Hågen Olsen
Hågen Olsen (død 1694) var trelasthandler i Christiania, opprinnelig fra Stor-Elvdal i Østerdalen. Han var sagbrukseier og senere reder. Han hadde etter alt å dømme bondebakgrunn, og hans kjennskap til skogbruket og tømmerhandelen i hjembygda har nok vært en god ballast på veien til å bli en av Christianias fremtredende borgere.
Familie og svogerskap
Hågen Olsen var eldre bror av bonden Halvor Olsen Evenstad.[1] Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på Evenstad (i Stor-Elvdal annekssogn til Åmot prestegjeld) og nevnt som bruker der 1618-61. Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent, men vi kan spekulere i om det er via henne han fikk innpass i Christianias borgerstand. De fikk barna Ole og Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702). Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger.
Helle Hågensdatter ble gift med Niels Tobiesen (død 25.2.1711), sønn av Tobias Sørensen (død før 1675) og Mette Andersdatter Bruun. De fikk barna Hågen (døpt 27.10.1687), Tobias (døpt 4.10.1690), Niels (døpt 11.8.1691), Mette (døpt 17.3.1694), Karen (døpt 10.3.1696), Oluf (f. ca. 1698), Lars (døpt 20.10.1700, død 1710) og Barbro Helene (døpt 11.3.1702, muligens begr. 13.10.1707).
Med Helles ekteskap fikk Hågen og Helle en svigersønn dypt plantet i borger- og embetsstanden. Svigersønnens mor tilhørte trolig den framtredende rådmanns- og borgerslekten Bruun i Oslo og Christiania. Svigersønnens avdøde far hadde vært borger i Stavanger fra 1646, fogd over Øvre Romerike i 1649 og over Hedmark fra 1653 til han ble suspendert som bondeplager i 1660. Tobias Sørensen tok også borgerbrev i Christiania, og i 1663 bodde han med familien i ladestedet Hvitsten i Vestby. Niels' bror, Christen Tobiesen (1660-1713), tjente hos tiendeskriver Nicolai Fløg og fogd Johan Steenkull (fogd i Solør og Østerdalen 1664-89), før han gjorde karriere som embetsmann og ble toll- og tiendeinspektør Østafjells 1700.[2] Niels Tobiesen overtok svigerfarens forretninger, og gjennom ham regnes Hågen Olsen som en av stamfedrene til familien Mathiesen på Linderud.[3]
Borger i Christiania
Hågen Olsen omtales av Thomle som en stor trelasthandler og sagbrukseier. Familien finnes i østre kvarter i Tore Vigerusts transkriberte byskattelister fra 1674 og framover med fem personer i husholdet. Muligens er det samme Hågen Olsen som stod som kvartermester for nordre kvarter i 1663 og som eide en gård til 250 rdr. der i 1661. I 1676 trådte familien opp fra 2. til 1. skatteklasse. I 1680 skattet de av en eiendom til 400 rdr., og i 1687 var Hågen blant byens ni største skatteytere.[4] I en prosess om grensen mellom Torshov og Myren, ble Hågen omtalt av sin representant som "een eenfoldiig mand".[5]
Torshov og Åsen sag
Hågen Olsen nevnes som eier av hele Torshov gård fra 1681. Gården ser da ut til å ha vært delt i to bruk på 10 lispund (lpd.) hver. Hågen solgte 10 lpd. av gården til svigersønnen Niels Tobiesen ved skjøte av 8.10.1688. Niels ser senere ut til også ha overtatt resten av gården.[6] Den priviligerte Åsen sag i Akerselva fulgte eiendommen med 10 700 delers skurd.[7] Hågen Olsen sikret seg at denne sagen fikk tildelt skurd ved sagbruksreduksjonen i 1687, og var ved et slag blitt en av de 12 største sagbrukseierne i Christiania.[8] Hågen nevnes som eier av sagen i 1684, da han resterte sagskatt for 10 000 skårne bord.[9] Året etter resterte han for 6000 bord, og i 1687 for 15 000 bord.[10]
