Grimås (Vestre Toten gnr. 36/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Grimås
IMG 7090 (2).JPG
Foto: Ingeborg Granlund (2016).
Først nevnt: 1638
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 36
Bnr: 1

Grimås er en gard øst for Raufoss i Vestre Toten kommune og har gardsnummer 240 i 1723, nr. 205 i 1804 og nå 36/1. Navnet Grimås er tolket på flere måter, et forslag er at det kommer av kvinnenavnet Grima som Oluf Rygh skriver. Kanskje kommer det av adjektivet grim - som har mange synonymer, blant andre stygg, uhyggelig, skumle eller forbannede. Husmannsplassen Grimåsstuen - øst i enga ble antagelig seinere skilt ut som Østeng. Husmannsplassen Tåjesveen - som lå rett vest for garden ble skilt ut som Grimåssveen. I kirkeboka er et nevnt Grimaaseie som husmannsplass. Stedsnavn under Grimås er samlet inn av Vigdis Bjørhovde i et stedsnavnprosjekt og markert på et kart. Navn på plasser og jorder var Gunnberlykkja/Tåjesveen, Lyusveen, Steffensåkeren, Trampåkeren og Furuhorn. På jordet Gunnberglykkja skal det være en påbegynt husmur - eller det kan ha vært en gammel husmannsplass.


Ødegarden «GrimbAas»

Garden er ikke nevnt før lenge etter reformasjonen. I 1528 var det betalt skatt fra 13 bruk i Vestre Toten. Grimås var ikke nevnt, men Alm, Indal, Holt, Øfstås, Gjestrum, Rud, Sivesingardene og Heksumgardene. Dette skriver Olaf Nøkleby i sin artikkel om Svartedauden og øydegardstia. En kan regne med at 60 % av befolkningen døde i de seks ukene pesten varte fra den brøt ut i september 1349. Pesten slo til igjen i 1584, men da fryktet folk pesten og ikke så mange ble smittet. Nøkleby skriver at trolig 10-25 % av folket døde da.

Grimås er nevnt å være Cronens (Kongens) ødegaard, størrelse 3 skinn, og skatter 1 ½ daler i 1647. Ødegarder var som oftest garder som ble lagt øde etter Svartedauden, og som fra 1500 tallet og framover ble gjenryddet og bosatt. Seinere, når nye rydninger og småbruk ble skattlagt, ble disse også skattet som ødegarder. Det er sannsynlig at Grimås er en gard som lå øde etter Svartedauen.

Brukere

  • 1638-60: Lasse Grimbaas

Lauridz/Lasse er nevnt som bruker 1638 -1660 på ødegaarden Grimbaas (bygnings-skatten, kvegskatten, tømmer¬skatten og garnison¬skatten). I 1658 skatter Lasse hesteskatt for 1 hest og i 1659 betaler han hjelpeskatt til Haldens borgere og bønder som led på grunn av stadige stridigheter mellom Sverige og Danmark-Norge.

  • 1641-61: Olluff GrimbAas

Olle/Oluff var bruker i 1641 til han døde i 1660. Han betaler skatt til Cronen på sin plass Grimb Aas. I 1643 står det: Holding och tredie aars Tage. Førstebøxel, skylder 3 schind. Det var skiftet etter Olluff 6. juni 1660. Gardsnavnet ble da skrevet som GrenibAas. I Quegskatten 1657 hadde han 7 fe, 2 hester, 3 sauer og 1 gris. I 1661 står Olluff som bruker av Cronens gods med 2 schind. Olle ble gift med Marj Gulbrandsdatter. Hun ble begravd 16/10 1702 og var da 80 år gammel og gift på ny med Peder Gulbrandsen. Olluf og Marj fikk en datter:

  1. Gurre/Guri/Guro som døde i 1733. Se nedenfor g.m. Gunder Olufsøn og seinere gift med Ole Monsen
  • 1660-80(94): Peder Gulbrandsen

