Gerd Julie Bergljot Pettersen (1914–2008)

Gerd Julie Bergljot Pettersen (født Whist i Borgen i Verdal 24. oktober 1914, død 13. mai 2008) var telegrafist og motstandskvinne under andre verdenskrig. Under dekknavnet Carl Fredriksens Transport, drev ekteparet Gerd og Alf T. Pettersen, sammen med Rolf A. Syversen og Reidar Larsen, en flyktningoperasjon som vinteren 1942-1943 fikk rundt tusen nordmenn, av dem omkring halvparten jøder, over til Sverige.

Bakgrunn

Foreldrene var Anna (f. 1876 i Romedal) og Esaias Ingvald Whist (f. 1873 på Støren). Faren var telegrafist og i følge NSB 75 år i Verdal 1904-1979 stasjonsmester ved Støren stasjon mellom 1913 og 1926. I følge Øvre Smaalenene var han stasjonsmester ved Askim stasjon mellom 1921 og 1937. Gerd hadde en søster, Dagny (f. 1910).

I 1932 gikk Gerd ut av Askim middelskole. Hun tok etter hvert utdannelse som telegrafist.

Gerd seg med politimannen Alf Tollef Pettersen (1911-1986) fra Mysen i 1937. Paret fikk to barn: Jon Elling og An-Magritt.

Andre verdenskrig og Carl Fredriksens Transport

I krigens første fase, mens hun var ansatt ved Telegrafen i Oslo, drev Gerd Pettersen motstandsarbeid gjennom illegale aviser. Mannen Alf hadde høsten 1942 begynt å frakte flyktninger over grensen. I november ble han beordret av Milorg-lederen, Ole Berg, til å starte for fullt med flyktningetransport. Gerd var imidlertid gravid i femte måned og hadde helseproblemer som følge av graviditeten, og Alf hadde i utgangspunktet lovet å utsette turene over grensen til barnet var født. Han overlot derfor det vanskelige valget til Gerd, som i et intervju med Mats Tangestuen i 2007 fortalte at hun ikke kunne levd med å svare nei og dermed hindret mange mennesker i å få hjelp.

Organisasjonen som skulle stå for massetransporten fikk dekknavnet Carl Fredriksens transport og brukte leiligheten til ekteparet Pettersen som base. Gerd ble organisasjonens sekretær. Hun holdt orden på listene over flyktninger og tok i mot beskjeder på telefon fra varslerne langs flyktningruten. Det var også hun som fylte ut falske transportpapirer for lastebilene og stemplet dem "Carl Fredriksen". Hennes gode hukommelse gjorde det overflødig å oppbevare navn og telefonnumre skriftlig – noe som var svært viktig for sikkerheten. Samtidig ble hun sittende på mye farlig informasjon, og det var kanskje derfor Alf ga henne en liten revolver som hun hadde i muffen når hun skulle ut av leiligheten.

Sverige

I januar 1943 banket Gestapo på døren hos Pettersens. Alf kom seg ut av leiligheten og fikk varslet Gerd, som var i Askim den dagen. Kvelden etter dro ekteparet og tre andre fra Carl Fredriksens transport over grensen til Sverige. Det ble en dramatisk tur, men de kom seg over grensen. To måneder senere fødte Gerd sønnen, Jon Elling. Hun var da så fysisk og psykisk utmattet at hun svevde mellom liv og død i et par uker etter fødselen. I Sverige bodde den lille familien først hos en bekjent i Gøteborg, senere sammen med familien Larsen, fra Carl Fredriksens transport, i Stockholm, før de det siste halvannet året av krigen bodde på gården Torgestorp et stykke utenfor Gøteborg.

Etter krigen

Gerd og sønnen kom tilbake til Norge 7. juni. Alf hadde dratt hjem et par uker tidligere.

Datteren An-Magritt ble født etter krigen.

Alf døde i 1986, 74 år gammel, mens Gerd ble 93 år og døde i 2008.

Ettermæle

I 1977 mottok Alf og Gerd Pettersen, sammen med Oskar Mendelsohn, den jødiske æresbevisningen «Rettferdige blant nasjonene» på vegne av den norske motstandsbevegelsen. Posthumt, i 2017, ble ekteparet også hedret med en personlig tildeling av den samme æresbevisningen.

I 2019 fikk ekteparet hver sin gate i Mysen oppkalt etter seg: Alf Pettersens gate og Gerd Pettersens vei.

Kilder og litteratur

• Aftenposten [morgen] 2008.05.28. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Alf Pettersen på Lokalhistoriewiki
• Gerd Julie Bergljot Pettersen i Historisk befolkningsregister
• Gerd Pettersen på Wikipedia på bokmål og riksmål
• Tangestuen, Mats: Carl Fredriksens Transport. På nettstedet fintsted.no, besøkt 7. mars 2023.