For å sikre at sagen beholdt sin skurd, var det nødvendig å dokumentere at den hadde vært i bruk i lang tid. På Akertinget 1. desember 1685 ba Hågen om allmuens vitnemål på at det hadde stått sag på Åsens grunn "i forige thiider". Han fikk bekreftelse fra Hans Økern og Anders Ullsholt at han kun hadde flyttet den noe lenger ned langs elva, men at den ennå stod på Åsens grunn "som hannem self er tilhørig".[11]
Sagens beliggenhet fremgår av flere tvister. I 1687 inngikk Hågen forlik med sagbrukseier Ole Bentsen om at Hågen skulle få beholde kjørselveien som tømmervelte og bordleggingssted mot å bygge ny vei etter lovens krav fra Øvre Bakken til den nye brua Bentsen skulle la reise over elva til erstatning for den gamle, på sørsiden av "dend bergssnabbe nest wed Seigneur Haagen Oelsens saug". Den nye brua skulle være upåankelig for Hågen Olsen, hans sag og sagvann, og stå ferdig innen st. Hans. Det samme forlik skulle gjelde Madam Tollers fullmektige Hans Lauritsens sag og Åsens leilending, Karen Halvorsdatter.[12] Senere samme år var Hågen på nytt i prosess mot Ole Bentsen. Bentsen hadde startet arbeidet for å avlede vann gjennom fjellet eller via trerenner for drive "manufacturer". Hågen motsatte seg all endring, og "formeendte elfven burdte nyede sit løb som det af gamel thied veret hafuer". Noen stans i byggingen ble det ikke, men Hågen sikret seg erstatning for eventuelle skader på "hans saugbrug, saugdam, eller saugrennder" [13] Trolig var det grunnlaget for Bentse Brug som her ble lagt. Hågens sag lå altså mellom dagens Bentsebru og Bjølsenfossen, sannsynligvis med damfeste på østsiden av elva.
Skipsreder
Hågen Olsen deltok i den vertikale integrasjonen av trelastnæringen som fant sted da christianiaborgerne gikk inn i rederinæringen etter reduksjonen i 1687. I kompaniskap med Gjord Andersen og svigersønnen Niels Tobiesen utrustet han skipet «Emanuell» på 163,5 lester, som gikk av stabelen i 1693. Skipper på skuta var Jacob Boyesen.[14]
Referanser
- ↑ Statsarkivet i Hamar, Privatarkiv 6 Evenstad gårdsarkiv, transport 9.12.1700
- ↑ E.A. Thomle, "Litt om de ældste led af Familien Tobiesen i Norge", (dansk) Personalhistorisk tidsskrift, 5. rekke bd. 6 1909: 234-48. Se også O. Teige, En torn i øyet: det store tollsviket og Inkvisisjonskommisjonen i Christiania 1705-09, Hovedoppgave UiO 2001
- ↑ H.K. Steffens, Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen, Chra. 1899: 138
- ↑ www.vigerust.net
- ↑ Tingmøte Aker, 18-06-1685. Sak nr. 45.
- ↑ Henning Sollied: Akersgårder, Oslo 1947:142
- ↑ Aker Pantebok 1712 fol. 24
- ↑ "Sagbrukskommisjonen 1683-88 Akers fogderi Moss fogderi samt 1. Sauger Syndenfjelds i Norge som ere bleven bestaaende og 2. Sauger i Norge som ere bleven reducerede", bilag til Norsk Skogindustri nr 12 1950
- ↑ Tingmøte Aker, 01-12-1684. Sak nr. 109.
- ↑ Tingmøte Aker, 05-12-1687. Sak nr. 151.
- ↑ Tingmøte Aker, 01-12-1685. Sak nr. 168.
- ↑ Tingmøte Aker, 02-05-1687. Sak nr. 32.
- ↑ Tingmøte Aker, 27-09-1687. Sak nr. 93 og 18-10-1687. Sak nr. 113.
- ↑ T. Vigerust, "Hjemmehørende skip og små fartøyer i Christiania tolldistrikt, 31. desember 1693," Tollbok for Christiania 1693, i Riksarkivet, Generaltollkammeret, Tollregnskaper, Christiania, pk. 4 (1692-1699), legg 1, Blad av tollbok 1692-1698, www.vigerust.net