Peder Gulbrandsen GrimbAas (1629-1699) gift med enken på garden Mari (Marj/ Maren) Gulbrandsdatter (1622-1702). I 1660 skatter Peder Gulbrandsen av 3 schind udi en ødegaardsplads kaldis GrembAas. Gulbrand Christensen GrimbAas bodde på garden i 1666 og var da 70 år gammel (født 1596). Han var far til Peder Gulbrandsen. I 1669 har Peder skattet: 3 schind, han sår 1 ½ tønne (korn), har 8 fee og 2 hester. En liten Hommelhave. Engen er god, och kand forbedris, schoug til Gaardsnøtte, goed Hiemb haffen. I 1675 er det Peder som skatter Proviantskatt på Grimaas øde-gaard. Peder bøxler bort hele garden til konens svigersønn i 1680. Barn:

  1. Torkild Perdersen
  2. Gubiør/Gudlov/Gundbor/1652?-1740 (død 78 år gml). Gundbor er den som står som representant for garden når det er skifte etter Tore på Finstad i 1703. Han hadde gjeld til henne. Likeså i 1713 da det er skifte etter Kari Michelsdatter på Kollbjørnrud. Hennes far døde i 1699 og moren i 1702. Broren Torkild finner jeg ikke fler opplysninger om. Hun har seks tantebarn, tre av dem er døde i 1696 og de tre andre er ikke myndige. Jeg finner ikke ut om hun var gift. På garden er det et jorde, sør mot Drager kalt Gunberlykkja. Kan dette ha vært et jorde oppkalt etter Gundbor.
  • 1680-81: Gunder Olufsøn

Gunder Olufsøn Grimbaas (bror Nils og Thomas) død mai 1681 g.m. Guro Olssdatter datter av Olluff Grimbaas og Maren Gudbrandsdatter. I fogderegnskap for Toten står det: Bøgt udi første bøxel Gunder Olsen en ødegaard kaldis Grimaas. Skylder årlig 3 skind som den forige beugende aplot for ham haver. Betalt udi Bøxel 4 rd. Det var under mystiske omstendigheter at Gunder ble funnet død “udi en stor bæk kaldet Korte-bæk som render mellem Drager och Lerud-eje och sammen med i lige maade ved Grimbaas-eje….“. Det vitnes om at Gunder hadde store smerter etter å ha hugget seg i kneet og ville finne ei maurtue å lege det med. Det ble sagt at han hadde en tæleg-kniff (tollekniv) på seg. Han ble funnet 4 dager etter at han gikk fra garden 3. mai 1681, med overskåret strupe og stikk i siden. 1681: TVB TINGBOK 16.3A 18 A: Fougden hafer indstefnet Peder Grimbaas och hans quinde til at forklare deres videnskap hvorledes Gunder Olufssøn Grimbaas som hafuer deres datter Gurro tillegte er kommen af dage som nu blef funden 3die pinsedag udi en stor bech kaldis Korte som rinder imellem Draager och Grimbaas. Afdødes quinde forklarede at han gik hiemmefra løverdage aften den 3. mai och sagde han vilde gaa paa engen och finde en myre tue, deraf legge noget på sit knæ som han hafte hugget och kom ikke igjen. De ledte erfter ham lenge men tilslut fantes han i bemelte bech med overskaaren hals (och knivstik i siden). Han hafde i det siste klaget over at moderen til hans kone hafde været slem mod hende og tillige var han lei over at han ikke kunde gjøre noget selv nu i vaaronnen formedelst sit daarlige knæ. Hans kone og sviger¬moder var også misfornøiet over at han hafde bøxlet hele gaarden, de vilde han skulle bøxlet den halve. Hovsvangen 1681 juni 9- juli 11. Der antages at han har aflivet sig self. Mer av saken er gjengitt i Raufoss hefte nr. 4 i 2010 side 13-16.

