Håkon Sverresson
| Håkon III Sverresson | |
|---|---|
| Personalia | |
| Tittel: | Konge av Norge |
| Regjeringstid: | 1202–1. januar 1204 |
| Fødselsnavn: | Håkon Sverresson |
| Fødselsdato: | ca. 1182 |
| Bortgang: | 1. januar 1204 |
| Dødssted: | Bergen |
| Foreldre: | Sverre Sigurdsson og ukjent kvinne |
| Ektefelle(r): | Frille: Inga fra Varteig |
| Barn: | Håkon IV Håkonsson |
Håkon Sverresson (født ca. 1182 og senest 1185, død 1204) var Norges konge fra 1202 til sin død i 1204. Han var sønn av Sverre Sigurdsson og ei ukjent kvinne. Hans regjeringstid ble på mindre enn to år, men i denne korte tida klarte han å komme langt i arbeidet med å skape fred. Hans tidlige død etterlot et tomrom, slik at innbyrdeskrigen skulle vare enda noen årtier.
Sverres eldste sønn, Sigurd Lavard, døde samme år og noe før faren. Dermed var Håkon den åpenbare arving til kongsnavnet. Han hadde vært aktiv i kampene mot baglerne, blant annet som befalingsmann i slaget om Oslo i 1197. Da faren døde ble han raskt hyllet som konge av birkebeinerne, og deretter ble han hyllet på Øyrating. Sverre hadde på dødsleiet skrevet brev til sønnen, og rådet ham blant annet til søke fred med kirken. De landflyktige biskopene ble raskt kalt hjem til Norge, og Håkon kunngjorde at han ga opp striden med dem. Grunnen han ga var at han ville ha slutt på de lovløse tilstandene som hersket i landet som følge av innbyrdeskrigen. Kirken fikk tilbake de rettigheter den tidligere hadde hatt, og skulle på sin side støtte kongen i hans gjerning. Erkebiskop Eirik Ivarsson kunne da heve interdiktet landet var satt under. Dette ble senere bekreftet av paven, som dog refset erkebiskop Eirik for at han hadde løst bannet uten pavens fullmakt.
Forliket med kirken førte til at alliansen mellom kirken og baglerne ble brutt, og Håkon klarte dermed å få støtte i hele landet. Baglerne ble nærmest oppløst gjennom resten av hans regjeringstid.
Om han klarte å forlike seg med kirken var det ikke like lett med stemora Margrete Eriksdotter. Sagaen legger all skyld for det spente forholdet mellom de to på henne, og det skal ha oppstått mistanker om at hun hadde forgiftet ham da han ble sjuk jula 1203. Hun forsøkte å bære jernbyrd, og da dette mislyktes klarte hun såvidt å rømme til Sverige med livet i behold. Håkon døde av denne sjukdommen den 1. januar 1204. Han ble gravlagt i Kristkirken i Bergen rett ovenfor av sin far. Hans død vakte sorg, og på Island ga de ham tilnavnet «harmdaude», som betyr «sørgelig død».
Da Håkon døde hadde han ingen direkte arving, og birkebeinerne hyllet derfor hans nevø Guttorm Sigurdsson som konge. Han døde kort tid senere, og ble etterfulgt av Inge II Bårdsson. Det få visste om var at Håkons frille Inga fra Varteig fødte sønnen Håkon Håkonsson i skjul, og oppdro ham uten at noen visste han egentlige identitet. Håkon Håkonssons saga legger stor vekt på dette hemmeligholdet i sagaens første kapitler, for her ligger grunnlaget for at Håkon Sverressons sønn i 1217 kunne få kongsnavn. Mye av det Håkon Sverresson oppnådde i løpet av sin korte regjeringstid ble ugjort da ny strid igjen brøt ut etter hans død. Først med sønnen Håkon Håkonsson ble det slutt for borgerkrigene.
Kilder
- Håkon 3 Sverresson] i Norsk biografisk leksikon
- Sverres saga
- Håkon Håkonssons saga