Håkon V Magnusson
| Håkon V Magnusson | |
|---|---|
| Personalia | |
| Tittel: | Konge av Norge |
| Regjeringstid: | 1. november 1299–8. mai 1319 |
| Fødselsnavn: | Håkon Magnusson |
| Fødselsdato: | 1270 |
| Bortgang: | 8. mai 1319 |
| Dødssted: | Tunsberghus |
| Foreldre: | Magnus Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter |
| Ektefelle(r): | Eufemia av Rügen |
| Barn: | Agnes Ingebjørg |
Håkon V Magnusson (født 1270, død 8. mai 1319) var Norges konge fra 1299 til sin død. Før dette var han fra 1284 hertug over Oslo, Oplandene, Færøyene, Ryfylke og Hjaltland. Han etterlot seg tre store festninger: Akershus, Vardøhus og Båhus. Han regnes også som den som gjorde Oslo til landets hovedstad.
Håkon var den yngste av Magnus Lagabøte og Ingeborg Eriksdatters to sønner. Håkon ble i 1273, bare tre år gammel utnevnt til hertug[1]. Hans eldre bror Eirik, ble konge i 1280, og fire år senere fikk den da fjorten år gamle Håkon uinnskrenket råderett over sitt hertugdømme slik at riket i realiteten ble delt mellom de to brødrene. 1. november 1299 ble han konge. Han fortsatte å ha sete i Oslo, som dermed begynte å ta over som hovedstad etter Bjørgvin. I 1314 ga han rikets segl til prosten i Mariakirken, og med dette hadde hovedstaden offisielt blitt flyttet.
Han var gift med Eufemia av Rügen. De fikk ett barn, Ingebjørg, født i 1301. Håkon hadde også en eldre datter, Agnes, som var født utenfor ekteskap i 1290. Hun ble gift med lendmannen Havtore Jonsson av Sudrheim, og deres sønner Jon og Sigurd spilte senere en viktig rolle i norsk politikk.
Håkon hadde sete i Oslo, og gjennomførte store prosjekter der i løpet av sin tid som hertug og konge. Han inviterte fransiskanerordenen som etablerte et kloster og dermed utvidet byen sørøst for Alna, og han bygget Akershus festning for å forsvare byen.
Da Håkon døde på Tunsberghus den 8. mai 1319 døde Sverre-ætten ut på mannssiden. Hans etterfølger ble Magnus VII Eriksson, som var sønn av Håkons datter Ingebjørg og hennes mann Erik Magnusson. Kongen ble gravlagt i Mariakirken. I 1982 ble levningene flyttet til Det kongelige mausoleum på Akershus festning.
Helgen
Etter sin død fikk Håkon ry om hellighet. Bakgrunnen var blant annet at han var opptatt av at folk skulle behandles rettferdig, at han i sin livsførsel var nøktern og at han gjorde mye for pilegrimer. Hans kult ble formelt godkjent av pave Leo X i 1520. Da reformasjonen kom i 1537 hadde hans kult ikke fått like godt fotfeste som kulten til andre norske helgener, og det ble glemt at han hadde blitt æret på denne måten. I senere år har han blitt «gjenoppdaget» av Den katolske kirke, og han har blitt tatt med i liturgiske bønner under katolske messer i Akershus slottskirke.
Referanser
Litteratur
- «Håkon V» på Wikipedia på bokmål og riksmål
- «Katolsk høymesse i Akershus slottskirke søndag den 29. august» på Den katolske kirkes hjemmeside
| Forgjenger: Eirik Magnusson |
Konge av Norge |
Etterfølger: Magnus VII Eriksson |