  • 1695: Ole Monsen

Ole Monsen er bruker på Grimbaas fra 1695. Han blir begravd 26/1 1742, skifte 17/1 1742. Han begraver sin mor 87 år gammel i 1696, ikke navngitt. Han er gift med enken Guri Olsdatter, hun er datteren til kona av tidligere bruker. Guri dør i 1733. De fikk barna:

  1. Marj f. 1684 død 12 år gammel 1696
  2. Marte f. 1687 død 9 år gammel 1696
  3. Eli f. 1692 død 3 ½ år gammel i 1696
  4. Nils (1692-1755) ble 47 år
  5. Ole døpt 1696 overtok garden
  6. Marj døpt 1701 g. 1720 m Jon Jonsen Blikseth f. 1698
  • 1713-1742: Ole Olsen Grimaas

Ole Olsen Grimaas (1696 - 1742) g.1716 m. Margrethe Bersvendsdatter Foss (1697- 1732) og gift 2x 1732 m Margrete Jørgens¬datter Skjøll (1703 – 1765 (64 år gammel)). I 1711 er det 6 mennesker det betales skoskatt for på Grimaas ødegård i Alfstad¬fjerdingen. Barn i to ekteskap:

  1. Hans Olsen (1717 - 1742) (han døde etter faren, fikk arv)
  2. Marte (1721 - 1773) gift 1742 med Mikkel Larsen Grevløs se senere bruker
  3. Mari (1725 - 1727)
  4. Gunhild (1733 -1740)
  5. Ole (1735 - 1802) overtok garden som svogeren Mikkel og onkelen Nils Jørgensen Skjøl drev noen år til han ble myndig.
  6. Berte (1737-1739)

1723 Matrikkel: 1 besitter Ole og 1 husmann på garden som er ¼ gard, 3 skind med forslag om oppsatt med 7 skinn. Det er skog til gjerdefang og brende, mådelig fæhegn i hiemrastern. Jordarten beskrives som Mådelig, ligger til høiden, tung-vunden. Sæd: Byg 2 t 4 sk, Hafre 7 sk. Besætning 1 hest, 10 Nøed og 4 souver. 1730 på tinget på Buruld, 18 Marts Thingsvidner: Ole Grimaas fremstellede tvende venner Paal Drager og Torkil Stabo som bevitner den erskrekkelige ildebrand næst før jul, da der for ham og hans nabos oppbrændte deres tvende kornlader med ald deres kornavling, tvende stalde med deres meste foring. For at redde Huusbygningnen ble nedreven et slædesjul og et stabur saa de havde ikke mere igjen af grøden end en dot utræsket havre som laa i skoven hvoraf omtrent kunde faaes 7 tdr. Saa disse fattige folk er no at trænge christene folks hjælp for sig og deres creaturer. 

Ole Olsen ble fritatt for alle ordinære skatter i 2 år på grund av brann.

1732: På tinget på Buruld spurte fogdefullmektig Knud Elchen på vegne av fogd Nernst om husene på Grimaas var bygd opp igjen…. Dom fra 17 marts 1732 …om garden Grimaas som for faae aar siden er i overgangen ulykkelig ildebrand nu igjen er bleven opbygd og dessem fornødne Huser i standsæt. Bøgdelens-manden saavel som en del af Grimaas Naboer sagde at der er bygd ny laave, nyt Stabbur, Stald og en ny stue, som der nu ikke fattes noget.

  • Bruker 1742-43: Mikkel Larsen Grevløs

Mikkel Larsen Grevløs f. 1715 gift 1742 med datter til Ole Olsen Grimaas: Marthe (1721-1773). I 1766 ble Mikkel og sønnen Ole dømt for å ha stjålet ei hoppe på marken. Han satt i arresten på Rustad, men fikk rømt da han bar ved for Lensmannen "han hadde rømt enskjønt han havde jern paa sig". Han ble dømt til å Kagstryges og sættes til fæstningsarbeide på livstid i 1767. Enken Marte Olsdatter fikk beholde garden da salget av garden ikke ville dekke gjelden og de drev garden på vegne av Martes bror Ole Olsen. Barn:

