Glemmastadstranda
Glemmastadstranda var en husmannsplass under garden Ner-Glemmastad i Nordlia i Østre Toten. I grenda gikk den bare under kortforma Stranda (dativ: i Strand, uttalt /strænn/). Det ble tinglyst en plasseddel på stedet i 1846, og det er registrert i folketellingene fra 1865, 1875 og 1900. Plassen lå, som navnet forteller, nede ved fjorden. Glemmastadstranda kan være identisk med Glemmestadstøen, som ble rydda alt på slutten av 1600-tallet. Dette er muligens en av de eldste husmannsplassene i Nordlia.
Glemmastadstranda har eget gards- og bruksnummer (gnr. 118, bnr. 3). Dette oppsto trulig i forbindelse med at distrikslege Raabe tok pant i en del av Glemmastad, i 1877. Raabe eide flere småbruk i denne delen av Nordlia. I 1886 solgte han Stranda tilbake til Glemmastad. Ei datter på garden, Julie, eide stedet fra 1898 til 1913, men det er usikkert om hun bodde der.
Utkastelsessaken i «Glemmestadstøen» i 1712
Tingboka for Toten forteller om en konflikt mellom husmannen Mons Olsen og gardbrukerfolket på Glemmastad i 1712. Mons hadde blitt sagt opp fra plassen fordi bonden sjøl trengte jorda der. Det var imidlertid Mons som hadde rydda plassen og bygd husa, en gang på slutten av 1600-tallet.
Mons stevna gardbruker Erik Glemmestad og mora hans, som var enke. Han mente han var sagt opp ulovlig, fordi et forlik fra 1700 ga ham rett til å beholde plassen så lenge han betalte leie og ellers var husbondsfolket «hørig og lydig som sig burde». Dessuten hadde han ikke fått noen kompensasjon for påkostningene på husa. Gardbrukeren kom imidlertid med et motsøksmål, der han hevda at Mons blant annet hadde hogd ved og tømmer ulovlig.
Flere vitner var med på oppsigelsen, men de syntes nok dette var urimelig. Blant annet syntes Jacob Bjørnstad «synd i hannem huusmanden». Erik Glemmestad fikk heller ikke noen til å bevitne at Mons hadde drevet med ulovligheter. Det endte med forlik, der Mons skulle ha halvparten av hus og avling i seks år mot 1 riksdaler i årlig leie. Ville Erik etter disse seks åra ha tilbake plassen, måtte han betale Mons for det.
Kilder
- Glemmestad stranden i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Glemmestadstranden i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Glemmestadstranden i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Gjestrum, John Aage: «Taarene rand ned efter kindene paa hannem». Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka Totn 1986, s. 63-65. (Artikkelen bygger på tingbok 25 for Toten, 14. oktober og 5. november 1712, tilgjengelig i Digitalarkivet)
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
- Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther, 2005. Hun hadde sjøl hørt om plassen av Harald Glemmestad (1913-78).