Gustav Peter Blom

Fra lokalhistoriewiki.no DEV
Hopp til navigering Hopp til søk
Gustav Peter Blom malt av Hedevig Lund i 1853.

Gustav Peter Blom (født 4. juli 1785Holmsbu i Hurum, død 28. oktober 1869 i Drammen) var politiker, embetsmann og forfatter. Han ble i 1814 valgt til representant på Riksforsamlinga for Jarlsberg grevskap. Under forhandlingene på Eidsvoll førte han en dagbok, som gir viktig innsikt i hans egen og andres oppfatning av prosessen som førte fram til grunnlovsvedtaket. Fra 1831 til 1857 var Blom ved siden av stortingsarbeidet også amtmann i Buskeruds amt. Amtmand Bloms gate i Drammen fikk navn etter Blom i 1869, samme år som han døde.

Bakgrunn

Han var sønn av kammerråd og kjøpmann Peter Blom og Fredrike Juliane Marie Stoud. Selv ble han gift to ganger, først i 1805 med Anne Cathrine Collett Müller, som var datter av Johan Collett Müller. Hun døde i 1812, og året etter gifta Blom seg med Valborg Marie Ørn. Han fikk seks barn med hver av sine koner, og har stor etterslekt i Norge og USA. Blant barna var forfatteren Hans Ørn Blom. Gustav Peter Blom var fetter til Christian Blom og Gustava Kielland.

Som eldste sønn i en kjøpmannsslekt ville ikke faren at Gustav Peter skulle følge en akademisk karrierevei. Han ble i stedet sendt for å lære seg språk i Slesvig, og senere i Kiel og København. I 1803 kom han tilbake til Norge for å ta over forretningen, men dette passa ham dårlig. Han begynte derfor å studere, og i 1807 tok han juridisk eksamen med beste karakter. Svigerfaren, som var sorenbirkeskriver, fikk tillatelse fra grev Fredrik Anton Wedel Jarlsberg til å overlate embetet til Blom.

Eidsvoll

Oppholdet i Slesvig satte sine spor på Bloms videre politiske utvikling. Han kom blant annet i kontakt med Adam Smiths liberalistiske idéer. Da han så senere kom i kontakt med sorenbirkeskriver J.C. Berg i Søndre Jarlsberg og grev Herman Wedel Jarlsberg, begynte han også å engasjere seg i konstitusjonelle spørsmål. Berg var kjent som en danskehater, mens grev Wedel under forhandlingene på Eidsvoll var kjent som Unionspartiets leder. Blom gjorde egentlig lite ut av seg på Eidsvoll, men stemte med Unionspartiet og fungerte som støtte for grev Wedel. Det viktigste bidraget hans på Eidsvoll kan sies å være dagboka han førte, som regnes som et viktig kildeskrift fra innsida av Riksforsamlinga. Dagboka preges av svært hatske utfall mot Selvstendighetspartiet, med en langt krassere tone enn andre dagbøker vi kjenner.

Stortingsmann

Motiv fra Amtmand Bloms gate i Drammen, som fikk navn etter Blom i 1869.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Blom fikk like mange stemmer som J.C. Berg ved valget til det overordentlige Storting høsten 1814. Valget ble derfor avgjort ved loddtrekning, og Berg vant. Blom ble andre vararepresentant til Stortinget i 1815 og 1818. I 1830 ble han så valgt inn på tinget for Drammen, som den siste av eidsvollsmennene som ble stortingsrepresentant. Han ble gjenvalgt en rekke ganger: 1836–1837, 1839, 1842 og 1848. I 1844 og 1850 tapte han valget. På Stortinget var han en langt mer aktiv politiker enn han hadde vært på Eidsvoll. Han ved medlem av en rekke komitéer, og satt også som formann i flere av dem og han satt i kommisjoner utafor Stortinget. Det var særlig i komitéarbeidet han markerte seg. Han var ikke noen stor taler, men han hadde gode kunnskaper om økonomi og statistikk, og han var en dyktig administrator. Hans topografiske forfatterskap førte også til at han hadde mye kunnskap om Norge.

Blom holdt på sitt unionspolitiske standpunkt. I 1835 satte han C.A. Thorne under tiltale, fordi Thorne hadde latt borgermusikken spille i gatene i Drammen på grunnlovsdagen. Han tapte saken, og hadde nok heller ikke noen glede av å gjøre dette, men hans prinsipielle forsvar av unionen må ha gått foran andre hensyn. I 1837 opplevde han allikevel selv å bli forbigått av kongen, da han var enstemmig innstilt av regjeringa som borgermester i Christiania og kongen nekta å godkjenne utnevnelsen og uttrykte at han var vred på Blom. Den nøyaktige grunnen til denne harmen er ikke kjent, men man vet at Bloms deltok på Stortingets feiring av 17. mai i 1836. At Blom også stemte for riksrett mot statsminister Severin Løvenskiold kan også ha blitt oppfatta som et svik – Stortingets avgjørelse var enstemmig, men kongen hadde nok venta noe annet av nettopp Blom.

I sin økonomiske politikk var Blom liberalistisk innstilt. Han var blant annet motstander av korntoll, og han foreslo nedsettelse av kommisjoner som kunne utarbeid en ny handelslov. Dette resulterte i handelsloven av 1842. Han var også initiativtaker til opprettelsen av dampskipsforbindelsen mellom Trondheim og Hammerfest i 1837. Blom var også en av hovedtalerne for avskaffelse av jødeparagrafen.

Blom ble gravlagt på Bragernes kirkegård i Drammen.

Amtmand Bloms gate i Drammen og Gustav Bloms gate i Oslo har navn etter ham.

Kilder

Eksterne lenker