  1. Ole f. 1743 på Grimaas
  2. Lars f. 1746 i Grimaasstuen
  3. Margrethe f. 1748
  4. Hans f. 1750
  5. Kristian f. 1753 Grefløs
  6. Seval f. 1755 Grefløs
  7. Johannes (1758-1762) Grefløs
  8. Niels f. 1766 Grefløs

1742: Nils Ødegaarden får obligasjon i garden fra Mikkel Larsen Grimaas datert 8. juni 1742 attestert Kobberstad 24. november 1750.

  • Bruker 1743-55: Nils Jørgensen Grimaas Skjøl (Ødegaarden)

Nils Jørgensen Skjøl (1708-1755) gifter seg i 1740 med Mari Christensdatter Grimaas. Nils dør på Grimaas i 1755 (skifte 12/12). Han er sønn av Jørgen Gulbrandsen Snipstad (Jørgen dør i 1730). Hans mor bor på Grimaas i noen år (1746: Eli Nilsdatter Grimaas/Sivesind begraves 78 år gammel), det gjør også søsteren Margrethe Jørgensdatter som dør på Grimaas i 1765. Nils og Mari driver garden da Ole Olsen fortsatt er umyndig. I 1760 gifter Mari seg igjen med Peder Jonsen Skattum. Nils og Mari har barna:

  1. Marte 1741
  2. Marte (1745-45) ble 22 uker gml.
  3. Berte f. 1747
  4. Eli f. 1750
  • 1755-1784 Ole Olsen

Ole Olsen Grimaas (1735 -1802) gift med Johanne Jensdatter Taasaas (1735-1797). I 1797 gifter han seg på ny med Berte Pedersdatter Nøkleberg f. 1742. Ole og Johanne fikk 11 barn, bare 4 av dem vokste opp. Han fikk en sønn med Berte:

  1. Berte dp. 12/6 1757- gift 1775 med Peder Olsen Knatterud
  2. Anne dp. 12/4 1759-begr. 6/7 1760 1 år 13 uger
  3. Ole dp. 20/9 1761- se neste eier
  4. Jens (1763-1763) døde 3 uker gml
  5. Anne f. 1764 g.m Nils Kristiansen Rød-fossen (1767-1848)
  6. Jens Olsen f. 1767 til Taasaas
  7. Hans (1769-1770) ble 30 uker gml.
  8. Maria (1771-1773) ble 1 år og 11 uker
  9. Hans (1774-1774) ble 3 timer gammel
  10. Maria (1774-1779) ble 5 år gml. tvilling m. Hans
  11. Johanne (1777-1778) døde 15 uker gammel
  12. Mathias 1801 ble gift 1826 m Oline Pedersdtr. Malterud (1807-1828) og gift 1834 m. Else Marie Andersdtr. Teiterud. De bodde på Kyset i 1834-39. De tok over Teiterud etter en odelssak. De fikk 9 barn, sju av dem vokste opp.
  • 1784-1810: Ole Olsen Grimaas

Ole Olsen Grimaas (1761 - 1842) gift først i 1783 med Maria Fredriksdatter Grøthaug (1758-1851). Ole Olsen får skjøte på Grimaas nr 205 af skyld 3 skind og 9 merker smør for 600 r.ds og føderaad fra Ole Olsen 27. september 1784. Ole og Marias barn:

  1. Johanne f. 1783 g. 1810 med Hans Pedersen Gaarder
  2. Ole (1786-1857) overtok garden
  3. Fredrik (1790-1791) døde 1 år gml.
  4. Fredrik f 1795 drev garden etter broren Ole. Fredrik ble gift 1816 med Maria Olsdatter Giertz (1789-1855) De fikk 7 barn. De bodde på Grimaas i 1816, Morterud i 1821, Weestad 1823-26, Fjell 1830, Taasaas 1844 og Faraas 1865. De fikk 7 barn ett av dem født på Grimaas. I 1818 fikk Fredrik en dom: for skjødesløs vagtholden over tyveriarresstanten Anders Pedersen Saugstadstuen da han rømte fra arresten på Morterud. Fredrik Grimaas bør bøte 4 rigsdaler til Totens alminnelige fattigkasse og udrede alle denne sags omkostninger.

