen, der det også ligger et gammelt anker fra Tordenskjolds tid.
Innenfor porten ligger Kommandantgården, oppført som privatbolig i 1768. Forsvaret kjøpte huset i 1797 som kommandantbolig, en funksjon den hadde fram til 2002. Det var i denne bygning kronprins Karl Johan signerte «Mossekonvensjonen» i august 1814.
10 Tøihuset
Tøihuset sto ferdig i 1775, og var da landets største bygning med en grunnflate på 4000 m². Den var bygget som arsenal for artillerimateriell og annet militært utstyr, og viser tydelig Fredrikstads betydning som depotfestning. Fra 1803 ble de bordkledde veggene forblendet med tegl for å gi bedre brannsikring. Bygningen var i militær bruk til 2002, og huser nå Fredrikstad Museum, turistkontor, konferanselokaler og teatersaler.
11 Kongens torv/infanterikasernen
Byens torv lå opprinnelig sør for kirken, men etter brannen i 1672 ble den flyttet til sin nåværende plass. Etter storbrannen i 1764 kjøpte Staten hele kvartalet øst for torget og oppførte «De nye Kaserne». Bygningen sto ferdig i 1787, og regnes som noe av det fineste i militær arkitektur i Norge. Tegningene ble utarbeidet i København og tilpasset lokale forhold av ingeniøroffiser Hans C Gedde. Kasernen påstås i være bygget etter det kalendariske system, med 4 fløyer, og porter, 7 utvendige hjørner, 12 piper, 52 værelser, 60 innvendige dører, 365 vinduer og 24 ruter i hvert vindu. Bygningen var i bruk som kaserne til 2002, og huser nå skolevirksomhet og diverse mindre virksomheter.
12 Mellomporten
De tre portene mot elven viser tydelig at det var her handel og trafikk foregikk, mot landsiden er det bare en port. Mellomporten var fra først av en tømmerport, og ble bygget i mur i 1727. Den bærer Fredrik IV’s monogram. Like sør for porten ligger Platte bolverk, en liten bastion som dekker muren langs elven. Den ble bygget i 1680-årene, og hadde plass for seks kanoner.
13 Færgeporten, kommisjonsgården
Den første porten mot fergestedet var bygget i tømmer, som ble erstattet av dagens port med Fredrik IV’s monogram i 1727. Fergestedet har ligget her i uminnelige tider, her har det vært overgangssted over Glomma lenge før byen ble anlagt. Fortsatt går fergen over Glomma her.
Umiddelbart innenfor porten lå det fra 1700 soldatkaserner, disse brant ned i 1764, nye kaserner ble bygget i 1769, disse brant på nytt i 1830. Etter dette ble Kommisjonsgården oppført på den gamle grunnmuren, som retts- og møtelokale og arrest for offiserer. Senere er bygningen omgjort til bolig.
14 Prinsesse Antoinettes batteri, nordre sortiport
For å kunne beskyte nordover langs elven og den venstre flanken på Gyldenløves bastion ble det anlagt et batteri nord for Færgeporten. Antoinettes batteri har navn etter Gyldenløves tredje hustru, Antoinetta Augusta, og er egentlig en redang, et fremspring på festningsmuren for å kunne beskyte langs denne. Batteriet hadde plass for ti kanoner, fem på øvre og fem på nedre voll. Mellom batteriet og Gyldenløves bastion går Nordre sortiport, opprinnelig som en utfallsport for militært bruk, men nå som en snarvei nordover langs elven. Inne i porten finnes kruttkjellere på to sider.
15 Gyldenløves bastion
Den nordre halvbastion, oppkalt etter Ulrik Fredrik Gyldenløve, som var sønn av Fredrik III og stattholder i Norge. Bastionen ble anlagt i 1665-1666, og hadde plass for 13 kanoner. På 1700-tallet sto det en vindmølle på bastionen, men dette ble aldri særlig vellykket. I Gyldenløves bastion ligger Artillerismien, opprinnelig bygget som vaktstue i 1746 og ombygget til smie i 1807. Bygningen brukes nå av Nasjonale festningsverk. Nord for Gyldenløves bastion ligger Nordre Bjørn som demning for vollgraven.
16 Prinsesse Charlottes bastion, artillerigården
Mellom Gyldenløves og Charlottes bastion ligger Artillerigården, opprinnelig bygget i 1733 som lagerhus for kanonmateriell. I 1840-årene ble den påbygget en etasje for å huse festningsslavene, men disse ble overført til Akershus i 1848. Senere har bygningen vært kaserne, lager og kontorbygg. I dag er det pensjonat i bygningen.
Charlottes bastion er den nordligste av de tre hele bastioner mot landsiden. Den har navn etter Christian V’s gemalinne, dronning Charlotte Amalie, og hadde en bestykning på 15 kanoner. Herfra ble det i 1716 skutt mot svenske tropper som nærmet seg byen. På bastionen ligger det nordre krutthus fra 1736.
Se også
Litteratur
|
Hele eller deler av Fredrikstad festning (kulturminneløype) er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |