Gisle (navnegård i Asker)

Gisle
Alt. navn:	Gislvin
Fylke:	Viken
Kommune:	Asker
Gnr.:	72 og 73

Gisle er en navnegård i Asker kommune. Opprinnelig navn Gislvin som kan bety solrik beitemark. Dialektuttalen var /jissle/. På Gisle er det registrert 21 gravhauger og 12 gravrøyser. Det var to Gisle-gårder også i middelalderen. De to gårdene hadde hver sin rygg som strakte seg fra Guiplatået ned til fjorden. De ble delt i en rekke bruk på 1800-tallet. Vollen var opprinnelig del av Nordre Gisle. Der hadde Gislegårdene saltkokeri sammen med flere andre gårder.

I 1655 ble det nevnt på tinget i Asker at Gisle lå øde etter at de som bodde der hadde dødd under pestepidemien året før.

Søndre Gisle

Gårdsnr. 72 i Asker, Vollenveien 80. I 1647 var eierskapet til gården delt. 50 % var kanonigods som borgermester Nils Lauritssøn i Christiania disponerte, og resten eide Hans Madssøn Stalsberg i Skedsmo. Brukeren het Truls. Per Larsøn var siste leilending på Søndre Gisle og stamfar til flere som fortsatt bor på Gisle. Sønnen Jens var selveier fra 1715. Lars Jensen (1737–1832) delte gården i to til sønnene Lars og Jens i 1810, hovedbølet og Bråten.

Søndre Gisle

Bruksnr. 72/8, er hovedbølet som Lars Larsøn overtok i 1810. Hans etterkommer Lars Olger Gisle har eid gården siden 1972. Våningshuset er av den gamle akershustypen og kan være 200 år gammelt. Tidligere ble det leid ut til byfolk om sommeren, mens gårdens folk flyttet ut i bryggerhuset. Det er to driftsbygninger fra ca. 1850 og 1914. Tidligere var det utløe i østenden av gården, 800 m fra tunet.

I 1826 hadde bruket 62 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 4 småfe. 1939: 75 dekar dyrket jord, 3 hester, 7 storfe, 1 gris.

Søndre (Østre) Gisle

Også kalt Gislebråten, bruksnr. 72/1 og 29 (Østli), Øgårdsveien 33, fikk Jens Larsen i 1810. I 1856 kjøpte skipsfører Martin Nilsen (1829–79) bruket. Hans etterkommere har drevet eiendommen som gartneri og hagebruk kalt Østen gartneri etter gartner Østen Nilsen. Eier siden 1960 er Harald Biseth Nilsen. Våningshus og driftsbygning på bruket er fra første halvdel av 1800-tallet.

I 1826 hadde bruket 60 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 4 småfe. 1939: 46 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

Øgården

Bruksnr. 72/4, Øgårdsveien 24. Navnet Øgården forteller at bruket her antakelig lå øde etter svartedauden. Først på 1800-tallet ble det på ny et selvstendig bruk. Lars Jensen som eide Søndre Gisle udelt, ga Øgården til sønnen Helge i 1817, men bruket ble formelt utskilt fra bruksnr. 72/1 først få år før Helges død i 1860. Hans etterslekt eier bruket fortsatt og har tatt navnet Øgaarden. Størstedelen av husene er fra begynnelsen av 1800-tallet, et fint eksempel på hvordan de mange små brukene i Vollenområdet ble bygd.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 4 storfe, 4 småfe. 1939: 21 dekar dyrket jord.

Skjerven

Bruksnr. 72/2 og 73/5, Vollenveien 75. Bruksnr. 73/5 ble utskilt fra 73/3 i 1843 og bruksnr. 72/2 ble utskilt fra 72/1 i 1844. Det finnes ikke noe belegg for at navnet Skjerven er gammelt i Asker. Bruket kan være «oppkalt», for eksempel etter Skjerven i Lardal, av eieren Anders Hansen, født på Bruserød i Slagen (Tønsberg) gift med Anne Kristine Knutsdatter Gisle i 1852. Deres etterslekt har siden hatt bruket med Knut Schjerven som eier siden 1984.