Matrikkel 1802: nr. 205 benifisert, 0 merker smør, selveie 3 skinn. Ole Olsen. Takst 307. Dette er den første dokumenterte sjøleier på Grimaas. 1785: Ole Olsen Grimaas var stevnet for ulovlig Brændevinshandel, men ble frikjent. 1789: Vagmester Joen Buruld havde stevnet Ole Olsen Grimaas fordi "han ikke efter sit løfte har ladet ham faa pladsen Grimaasstuen i brug sistleden 14. April men selv har ladet med bryde Skorsteinen i stuen, udtaget Døra og Vinduer samt derefter forbudt ham at saa den Jord som ligger til Pladsen." Petterud 19. juni 1789.

  • 1810-1859: Ole Olsen Grimaas

Ole Olsen Grimaas (1786-1857) gift 1809 med Ingeborg Christensdatter (1783-1873). Hun var datter av bonde Christen Hansen Dalborgen og Marthe Johans-datter. De fikk barna:

  1. Maria f. 1809 konfirmert 1824
  2. Marthe født 1818 gift 1843 med Ole Christian Bjørnsen Furuseth f. 1824

1829: Brandtakst på gaarden Grimaas efter forlangende av eieren Ole Olsen for at forsikre i Brandkassen:

  • Den store eller østre hovedbygning 2 etager, tegltekt 26 ½ alen lang 12 ½ alen bred udvendig (ca 16,5x8 m, lik dagens hovedbygning som er bygd i 1732) bordklæt paa søndre ende, har 11 værelser, hvoraf 9 panelede, 26 fag vinduer, taxeres for 1200 spd
  • Den søndre eller mindre Hovedbygning 2 etager tegltekt, 17 ½ alen lang og 12 bred udvendig (ca 11x7,5 m, lik den som er flyttet til Skogheim). Bordklæt, har 11 fag vinduer 6 værelser 300 spd
  • Et dobbelt stabbur 12 ¾ alen langt 10 ½ alen bredt(ca 8x6,5 m). 2 rom under og ett over. Tegldekt.150 spd
  • En Ladebygning 25 alen lang og 12 ½ bred (ca 16x8 m) med Treskelade 4 høerum. Tegltekt. 220 spd
  • En stallbygning med hølade i midtre og trev over i alt 28 ¾ alen lang 14 1/4 (ca 18x9 m) bred 280 spd
  • Fehus, muret under med påbygt tømmersneie, 22 ½ alen lang 15 alen bred (ca 14x9,5 m).Tegltekt 200 spd
  • En liden ladebygning, 11 ½ alen lang 10 bred (vel 7x6 m), 30 spd
  • Et svinehus, 11 alen langt 10 bredt (ca 7x6 m) tekket med bark 15 spd
  • Størhuset 14 alen langt og 10 ½ bredt (ca 9x6,5 m), med 4 rom og skorstein, 45 spd
  • Badstuen 50 spd

Til sammen 2490 spd. 14. september 1829 Med denne Ole Olsen er en periode omme, hvor garden i over 150 år gikk fra far Ole til sønn Ole, slik som Vinje skreiv i Dei Olavane: 


                          Og Olav het son,
                                                      
                          og Olav het far.

                          Det Olav på Olav var,

                          so lenge som det var spurt til mann.

                          Som eigar av Nordigard.


1858: Skjøte fra arv etter Ole Olsen Grimaas til Even Andersen Øverbye og Anders Pedersen Aanderud. Fra denne datoen er det en kort tid to bruk på Grimaas. Østre og vestre.

