Gidsken Jakobsen

Faksimile fra Lofotposten 23. november 1963; utsnitt av artikkel om Gidsken Jacobsen.

Gidsken Nilsine Jakobsen (født 1. august 1908 i Hemnes, død 13. juni 1990 på Tretten) var flypioner og forretningskvinne. Hun var første kvinne med norsk flysertifikat, og andre norske kvinnelige flyger etter Dagny Berger.

Slekt og familie

Hun var datter av skipper og trelasthandler Nils Konrad Jakobsen (1881–1944) og Johanna Berntsen. I folketellinga 1910 finner vi familien – foreldrene, Gidsken og en eldre bror – bosatt i en sjøbod i Narvik.

Sjøl ble hun ikke gift.

Liv

Som ung jente hjalp hun faren på kontoret hans i Narvik. Hun tok førerkort omkring 1926, og faren spanderte en ny Chevrolet til 5000 kroner på henne. Med den deltok hun blant annet i billøp.

Hun var altså glad i fart, og i 1928 ble hun inspirert til å prøve noe enda mer spennende. Bakgrunnen var at luftskipet «Italia» ble meldt savna nord for Svalbard det året. Flymannskapene som var med på leteaksjonen kom til Narvik, og hun bestemte seg for å bli flyger. I mars 1929 tok hun flysertifikat ved Areo-Materiels flyskole i Stockholm, og ved fabrikken Sääski i Helsinki lærte hun å fly sjøfly. Hun kjøpte sjøflyet «Måsen», og den 17. desember 1929 fløy hun det fra Narvik mot Oslo og Horten for å få det registrert. Det skulle bli en lang tur, for med et skrøpelig fly i dårlig vær ble det mange mellomlandinger. Først 35 dager senere kom hun til Oslo, og denne turen gjorde henne landskjent.

Den 29. mai 1932 grunnla hun sammen med to interessenter flyselskapet Nord-Norges Aero. John Strandrud ble ansatt som flyger, og tok passasjerer og turister med seg i en brukt Junkers F13W, med kjennemerke LN-ABH. Turene gikk det første året rundt Narvik og i Finnmark. Sommeren 1933 begynte selskapet å fly på Vestlandet. Hun ansatte Birger Johnsen, og både Jakobsen og Johnsen fløy turister til og fra Kviknes Hotel i Balestrand. Den 27. juni 1934 gikk det galt. En motor falt av i 900 meters høyde over Sognefjorden. Nødlandinga gikk bra for flygere og passasjerer, men flyet totalhavarerte. Dermed la hun ned selskapet.

Jakobsen satte raskt i gang med å opprette et nytt selskap. Den 13. september 1934 kunne hun etablere Bergens Aero. Det gikk ikke så bra; planen var å få ei fast post- og passasjerrute i Nord-Norge, men Det Norske Luftfartselskap fikk konsesjonen. Dermed ble også Bergen Aero nedlagt. Neste forsøk, som kom våren 1936, var å kjøpe en Loening Air Yacjt C2C i USA, med kjennemerke LN-BAW. Den holdt ikke lenge, for under landing på sjøen ved Olden i Nordfjord tippa den rundt. Heldigvis kom heller ikke denne gangen noen til skade.

Etter den siste ulykka fløy Gidsken Jakobsen aldri med. Hun begynte i stedet å jobbe i farens trelast- og fiskefirma. I 1939 ble hun driftsleder der. Våren 1940 ble anlegget og familiens hus på Fagernes i Narvik ødelagt under krigshandlinger, men hun klarte å holde firmaet i gang.

Etter krigen fortsatte firmaet med trelast og skog, og hun forsøkte seg også på bergverksdrift. Jakobsen fikk mutinger i Gildeskål, Salangen og Tårstad, og dre prøvedrift. Dette fortsatte til 1970-åra, uten at det ble noen særlig fortjeneste.

De siste årene bodde hun på Tretten i Gudbrandsdalen, der hun gjerne gikk turer til øde fjellvann for å fiske.

Gidsken Jakobsen ble gravlagt på Mosjøen kirkegård.

Narvik kommune utnevnte henne til Æresrallare av Narvik by i 1982.

I 2015 ble det forslått å oppkalle ei gate på Filipstad etter henne, i forbindelse med omregulering av havneområdet.

Litteratur og kilder

• Gynnild, Olav: Gidsken Jakobsen i Norsk biografisk leksikon.
• Gidsken Jakobsen i Historisk befolkningsregister.