Haavald Schjerven

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Håvald Schjerven»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra Nationen 12. mars 1959.
Gravminnet på Hunn gravlund på Gjøvik.

Haavald Schjerven (født 13. mars 1899 i Lardal, død 29. januar 1960) var ingeniør og høyrepolitiker. Han er kjent både som byggeleder for flere kraftverk, som disponent for Vardal Pappfabrikk 1928–1949 og som kortvarig investor i Hunton Bruk.

Han var sønn av gårdbrukerparet Ole Schjerven (1846–1916) og Anne Sofie f. Thisted (1857–1935); slekta hadde lange røtter i Lardal. Han var også yngre bror av stortingsmann i fem perioder, Nils Jacob Schjerven.

Etter middelskole i Holmestrand tok Håvald Schjerven eksamen artium ved Ragna Nielsens skole i 1909. Deretter fulgte teknisk skole i Bergen 1911 og teknisk høyskole i München 1913. Ansettelse på ulike kontorer fulgte, først i Bergen og deretter Kincks Vandbyggingskontor i hovedstaden. Han jobbet med Osfallet og Sønsterudfossen i Hedmark og var med på å bygge et vannverk på Trandum, før han dro til Vestlandet som byggeleder ved kraftverk. Først ute var et kraftverk i Høyanger.

I februar 1916 i Bergen giftet han seg med Aslaug Schieldrop (1894–1992). De fikk tre sønner og en datter mellom 1918 og 1923—Ole Jacob, Kirsten, Kåre og Håvald, alle født i Hosanger. Her bodde familien mens Håvald var byggeleder for Herlandsfoss kraftverk i hele ti år, og Schjerven satt også i Hosanger formannskap.

I 1926 kom han til Vardal kommune som byggeleder ved Toten Cellulosefabrikk. Familien bosatte seg på Breiskallen. I 1928 ble Schjerven disponent og eier av Vardal Pappfabrikk, noe han var fram til 1949.

Schjerven var også interessent i Hunton Bruk litt lenger ned i vassdraget. Her hadde det vært store økonomiske problemer i 1920- og 1930-årene, og tross kommunal motkunjukturpolitikk ble driften nærmest gitt opp i 1932. Schjerven meldte seg med interesse for wallboardproduksjon på bruket. Drift kom i gang i mai 1933, og både før og etter strakk kommunen såvel som private og statlige seg langt økonomisk. «I 1938 ble imidlertid fabrikken hjemsøkt av en storbrann som ødela alle de nyeste maskinene, la platefabrikken i ruiner og voldte skader for bort imot en million kroner. Brannkatastrofen kullkastet alle planer og beregninger og skapte ny arbeidsløshet», forteller Gjøviks historie.

Fra 1941 til 1945 var Schjerven tilbake til kraftanlegg som byggeleder ved Tyin kraftverk. Etter krigen jobbet han i Tromsø med gjenreisingen i Nord-Norge. Fra 1949 til 1955 var han byggeleder for fjellanlegget til Raufoss Ammunisjonsfabrikk. I denne perioden var han også leder i Oppland Høyre, fra 1950 til 1958. Schjerven ble frimurer allerede i Bergen, og var i 1926 med på å stifte frimurerlosje i Gjøvik.

Han døde 70 år gammel og er begravet med kona og den eldste sønnen på Hunn gravlund.

Kilder

Eksterne lenker