Østre Grimaas 36/1

  • 1858- 1866: Andreas Pedersen Grimaas (1830-1866) fra Aanderud i Vardal er bruker. Andreas ble gift 1856 med Berthe Hansdatter Flikkeshaug (1832-??). Som enke reiser Berthe til USA i 1867 med to barn:
  1. Hans Petter Peterson f. 1857 til USA i 1867. Døde i 1919 som følge av komplikasjoner etter Influensa (Spanskesyken). I 1882 flyttet de til Ada i Norman County, Minnesota. Var sheriff i 26 år. I 1879 gift med Helena Thronson fra Iowa og fikk sju barn: Mary, som døde som spebarn, Mary (nr 2.), Tillie, Bertha, Alby, Carl og Arthur.
  2. Anton f. 1859 til USA i 1867

1863: Skjøte fra Anders Pedersen til Andreas Pedersen Karsrudeie på Østeng, som er skilt ut rundt husmannsplassen Grimaasstuen. Husene er fra husmannsplassen og ble bygd ut ca 1903 og fikk gnr. 36/3.

Vestre Grimaas 36/2

  • 1858-1874: Even Andersen Øverby (1810-1886) var eier Even er gift med Marte Hansdatter som hadde en datter Mathea Pedersdatter født i Vardal 1827. Even er gift andre gang 1831 med Inga Andrea Olsdatter Hauglien (1810-1854) fra Torpa. I 1854 får han ei datter Helene Maria f. 1864 med Anne Mathea Hansdatter Grimaas.

I 1867 ble det bekjendtgjort at Even A. Grimaas (Øverby) var under konkurs-behandling. I 1874 ble det Auksjonsskkjøte til Overrettssaksfører Hoff, Kjøpmann Chr. Hillestad og landbr. Skolebestyrer Koller på Grimaas skov (36.6). Tømmer fra en bygning på Grimaas skal ha blitt brukt da Skogheim ble bygget opp av Carl Tollefsrud på Murmesterbakken (tidligere husmannsplass under Karsrud 15-6). Dette huset var den søndre bygningen på Grimaas, bygd opp ca 1732.

Grimaas blir en gard igjen

I 1867 er garden konkurs. Even Andersen er død og det er "Karsrudkongen" Johannes Johannessen (også kallt “Aschimkongen“) som skal ha kjøpt opp østre og vestre Grimaas. Dette har jeg ikke funnet dokumentert, men han solgte videre til Bjørn Bjørnsen, som da var kalt Østbø. I TOTN hefte 1 s. 54 skriver Aksel Napstad senior at denne Bjørn Bjørnsen var litt av en eventyrer. Han kom vandrene fra Vestlandet sammen med broren Torjus og handelskaren Hans Onsrud på Karsrudskauen. Hans Onsrud handlet med husflidsvarer, han pleide å leie seg bæregutter. Den fattige gjetergutten og hans yngre bror fra en liten støl langt innpå fjellet ble med hele veien over. Vestlendingen fikk arbeide hos Karsrudkongen. Han fikk tilbud om å kjøpe Grimaas og betalte et lite avdrag til “kongen“. Broren Torjus f. 1854 giftet seg med Severine Simensdatter Skartseter, og bodde på Toten noen år før han flyttet til hjemtraktene. Det ble fortalt at Bjørn hogg ut tømmer fra Grimaas og solgte for egen regning og skaffet på den måten tilveie det "kongen" ville ha for eiendommen. Moralen var at ingen ble bedratt! Dette var helt i “Karsrudkongens“ ånd.

Dette er tilbake til ei tid med store økonomiske svingninger. En kunne knytte mange kommentarer til dette, kanskje var det oppdyrkinga av midtvesten med følgende korneksport til låge priser som endret de økonomiske forholda mellom anna i landbruket. Det ble igjen bakgrunn for at bøndene organiserte seg, Landmanns¬forbundet kom i 1896 etter at de politiske partia var etablert.