I 1865 hadde bruket 3 storfe, 5 småfe, 1 gris. 1939: 40 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe.

Sand

Bruksnr. 72/3, Sandveien 5, tidligere husmannsplass Kroken, utskilt fra bruksnr. 72/1 i 1844. Ole Jonassen fra nabobruket Åreteigen (Gui) kjøpte Sand før 1855, og slekten har hatt bruket siden. Lars Tore Sand har vært eier fra 1987. Våningshuset skal være fra ca. 1880.

I 1865 hadde bruket 2 storfe, 4 småfe. 1939: 52 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe.

Husmannsplasser under Søndre Gisle

Kroken (Sand), Ølleløkka (første gang registrert 1865).

Nordre Gisle

Gårdsnr. 73 (122) i Asker, Vollenveien 74. Nordre Gisle var blant bygdas 15 beste gårder i 1647. Da hadde Hans Mulle 60 % og Hans Madssøn Stalsberg i Skedsmo 40 % eierandel i gården. Brukeren het Kristen. Gulbrand Olsøn og kona Gunhild Monsdotter kjøpte gården i 1758, og deres etterkommere beholdt gårdens forskjellige bruk i flere slektsledd. Vollen ble skilt ut fra Nordre Gisle i 1762. Gulbrand Kristensen delte gården i 1823. Datteren Else fikk hovedbølet, som ble tildelt bruksnr. 73/3 i 1888. Det kjøpte skipsreder Harald Stange i 1910 og dannet Gisle gård AS som også omfatter deler av alle nabogårdene. På Vestenga, Vestengvn. 8, ble det bygd revefarm, nedlagt ca. 1970.

Ved delingen i 1823 fikk Kristen Gulbrandsen Stålenga, som hadde gårdstun på ryggen sør for Stålengdammen og jorder derfra i retning Vollen mellom Hesleberg og Søndre Gisle. Stålenga ble delt i to bruk i 1838.

I 1826 hadde Nordre Gisle og Stålenga til sammen 139 dekar innmark, 2 hester, 7 storfe, 9 småfe. I 1939 hadde Gisle gård AS (bruk fra gårdsnr. 72, 73, 75 og 76) 183 dekar dyrket jord, 4 hester, 17 storfe, 6 griser, 200 sølvrev.

Øvre Stålenga

Bruksnr. 73/1, tidligere gårdsbruk, Vollenveien 50. Bruket ble drevet av Kristen Gulbrandsen og hans slekt. Dattersønnen Martin Paulsen Gisle eide bruket til 1948. Han var mangeårig medlem av kommunestyret og startet isproduksjon i Stålengdammen sammen med Uffo Lidemark, Store Gui. Bruket ble redusert ved fradeling allerede på 1800-tallet, siden med Gisle skole, åpnet i 1902, og idrettsplass nedenfor skolen. Utparselleringen pågikk til 2005, og bare Stålengdammen er tilbake av bruksnr. 73/1. Våningshuset, antakelig fra etableringen av bruket i 1823, har nå bruksnr. 73/74.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 5 småfe, 1 gris. 1939: 48 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

Nedre Stålenga

Bruksnr. 73/2, Øgårdsveien 55, utskilt fra bruksnr. 73/1 i 1938. Hans Christian Christensen, «Vollemannen» kjøpte bruket i 1840. Elbert Rekkedal etablerte et veldrevet gartneri på eiendommen i 1921. Sønnesønnen Svein Rekkedal har vært eier siden 1989. Våningshus og driftsbygning stammer fra delingen i 1838.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 4 småfe. 1939: 29 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe.

Husmannsplasser under Nordre Gisle

Banderhølet (1825), Vollenga (1825), Vollenbakken (1825).

Litteratur og kilder

• Benedictow, Ole Jørgen: Svartedauen og senere pestepidemier i Norge. Utg. Unipub. Oslo. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.