Håkon av Nidaros
Håkon var erkebiskop av Nidaros i 1267, og døde samme år. Ingenting er kjent om hans opphav.
Han var skolemester og medlem ved domkapitlet ved Hallvardskatedralen i Oslo fram til han i 1248 etterfulgte Torkell som biskop av Oslo. Han tilførte i sin tid i Oslo domkapittelet betydlig jordegods. Et gavebrev fra 1264[1] viser at jan ga flere store eiendommer, mot at de skulle lese sjelemesser for hans mor, og for biskopen selv etter hans død, og dele ut mat til tretti fattige og gaver til kirkene på biskopens dødsdag[2]. Han grunnla sannsynligvis Laurentiuskirken og et hospital i Oslo.
I 1263 døde erkebiskop Einar Smjørbak av Nidaros. Kannikene foreslo abbeden for Tautra kloster, Birger, som ny erkebiskop. Magnus Lagabøte fulgte ikke denne oppfordringen. Ifølge sagaen hadde de to ikke en god tone seg imellom. Det ble i stedet oppnevnt et utvalg på fire klosterledere som skulle peke ut Einars etterfølger. De landet på biskop Håkon av Oslo, og kongen godtok dette. Kong Magnus og biskop Håkon ser ut til å ha kommet godt over ens. Da Magnus blivende hustru Ingeborg skulle hentes fra Danmark var Håkon sentral i delegasjonen som reiste sørover. Det oppsto mange forviklinger, og ifølge Håkon Håkonssons saga var biskopen sentral i å løse problemene. Det skal ha vært etter Håkons råd at Magnus ble kronet i forbindelse med bryllupet.
Håkon fikk bare noen få måneder på erkesetet før han døde. Selve opphøyelse til erkebiskop gikk raskt, ettersom han allerede var bispeviet. En katolsk erkebiskop skal iføres et pallium, et verdighetstegn, noe som helst skal gjøres i Roma. I dette tilfellet fikk biskopene av Bergen og Stavanger fullmakt fra paven til å iføre Håkon palliet og avkreve eden[3]. Innsettelsen fant sted i Nidarosdomen den 14. april 1267. Få handlinger er kjent fra hans tid som erkebiskop, ut over at han ved sin egen innsettelse viet to islandske biskoper, og at han bare to dager før sin død den 18. august 1267 ga domkapittelet inntektene av fylkeskirken på Haug i Verdal.
Håkon etterlot seg en sønn, Tore Håkonsson, som er nevnt fra 1271 til 1317. Han gikk også under navnet Tore Biskopsson, og ble mot slutten av 1200-tallet baron og kansler. Tore bodde på Lekum i Eidsberg. Edvard Bull d.e. mente at Håkon antagelig var gift, ettersom Tores høye stilling tyder på at han var født i ekteskap. I så fall var Håkon den siste gifte katolske biskopen i Norge. Men det er også fullt mulig at Tore var født utenfor ekteskap, og at man så bort fra dette på grunn av hans noe spesielle opphav.
Referanser
Kilder
- Håkon i Norsk biografisk leksikon
- Katolske biskoper i Norge før reformasjonen på Den katolske kirkes hjemmeside
- Berggrav, Eivind: «Oslos bisperekke» i Oslo bispedømme 900 år, Universitetsforlaget 1974
| Forgjenger: Torkell |
Biskop av Oslo |
Etterfølger: Andres |
| Forgjenger: Einar Smjørbak |
Erkebiskop av Nidaros (april 1267–august 1267)
|
Etterfølger: Jon Raude |