  • 1874-1929: Bjørn Bjørnsen
I 1874 fikk Bjørn Bjørnsen auksjonsskjøte på Østeng og på en del av østre og vestre Grimaas.

Bjørn Bjørnsen Helgeland (Østbø) fra Vikedal (1844-1924) sønn av Bjørn Jørgensen Helgeland og Ragnhilde Osmundsdatter. Det var 12 søsken og de var dårlig stelt. I hans nekrolog sies det at barna åt med den eine skjea de hadde og hadde grøtgryta mellom seg. Den eldste broren fikk to skjeer når det var hans tur, de andre fikk ei. Den eldste ble stor og sterk. Bjørn var av de små, men han var sprek som få og der han arbeidet som gjetergutt var han godt likt. Han hadde en drøm om å sitte som eier på garden Opsahl i Vikedal - den fineste garden i sju prestegjeld, og slik gikk det. Han døde som en rik mann på garden Opsal. Han ble g. 1875 m. Petrine Johannesdatter Querndalsstuen (1852-1935). Hun var datter av Johannes Tommassen f. 1805 g.m. Maria Hansdatter f. 1806. Petrines bror, Hans Johannessen Olderheim (Querndalsstuen) bor som inderst på Grimaas 1865-1880. Han drev kaffe-forretning i Raufoss. Bjørn og Petrine bodde ikke på Grimaas i 1900, de er på garden Opsahl i Vikedal som Bjørn nå eier. Drømmen ble virkelighet - han gjorde det godt med salg av tomter til jernbane og forretninger sør i Raufoss. Han hadde alltid vært heldig og han var nøysom. De hadde ti barn. Noen av barna bodde på Grimaas og noen bodde i Vikedal og omegn:

  1. Ragna (1875-1950) (på Grimaas 1900) g.m. Ole Kristian Nilsen Olsby (1873-1945) fra Vestre Toten. De fikk en sønn Bjørn (1898-1898). De flyttet til Vikedal.
  2. Bjørn f. 1877 (på Grimaas 1900) neste eier
  3. Maria (1880-1932) (på Grimaas 1900, seinere i Vikedal)
  4. Johanne f. 1882 død 18/11-1896
  5. Ingrid (1884-1884)
  6. Petra (1886-1974) g.m. Hans Johannessen Røyse (1889-1964)
  7. Inger f. 1888 (på Grimaas 1900) g.m. Johannes Elfervik, Røgenes i Vikedal (1881-1937)
  8. Anna f. 1891 (på Grimaas 1900). Gift 1932, i Stavanger med Olav Halvorsen (1891-1978) dropsfabrikant. Bor i Aker?
  9. Bergit (1893-1978) g.m. Hartvik Skeie (1894-1968) gardbruker og sjåfør, Sandeid i Vikedal)
  10. Berge Grimaas (1896-1989) bodde i Vikedal gift med Petra Ragnhilde Westergård (1902-1985). De drev garden Opsal som hadde vært sorenskrivergard i Ryfylke. Hadde Lakserett i Vikedalsosen. Fra 1900 drev familien Krambua Grimaas i Vikedal, og de driver Grimaas Camping med Lakserett i elva

Korta, bekken som går fra Grevløsputten mellom Karsrud og Revold ble gjenstand for uenigheter. Det ble bygget en kanal fra Korta, nord for Østeng, rett vestover og under bygdevegen, så nord for Grimaas og utover hellinga mot Raufoss. Her Hadde Bjørn Grimaas satt opp en stor låve, hvor treskingen skulle foregå med kraft fra vasshjul i kanalen. Han hadde og planer om et mekanisk verksted her. Tufter etter anlegget kan sees skriver Sigmund Kildal i sine notater. Dette foregikk i Bjørn Bjørnsen Grimaas sin tid som eier på garden. Det var ikke noen mølle på Grimaas fra gammelt, men nabogardene Drager, Grevløs, Korterud og Rødfos har hatt.

1921: Riksantikvaren vurderer flere garder i Vestre Toten deriblandt Grimaas, Kyset og Aanderud. Han freder Aanderud.

  • 1924-1929: Bjørn Bjørnsen Grimaas

Bjørn Bjørnsen Grimaas (1877-1928) g. 1914 m. Johanne Maria Børresdtr Hermanrud f. 1883 i Taasaasstuen. Datter av knivmakeren Børre Hermannrud. Hun arbeidet som bestyrerinne på Gimle. De bor på Hamar fra 1917-1920. De fikk ikke barn. Hun flyttet til Moss i 1932 og gifter seg med enkemannen Alfred Augustiniussen. 1929-1935/37: Petra og Hans Røise eier gården og hennes søsken Birgit, Marie, Anna Bjørnsdatter og Berge Grimaas er eiere av skogen. Petra (1886-1974) gift med Hans Johannessen Røyse (1889-1964) driver gården kort tid. De prøver å selge den allerede i 1930. De selger Kobberstad i Østre Toten i 1934, Karsrud ødegård som de eide. I 1936 kjøper de 1936 Drengsrud (gård i Asker) av Petra Fougner. Han var en dyktig skogbruker, leverte mastetømmer og ble prisbelønnet for det. Datteren Petra Helene f. 1930 gift med Per Jon Holter fra Lier (1926-2009) driver gården fra 1964 til 1998. Parseller av garden ble solgt til et privat selskap og til Asker kommune.

Kommunen fikk tilbud om å kjøpe Grimaas skog i 1933 av etterkommerene av Bjørn B. Grimaas, søsknene Birgit, Marie, Anna og Berge. Det endte opp med at kommunen kjøpte 600 mål skog og skilte ut 6 bureisningsbruk fra Grimaas vestre skog. Karl Kristoffersen på Grimaassveen (36/25 og 36/70), Kolbjørn Hauger på Grimsrud (36/65), Aksel Hagebakken på Alvstad (36/66), Helge Fløgum på Nerby (36/67), Lars Gaustad på Skogsrud (36/68) og Ludvig Bergsveen på Vestby (36/69). Disse er nå utbygd til boligfelter i Raufoss.

  • 1935-1964: Ole K. Wetten

Ole K. Wetten fra Furnes (1896-1967) g.m. Nora Nilsen fra Nes på Hedmark (1911-1993). De fikk to sønner:

  1. Knut Bård f. 1940 neste eier
  2. Ole Bjørn f. 1943

19 mai 1949: Lynet slo ned mandag kveld (16. mai) i den nyoppførte låvebygningen på Grimaas. 18 kuer, 3 griser og en del høner brant inne. Til alt hell var Lærer Ragnar Roland fra Østvollskolen i stallen da lynet slo ned. Han holdt på å sale av en hest han hadde lånt. Sammen med gardbrukeren fikk de ut de fire hestene i stallen, forteller Knut Wetten. Hesta løp mot Dragerbakken og grov seg igjennom steingjerdet der. Brannen var synlig lange veger. På Folkets hus satt en ungdomsgjeng og drakk kaffe etter fotballtrening. De syklet opp til Grimaas og ble med i redningsarbeidet. Mye av glåmfolket sto i veien, forteller Erik Langedal. I lokalavisa sto det at hundrevis av folk var møtt fram. Da kommunens bil kom med slukkerutstyr, var gardsveien sperret av en bil. Men sjåføren fra kommunen, en kraftkar, fikk løftet bilen ut i grøfta. Gamle Wetten kom bærende ut fra skuten på låven med ei kasse dynamitt. Det var i siste liten. Låven, stabburet og et redskapsskjul brant ned. Huset ble reddet. De fikk opp ett brannseil og fikk ekstra slanger fra kommunen, slik at de kunne hente vann fra Korta. Innbo fra huset ble kastet ut og ble delevis ødelagt.

Husmannsplasser

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grimås_(Vestre_Toten_gnr._36/1)&oldid=1369226»